Hopp til innhold

Ellen Anette (16) velger realfag etter spennende samarbeid med franske realfagelever

Videregående elever fra Kautokeino hadde et lærerikt og inspirerende møte med franske ungdommer.

Elever fra Kautokeino inne i Cité de l'Espace i Toulouse.

ROMFARERE: Elever fra Kautokeino prøver seg som astronauter i Cité de l'Espace i Toulouse. Cité de l'Espace lar besøkende oppdage fullskala replika av Ariane 5 raketten (53 meter høy), Sojus romfartøy og ERS jordobservasjonssatellitt. Du kan også besøke en ingeniørmodell av Mir-romstasjonen med alt utstyret.

Foto: Elena Avdeeva / Privat

– Toulouse-turen og arbeidet med forskningsprosjektet har gitt meg mersmak. Jeg har allerede bestemt meg for studere realfag fra høsten av.

Det sier Ellen Anette Gaup til NRK. Hun går i første klasse (Vg1) ved Samisk videregående og reindriftsskole i Kautokeino.

Sammen med andre elever fra Kautokeino og Toulouse i Frankrike har hun vært med i et flere måneders forskningsprosjekt. Samarbeidet foregikk via internett.

– Jeg var med i en gruppe som forsket på om det er riktig at nordlyset lager lyder. Forskningen ble gjort gjennom intervjuer med folk i Kautokeino og litteraturstudier, forklarer Gaup.

Konklusjonen til gruppa er at geomagnetiske stormer gjør at det oppstår spesielle lyder.

Valentine Dinculescu og Ellen Anette Olesdatter Gaup

KNYTTER VENNSKAPSBÅND: Valentine Dinculescu (t.v.) sammen med Ellen Anette Olesdatter Gaup.

Foto: Privat

Aurora-prosjektet

19 elever fra Kautokeino er med i et prosjekt som kalles Aurora. 17 av dem reiste til Toulouse.

Prosjektet startet som et realfaglig samarbeid mellom Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Bellevue videregående skole i Toulouse.

Aurora-prosjektet er et vitenskapelig prosjekt rundt fysikken til jordens atmosfære og nordlyset. Det er også et kulturelt oppdagelsesprosjekt.

Katarina Axelsson

Fysikklærer Katarina Axelsson.

Foto: Privat

Kautokeino-elevene var nylig på en ukes besøk i Toulouse.

– Veldig spennende og lærerikt. Elevene i Toulouse har ikke nordlys, som vi har her oppe i nord. De syns det er spennende å høre hva vi har å fortelle. De vil gjerne komme til Kautokeino, sier Gaup.

Lærerne håper at prosjektet vil stimulere elevene i fremtidige karrierevalg.

– Kanskje noen av elevene kan bli fremtidige forskere, håper fysikklærer Katarina Axelsson. Hun har det overordnede ansvaret for prosjektet i Kautokeino.

Ble kontaktet av Toulouse

Toulouse ligger i Sør-Frankrike i regionen Oksitania. Den franske skolen har blant annet undervisning i vitenskap og teknologi for ledelse.

Det var Toulouse som tok initiativet til prosjektet og etter hvert kom i kontakt med oss. Vi har gjennomført prosjektet en gang før, i 2019. Elevene hadde selv samlet penger til prosjektet og fikk støtte fra skolen, opplyser Axelsson.

Da kom elevene fra Toulouse til Kautokeino og feiret samenes nasjonaldag. Vi reiste til Toulouse litt før påske samme år.

Elena Avdeeva

Naturfaglærer Elena Avdeeva.

Foto: Privat

Denne gangen finansieres prosjektet av midler fra Erasmus+ for å gjennomføre et realfaglig og kulturelt prosjekt.

Da vi startet den andre prosjektrunden var vi tre skoler. En skole i Kiruna var da med i prosjektet, forteller lærer Elena Avdeeva.

Pandemien førte til mange utsettelser og usikkerhet. Derfor valgte den svenske skolen å trekke seg.

Lærer om hverandres kultur

Den faglige delen av prosjektet har fokus på nordlys og atmosfærefysikk.

De franske elevene har blant annet konstruert og sendt opp en værballong, som de viste til oss under besøket i Toulouse, sier Avdeeva.

Elevene får også utfordre seg ved å måtte kommunisere på Engelsk under oppholdet og å lære seg litt fransk.

Elever fra Kautokeino i Toulouse

SOMMERLIG: Elever fra Kautokeino koser seg i en park like ved Bellevue videregående skole i Toulouse. – Det beste ved hele turen var å få oppleve sommerlige temperaturer, sier Ellen Anette Gaup.

Foto: Privat

Den kulturelle delen av prosjektet gikk ut på at elevene skulle få lære om og oppleve hverandres kultur.

Dette skjedde blant annet ved at de samiske elevene bodde hjemme hos familiene til de franske elevene under oppholdet i Toulouse.

– Jeg har lært mye fysikk og praktisk anvendelse av faget. Min drøm er å bli flypilot. Da er kunnskaper i fysikkfaget viktig. Der kreves det at du tar avgjørelser og finner informasjon, forklarer Ole-Christer Hætta (Vg3).

Om alt går etter planen skal de franske elevene komme på gjenvisitt til Kautokeino senere i år.

Utsikt fra Pyreneene

FLOTT UTSIKT: Ole-Christer Hætta på utsiktspunktet Pic du Midi i Pyreneene.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole