Hopp til innhold

Ellen Anette (16) velger realfag etter spennende samarbeid med franske realfagelever

Videregående elever fra Kautokeino hadde et lærerikt og inspirerende møte med franske ungdommer.

Elever fra Kautokeino inne i Cité de l'Espace i Toulouse.

ROMFARERE: Elever fra Kautokeino prøver seg som astronauter i Cité de l'Espace i Toulouse. Cité de l'Espace lar besøkende oppdage fullskala replika av Ariane 5 raketten (53 meter høy), Sojus romfartøy og ERS jordobservasjonssatellitt. Du kan også besøke en ingeniørmodell av Mir-romstasjonen med alt utstyret.

Foto: Elena Avdeeva / Privat

– Toulouse-turen og arbeidet med forskningsprosjektet har gitt meg mersmak. Jeg har allerede bestemt meg for studere realfag fra høsten av.

Det sier Ellen Anette Gaup til NRK. Hun går i første klasse (Vg1) ved Samisk videregående og reindriftsskole i Kautokeino.

Sammen med andre elever fra Kautokeino og Toulouse i Frankrike har hun vært med i et flere måneders forskningsprosjekt. Samarbeidet foregikk via internett.

– Jeg var med i en gruppe som forsket på om det er riktig at nordlyset lager lyder. Forskningen ble gjort gjennom intervjuer med folk i Kautokeino og litteraturstudier, forklarer Gaup.

Konklusjonen til gruppa er at geomagnetiske stormer gjør at det oppstår spesielle lyder.

Valentine Dinculescu og Ellen Anette Olesdatter Gaup

KNYTTER VENNSKAPSBÅND: Valentine Dinculescu (t.v.) sammen med Ellen Anette Olesdatter Gaup.

Foto: Privat

Aurora-prosjektet

19 elever fra Kautokeino er med i et prosjekt som kalles Aurora. 17 av dem reiste til Toulouse.

Prosjektet startet som et realfaglig samarbeid mellom Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Bellevue videregående skole i Toulouse.

Aurora-prosjektet er et vitenskapelig prosjekt rundt fysikken til jordens atmosfære og nordlyset. Det er også et kulturelt oppdagelsesprosjekt.

Katarina Axelsson

Fysikklærer Katarina Axelsson.

Foto: Privat

Kautokeino-elevene var nylig på en ukes besøk i Toulouse.

– Veldig spennende og lærerikt. Elevene i Toulouse har ikke nordlys, som vi har her oppe i nord. De syns det er spennende å høre hva vi har å fortelle. De vil gjerne komme til Kautokeino, sier Gaup.

Lærerne håper at prosjektet vil stimulere elevene i fremtidige karrierevalg.

– Kanskje noen av elevene kan bli fremtidige forskere, håper fysikklærer Katarina Axelsson. Hun har det overordnede ansvaret for prosjektet i Kautokeino.

Ble kontaktet av Toulouse

Toulouse ligger i Sør-Frankrike i regionen Oksitania. Den franske skolen har blant annet undervisning i vitenskap og teknologi for ledelse.

Det var Toulouse som tok initiativet til prosjektet og etter hvert kom i kontakt med oss. Vi har gjennomført prosjektet en gang før, i 2019. Elevene hadde selv samlet penger til prosjektet og fikk støtte fra skolen, opplyser Axelsson.

Da kom elevene fra Toulouse til Kautokeino og feiret samenes nasjonaldag. Vi reiste til Toulouse litt før påske samme år.

Elena Avdeeva

Naturfaglærer Elena Avdeeva.

Foto: Privat

Denne gangen finansieres prosjektet av midler fra Erasmus+ for å gjennomføre et realfaglig og kulturelt prosjekt.

Da vi startet den andre prosjektrunden var vi tre skoler. En skole i Kiruna var da med i prosjektet, forteller lærer Elena Avdeeva.

Pandemien førte til mange utsettelser og usikkerhet. Derfor valgte den svenske skolen å trekke seg.

Lærer om hverandres kultur

Den faglige delen av prosjektet har fokus på nordlys og atmosfærefysikk.

De franske elevene har blant annet konstruert og sendt opp en værballong, som de viste til oss under besøket i Toulouse, sier Avdeeva.

Elevene får også utfordre seg ved å måtte kommunisere på Engelsk under oppholdet og å lære seg litt fransk.

Elever fra Kautokeino i Toulouse

SOMMERLIG: Elever fra Kautokeino koser seg i en park like ved Bellevue videregående skole i Toulouse. – Det beste ved hele turen var å få oppleve sommerlige temperaturer, sier Ellen Anette Gaup.

Foto: Privat

Den kulturelle delen av prosjektet gikk ut på at elevene skulle få lære om og oppleve hverandres kultur.

Dette skjedde blant annet ved at de samiske elevene bodde hjemme hos familiene til de franske elevene under oppholdet i Toulouse.

– Jeg har lært mye fysikk og praktisk anvendelse av faget. Min drøm er å bli flypilot. Da er kunnskaper i fysikkfaget viktig. Der kreves det at du tar avgjørelser og finner informasjon, forklarer Ole-Christer Hætta (Vg3).

Om alt går etter planen skal de franske elevene komme på gjenvisitt til Kautokeino senere i år.

Utsikt fra Pyreneene

FLOTT UTSIKT: Ole-Christer Hætta på utsiktspunktet Pic du Midi i Pyreneene.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Eanetlohku háliidivččii máttasámegiel nama Innlandet fylkkagildii

    Eanetlohku Innlandet fylkkagieldda fylkkalávdegotti politihkkáriin leat miehtemielas máttasámegiel nammii Sisdajve fylkkagieldda bálddalas namman.

    Dan čuvge Innlandet fylkkagieldda neahttasiiddustis.

    Ášši gieđahallo loahpalaččat fylkkadikki čoahkkimis dán mánu gaskkamuttos.

    Nammaárvalus lea sáddejuvvon gulaskuddamiidda geassemánus. Njeallje gulaskuddanevttohusa bohte:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkkagielddas ja Sámedikkis leat guokte ovttasbargosoahpamuša: váldosoahpamuš ja sierra soahpamuš kulturmuitogáhttemis.

    – Innlandet lea sámi fylka. Sámit leat min eamiálbmot. Sámedikki soahpamuša bokte lea fylkkagielda geatnegahtton ovddidit sámegiela, dadjá Mona Cicilie Stormoen (Bb).

    Les på norsk

    Produksjon av nye vegskilt for Innlandet fylke
  • Flertall for sørsamisk navn på Innlandet

    Flertallet av politikerne i fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune er positive til det sørsamiske navnet Sisdajve på Innlandet.

    Det opplyser Innlandet fylkeskommune på sin nettside.

    Saken skal endelig behandles i fylkestingsmøtet i midten av desember.

    Forslaget til navn ble sendt ut på høring i juni. Det kom inn fire høringsforslag, og alle støtter de framlagte forslagene, som er:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkeskommune og Sametinget har to samarbeidsavtaler: en overordnet avtale og en egen avtale om kulturminnevern.

    – Innlandet er et samisk fylke. Samene er urfolket vårt. Gjennom avtalen med Sametinget har fylkeskommunen forpliktet seg til å fremme samisk språk, sa Mona Cicilie Stormoen (Ap).

    Loga sámegillii

    Innlandet fylkeskommune
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Cuiggodit doaibmaplána veahkaváldima vuostá

    – Ii leat doarvái konkrehta, dadjá sihke opposišuvnna Vibeke Larsen (Nordkalottfolket) ja Ronny Wilhelmsen (Bargiid Bellodat).

    Bealli sámi nissoniin leat vásihan veahkaválddálašvuođa. Dat boahtá ovdan Saminor 2 dutkamis.

    Dál Sámediggi Norggas lea mearridan mo áigot eastadit veahkaválddálašvuođa boahtte guokte jagi.

    Otne mearriduvvoi makkár doaimmaid Sámediggi áigu dahkat ovddosguvlui ahte buoridit dili dáidda geat leat vásihan ja vásihit veahkaválddálašvuođa.

    Ráđđeláhttu Juhána Biera Biret Márjá čilge ná:

    – Das leat olles logi čuoggá, dan min doaibmaplánas. Dat sisttisdoallá visot diekkár movt galgá dustet iešguđet hástalusaid dan veahkaváldimis, dadjá son.

    Vaikko buot áirasat Sámedikkis leat ovtta oaivilis ahte veahkaválddálašvuođa ferte hehttet, de šattai gárra digáštallan go Sámediggi mearridii maid doaimmaid bidjala johtui.

    Opposišuvdnaáirasat Vibeke Larsen ja Ronny Wilhelmsen eaba lean duđavačča mearrádusain:

    – Mu mielas plánas ledje dievva ieščilgejeaddji áššit, ja unnán konkrehta doaimmat, dadjá Larsen (Nkf).

    – Min mielas ii lean doarvái konkrehta. Mat čužžot das eai sáhte mihttiduvvot, eai leat áigemearit goas diŋggat galget leat dáhkkon. Jus geahčat mo doaibmaplána galgá leat, de ii leat nie, dadjá Wilhelmsen NRK:ii.

    Eanetlogu bealis NSR áirras Maren Benedicte Nystad muitala ahte sii leat lasihan čuoggáid doaibmaplánii.

    – Mii leat earet eará bidjan olu fuomášumi dan easttadanbargui. Ahte ferte álgit árrat mánáid ja nuoraiguin. Mii leat maid bidjan fuomášumi ahte mii darbbašit eanet rabasvuođa, oainnat go dat sáhttá dan stigma, dan ášši birra, dahje daid tabuaid leat mielde eastadeamin vai soitát eambosat ožžot veahki, dadjá Nystad (NSR).

    Muhto Wilhelmsen oaivvilda ahte eanetlohku eai váldde vuhtii árvalusaid eará bellodagain.

    – In sáhte eará go šállošit go eai guldal opposišuvnna vai eanetlogu fitnet máŋga dehálaš áššiin sámi servodahkii. Nu go mun oainnán, de sii leat kompromissakeahtes eanetlogus eambo ja eambo áššiin maid dušše háliida vuojihit, dadjá Bargiidbellodaga joavkojođiheaddji.

    – Dat lea dieđusge nu ahte mii leat Sámediggeráđis ovttasráđi hálddahusain bargan dáinna plánain hui guhkká ja hui duođalaččat. Ja dat lea dieđus munnje hui ártet gullat de dan ahte dát plána ii leat buorre. Dieđusge olbmuin iešguđet oaivilat, vástida sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá.

    Ronny Wilhelmsen
    Foto: Jørn Østby / NRK