Hopp til innhold

Seks av ti samiske kommuner havner på bunn i ny kåring

Forbrukerrådet har rangert alle landets kommuner i ny test. Samiske kommuner havner i bunnsjiktet.

Kommunetesten - Forbrukerrådet

Forbrukerrådet tester hvordan kommunene møter sine egne innbyggere, og har i dag publisert resultatene på sine nettsider.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Forbrukerrådet har testet service, tilgjengelighet og kvalitet på informasjonen i samtlige kommuner i landet.

Jarle Oppedal, kommunikasjonsjef i Forbrukerrådet

Jarle Oppedal, leder fakta og analyse i Forbrukerrådet, viser til at små kommuner kommer dårligst ut.

Foto: cf-wesenberg

Hele seks av ti kommuner i samisk språkforvaltningsområde havner i den dårligste kategorien – Bunn 20%.

– Hva er årsaken til at kommuner i samisk språkforvaltningsområde kommer så dårlig ut i denne testen?

– Det har vi ikke svaret på, vi kan bare konstatere at resultatet er slik. Men kjennetegnet er at små kommuner gjør det dårligere enn de større. Det er nok spørsmål om struktur, vilje og fokus på å gi god informasjon og service, forklarer Jarle Oppedal, leder fakta og analyse i Forbrukerrådet.

Vil forbedre seg

Kent Valio

Rådmannen i Kautokeino tar resultatene på alvor.

Foto: Dan Robert Larsen

Kautokeino havner som åttende dårligste kommune i hele landet. Det tar rådmannen på alvor.

– Vi skal se nærmere på de enkelte punktene i undersøkelsen, hvilke områder vi ikke er gode nok på. Det er veldig nyttig å vite hva som ikke er godt nok, den kunnskapen vil vi bruke til å forbedre oss, sier rådmann Kent Valio.

Rådmannen ønsker å gi best mulig tilbud til innbyggerne, men dårlig økonomi gjør det vanskelig.

– Vi sliter med dårlig økonomi og dette går uten tvil ut over tjenestene. Når vi får orden på økonomien, så vil vi endre fokuset over på dette.

Samisk språkforvaltningsområde

Vil skjerpe kommunene

Hensikten med en slik test er å finne ut hvor flinke kommunene er i møtet med sine innbyggere, forklarer Forbrukerrådet.

– Vi ønsker å skjerpe kommunene slik at de tar seg sammen dersom de kommer dårlig ut i testen, sier Jarle Oppedal, og forklarer fremgangsmåten slik:

– Vi utgir oss for å være innbyggere og henvender oss til kommunene via telefon, e-post og leter etter informasjon på internett. Vi er ute etter informasjon og service. Hvordan vi blir møtt av kommunen.

– Vi har for eksempel ringt kommunene og fortalt at vi har diverse ting som vi ønsker å kaste på en avfallsstasjon og lurer på hva åpningstiden er.

– Det som gir dårlig score er at de ikke besvarer en epost, at vi ikke kommer gjennom via telefon eller at det mangler informasjon på internett. Det kan også være at de svarer feil.

Slik gikk det med de ti kommunene i samisk språkforvaltningsområde:

  • Lavangen – 32. plass
  • Tana – 225. plass
  • Nesseby – 308. plass
  • Snåsa – 328. plass
  • Kåfjord – 394. plass
  • Porsanger – 396. plass
  • Tysfjord – 408. plass
  • Røyrvik – 410. plass
  • Kautokeino – 420. plass
  • Karasjok – 427. plass

Se resultatet fra alle 428 kommuner her

NRK lyktes ikke med å komme i kontakt med verken ordfører, varaordfører eller rådmann i Karasjok kommune for en kommentar i denne saken.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat