Hopp til innhold

Samisk oversettelse i det blå

Flertall på Sametinget for å foreslå samisk oversettelse av Grunnloven, men det blir vanskelig å få gehør for dette på Stortinget.

Grunnloven er digitalt tilgjengelig

Grunnloven er nå også digitalt tilgjengelig. Spørsmålet er om loven noen gang blir å finne på samisk.

Foto: Malin Sveinsdotter Lystad / NRK

– De enkelte partiene på Stortinget vil selvfølgelig ta en selvstendig vurdering av et eventuelt forslag fra Sametinget, men når vi nå har sett hvor vanskelig det er å bare få loven oversatt til nynorsk, så skulle man jo tro at det blir enda verre å få den oversatt til samisk, sier Kenneth Svendsen (Frp)

Svendsen, som er andre nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, var den eneste i komiteen som torsdag hadde anledning til å møte Sametinget til konsultasjon om endringer i Grunnloven.

LES OGSÅ: Språket i Grunnloven forblir gammelt

Vet det blir vanskelig

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo mener det vil være en stor anerkjennelse av det samiske språket dersom Grunnloven oversettes til samisk.

Foto: NSR

På tross av signalene fra Stortinget vil det bli fremmet et formelt forslag om samisk oversettelse av Grunnloven under førstkommende plenumsmøte, opplyser sametingspresident Aili Keskitalo.

– Vi ønsker på sikt at Grunnloven skal vedtas også i samisk språkdrakt og slik jeg har oppfattet det er det ganske stor enighet på Sametinget om at det ville være naturlig at Grunnloven også oversettes til samisk, sier Keskitalo.

På konsultasjonsmøtet som hun hadde med stortingskomiteen, hadde hun også med seg Arbeiderpartiets parlamentariske leder på Sametinget, Vibeke Larsen.

– Det er viktig å synliggjøre at det er et ganske stort flertall på Sametinget for å starte arbeidet for å få Grunnloven vedtatt også på samisk, sier Keskitalo.

Muligens ingen endringer

Stortinget har nå følgende alternativer i forbindelse med saken om endring av språket i Grunnloven:


•Graver-utvalgets. Et utvalg ledet av jusprofessor Hans Petter Graver har skrevet om dagens tekst til to versjoner: en på vår samtids bokmål og en på vår samtids nynorsk. Støttes av de rødgrønne partiene.
•Vinje-utvalgets. Et utvalg ledet av språkprofessor Finn-Erik Vinje har skrevet teksten om til en «mindre hardhendt» bokmål. Støttes av Fremskrittspartiet.

Hvis ingen av forslagene får to tredjedels flertall i Stortinget, forblir teksten slik den er. Dette støttes av Venstre, Krf og Høyre.

I begynnelsen av mai skal Stortinget debattere og vedta endringer i Grunnloven.

.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK