Hopp til innhold

Ble tilbudt spansk i stedenfor nordsamisk

Inger Marit Eira Åhren reagerer på at hennes eldste sønn ikke fikk tilbud om nordsamisk når han begynte på Snåsa ungdomskole i høst. Skolen manglet ressurser i samisk, og tilbydde gutten spansk istedenfor.

Inger Marit Eira Åhren
Foto: Liv Inger Somby

Inger Marit Eira Åhren reagerer på at hennes eldste sønn ikke fikk tilbud om nordsamisk når han begynte på ungdomsskolen i høst. Gutten har lest både sør og nordsamisk i barneskolen i syv år, men når han begynte i åttende klasse ved Snåsa ungdomsskole i høst så skulle dette tilbudet opphøre.

Ble tilbudt Spansk istedenfor nordsamisk

Gutten vil jo gjerne fortsette med nordsamisk, men Snåsa kommune hadde ikke resurser til dette. Det de derimot hadde ressurser til, og som de tilbydde gutten, var å lære seg spansk.

– Jeg synes det er veldig merkelig sier moren. Jeg tror nok han hadde kunnet lære seg Spansk, men hva skal han bruke Spansk til når han allerede kan et språk som er hjemmespråket, og som han gjerne vil lære seg enda bedre å både skrive og lese.

Har bruk tretten år på å lære seg samisk

Årlig bruker staten store midler på å få flere folk til å lære seg samisk. Da synes Inger Marit at det er ekstra beklagelig at hennes barn som har fått grunnlaget hjemme og har lært seg nordsamisk, plutselig mister videre undervisning:

– Det stopper opp fordi kommunen ikke har penger nok til å gi tilbud slik at gutten kan lære seg enda bedre å skrive og lese det språket vi har bruk tretten år på å lære han.

Snåsa kommune

Snåsa kommune ble i 2008 innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk.

Foto: NRK

Frykter han ikke skal få vitnemål.

Moren frykter at alle årene med nordsamisk ikke skal være noe verdt da hun er redd for at gutten ikke skal få vitnemål i nordsamisk. Det vil jo gå utover hans videre utdanning hvis han ikke får vitnemål på at han har lest språket.

- Dette betyr at han ikke får eksamen i nordsamisk og han får ikke et vitnemål på han behersker et samisk språk fult ut.

Hun tenker vider at i et samisk samfunn så har man behov for flere mennesker som behersker flere samiske språk, nettopp fordi man løfter statusen i språkarbeidet. Her er det snakk om å sette statusen på et språk og hun føler Snåsa kommune degraderer nordsamisk.

Kommunen har snudd

Snåsa får 1,7 millioner i året i tospråklighets midler fra sametinget og ved Snåsa ungdom skole er det to elever som vil fortsette med nordsamisk. Nå har imidlertid Snåsa kommune snudd i denne saken.

Rådgiver oppvekst, Monica Lundheim (bilde mangler) sier de har funnet midler slik at begge elevene ved skolen skal få fortsette med dette.

– Det samiske Språksenteret har gitt beskjed at igjennom tospråklighetsmidlene finnes det penger for å finansiere nordsamisk, så dit er det allerede sendt søknad og begge elevene får fortsette med dette.

– Samtidig ser vi på hva som trenges av ting for å legge til rette for de barna som er trespråklig, slik at de skal få et annet tilbud en språklig fordypning. Slik at det er et andre språk dem får i tillegg, sier Lundheim til NRK.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK