Slik skal uretten mot samer repareres

Hvordan skal flere lære samisk?

Alle samer må få lære samisk, i barnehage, skole og i voksenopplæring, krever Sametinget.

• Flere skoler i samisk språkforvaltningsområde ha undervisning på samisk.
• I store byer må de ha egne samiske klasser.
• Samiske barnehager må ha samisktalende ansatte.
• Flere og nye språkkurs må tilbys. 
• Språksentre i alle samiske områder.
• Sametinget må få mer ressurser til å lage mer læremidler.

Sveip videre.

Har rett, men får ikke undervisning

Selv om samiske barn og unge har rett til å lære samisk, så er det vanskelig å få undervisning i og på samisk.

Mange av de rettighetene som samer har etter loven, blir ikke fulgt i praksis. Stortinget må granske hvorfor rettighetene ikke oppfylles.

Sametinget vil også ha et eget samisk språkombud som påser at språk- og opplæringsrettighetene samiske språkbrukere har krav på blir oppfylt.

Samiske pedagoger

I barnehageloven er det ikke tydelig om ansatte i samiske barnehager må kunne samisk.

Sametinget ser behov for å vurdere endringer i barnehageloven slik at barnehageloven synliggjør og tydeliggjør samisk innhold og kravet om samisk språkkompetanse.

Felles læreplan i Sápmi

Sametinget ønsker at felles samiske læreplaner skal utvikles i Norden.

Det vil si at samiske elever i Norge, Finland, Sverige og Russland skal lære det samme på skolen.

Slik vil de styrke samarbeidet over landegrensene om språk, utdanning og læremiddelproduksjon.

Alle må få lære om tapt kultur

Alle samer må få mulighet til å lære om sin tapte kultur der de bor.

Derfor vil Sametinget ha en nasjonal satsing på samisk kultur:

• Samisk håndverk: Flere og nye duodjikurs og duodjiverksteder
• Runebommer og andre gjenstander tilbakeføres til Sápmi
• Samiske symboler må beskyttes mot misbruk
• Egen satsing på kulturminner som dokumenterer samisk tilstedeværelse.

Sveip videre for å se flere tiltak.

Duodji - samisk håndverk og sløyd

Duodjiteknikker har blitt videreført gjennom flere generasjoner.

I dag kan man gå på kurs for å lære seg å sy kofter, veve belter og andre teknikker.

Sametinget ønsker mer penger til kurs og veiledning i duodji, og til flere felles duodjiverksteder.

Dette inkluderer også stipender til tradisjonsbærere og forskning av duodji.

Kulturminner som dokumenterer

Kulturminner dokumentere samisk tilstedeværelse, mener Sametinget.

Mange kulturminner har gått tapt. Derfor er det viktig å dokumentere gjenværende kulturminner, bygninger og historie.

De eldste kulturminnene i Sápmi forvalter fylkeskommunene i dag. Noe Sametinget vil overta ansvaret for.

Várjjat siida i Varanger må settes på Unescos verdensarvliste. Få urfolks kulturmiljø er på verdensarvlista.

Samisk kulturløft

Et samisk kulturløft må til, slik regjeringen har lovet.

Det betyr mer penger til samiske kulturinstitusjoner, organisasjoner og kunst- og kulturmiljø.

Samiske museer må sikres kapasitet og ressurser, som Äʹvv Saaʹmi Muʹzei / Äʹvv skoltesamisk museum.

Mange samiske områder mangler samiske institusjoner. Dette vil Sametinget ha en endring på.

Nasjonale aktører må fremme samisk kunst og kultur.

Bli kjent med samisk kulturarv

Flere må bli kjent med og fremme samisk kulturarv, ved at:

Kulturskoler må tilby samisk innhold og perspektiv, som joik og duodji.

Flere samiske produksjoner og innhold i Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.

Alle offentlige bibliotek bør ha samisk litteratur.

Litteratur på samisk: Kulturrådet bør inkludere litteratur på samisk i innkjøpsordningen for litteratur.

Samisk må ses, høres og brukes

Flere må ta ansvar for at samiske språk ses, høres og brukes på alle samfunnsområder.

Her er noen av tiltakene Sametinget vil ha:

• Myndigheter må skilte mer på de samiske språkene.
• Samiske stedsnavn må brukes av offentlige myndigheter og bli synlige på skilt.
• Samiske etternavn: Endre navneloven for at flere kan ta tilbake opprinnelig etternavn.

Sveip videre for å se flere tiltak.

Samiske stedsnavn - flere må ta ansvar

Myndigheter må bruke samiske stedsnavn, og sørge for at organer og grunneiere kjenner til ansvaret de har etter loven.

Offentlige organer må be om flerspråklige skilt, slik at samiske stedsnavn blir synlige.

I dag er det ikke lov til å skilte på pite- og umesamisk. Stedsnavnslovens forskrift må endres slik at stedsnavn kan synliggjøres.

Flere samiske stedsnavn må samles inn og dokumenteres.

Her må de skilte på samisk

Offentlige myndigheter, Stortinget, departement og andre skal skilte på de samiske språkene.

Sametinget har særlige forventninger til Stortinget.

Samiske skilt skal bidra til at samiske språk ses, høres og brukes på alle samfunnsområder.

Samiske etternavn og andre tiltak

Under fornorskningen endret flere etternavnene sine.

Sametinget krever at navneloven endres slik at flere får retten til å ta tilbake familiens opprinnelige slektsnavn.

Sametinget vil også:

• Sikre tilgang til gode språkteknologiske verktøy
• Bedre støtteordninger for samiskspråklig medie- og litteraturtilbud. Blant annet må innkjøpsordningen til kulturrådet inkludere samiskspråklig litteratur.

Fornorskning skader helse

Her er noen tiltak Sametinget mener vil reparere de menneskelige omkostningene og helse:

• Enkeltpersoner skal kunne søke om erstatning for skader etter fornorskningen. 
• Samisktalende fastlege gjennom fjernkonsultasjonsordning.
• Barnevern: Samiske barn skal ikke bli fornorsket ved omsorgsoverdragelse.
• Tiltak mot samehets
• Forebygge selvmord, rusmisbruk og vold

Sveip videre for å se flere tiltak.

Samisk legetilbud på nett

Mange har ikke tilgang til samiske fastleger i sitt nærområde.

Sametinget mener at det bør opprettes en fjernkonsultasjonsordning med samisktalende leger.

Dette oppdraget vil de gi Sámi klinihkka.

Snakke samisk i kommunen

I få kommuner kan man snakke samisk på skolen, i barnehagen og på helsestasjonen.

Spesielt i møte med helsesektoren er det viktig at samer får bruke eget morsmål.

Samiske pasienters rettigheter oppfylles ikke: Derfor må dette kartlegges.

Spesielt viktig er samiske pasienter rett til et likeverdig helsetilbud, barns rettigheter i møte med barnevernet og samiske volds- og overgrepsutsatte.

Psykisk uhelse, selvmord, vold

I dag mangler samisk beredskapsløsning for akutt, psykososialstøtte for voksne. Det finnes kun for barn.

Sametinget vil gi Sámi klinihkka og SANKS mulighet til å styrke arbeidet med forebygging av psykisk uhelse, selvmord og rusmisbruk.

Samer opplever vold i mye større grad enn ikke-samer. Sametinget vil ha tiltak som sikrer at samer blir beskyttet mot psykisk, fysisk og seksuell vold.

Samer med funksjonsnedsettelse

Sannhets- og forsoningskommisjonen har ikke gransket samer med funksjonsnedsettelse.

Sametinget ber om egen granskning avsamer med funksjonsnedsettelse som ble sendt til spesialskoler, og ble hardt rammet av fornorskningen.

Det trengs mer kunnskap om hvordan samer med nedsatt funksjonsnedsettelse opplever bl.a. diskriminering og utfordringer med å tilgang til eget språk og kultur.

Store skader på samiske næringer

Slik skal samiske næringer berges:

Fiskeri: Sjøsamisk satsing for å berge siste rest av sjøsamisk kultur. Spesielt sikre fiskerinæringen. 

Reindrift: Arealtapet må begrenses, og vindkraftutbygging må ta hensyn til reindrifta. Sametinget vil helst forvalte reindrifta.

Nye samiske næringer: Mer penger til å utvikle nye næringer

Flere må få bruke motoriserte kjøretøy i utmarka.

Sveip videre.

Rett til motorferdsel

Sametinget vil at utmarksbrukere skal få rett til å bruke motoriserte kjøretøy slik som reindrifta.

Samisk befolkningen i kyst- og innland har mistet retten til motorisert ferdsel i forbindelse med utmarkshøsting, uttaler Sametinget.

Loven må endres slik at også utmarksbrukere har tillatelse til å bruke motoriserte kjøretøy, vedtok Sametinget i en merknad til sannhets- og forsoningssaken.

Press på arealer

Kommisjonen foreslår en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og betydning for samisk kultur.

Også andre samiske næringer må få en slik gjennomgang, krever Sametinget.

Slik som laksefiske i Tanavassdraget, sjøsamisk fiske, jordbruk og utmarksbruk.

I tillegg vil Sametinget ha færre rovdyr. Rovdyrpolitikken må påføre minst mulig tap for de samiske beitenæringene, uttaler Sametinget.

Berge siste rest av sjøsamisk kultur

Sjøsamer har livnært seg gjennom fiske, fangst og jordbruk.

Sametinget vil ha en særskilt satsing i sjøsamiske områder, for å berge siste rest av sjøsamisk kultur. I tillegg må fiskerinæringen i samiske områder sikres for framtida. 

Sjøsamenes rett til fiske bør sikres bedre i regelverket enn hva som er tilfellet i dag.

Befolkning i det samiske området må få lovfesta rett til de marine ressursene.

Samisk forvaltning av reindrifta

I dag forvalter Statsforvalteren reindrifta i Norge.

Sametinget har liten innflytelse over reindrifta og vil helst overta forvaltninga.

Konkret sier de: Av hensyn til folkerettens prinsipper om selvbestemmelse er det mest nærliggende at forvaltningsansvaret for reindriften er tilknyttet Sametinget.

Ved gjennomgang av reindriftsloven vil Sametinget kreve betydelig større innflytelse over reindrifta.

Utenfor Finnmark

Sametinget krever kartlegging av eiendoms- og bruksrettigheter i områdene utenfor Finnmark.

Dette må omfatte retten til reinbeite utenfor dagens reinbeitedistrikt og nasjonale minoriteters bruksrettigheter etter hevd og alders tids bruk.

Det er uholdbart at regjeringer har lagt lovforslagene i skuffen og Sametinget mener sendrektigheten nærmer seg brudd på samenes rettigheter og menneskerettigheter.