NRK Meny
Normal

Språket i Grunnloven forblir gammelt

Politikerne på Stortinget blir ikke enige om endring av språkform i Grunnloven. Den vil etter alt å dømme dermed forbli i gammel språkdrakt.

Tetzschner, Lundteigen, grunnloven

UENIGE OM SPRÅKFORM: Høyres Mikael Tetzschner sier hans parti vil stemme nei til de to utvalgenes forslag om å modernisere språket i Grunnloven. – Dette illustrerer bare at Høyres opphav er embetsmannsstaten, sier en skuffet Per Olaf Lundteigen (under) fra Senterpartiet.

Foto: Erlend Aas/Berit Roald/Thomas Winje Øijord / NTB Scanpix

Ingen av de to forslagene til modernisering av språket i grunnloven vil få nok stemmer i Stortinget under voteringen 6. mai.

Det er klart etter at Høyre i går kveld snudde i saken og bestemte seg for at partiet ikke ønsker noen av dem.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen er skuffet over at det gamle språket etter alt å dømme blir stående, når det nå ikke vil bli kvalifisert flertall i Stortinget for å endre Grunnloven.

– Folk flest trenger Grunnloven. Da må vi forstå hva som står der! Den er helt grunnleggende for demokratiet og et levende folkestyre, sier Lundteigen.

To alternativer til votering

Stortinget vil få følgende alternativer i forbindelse med saken om endring av språket i Grunnloven:

  • Graver-utvalgets. Et utvalg ledet av jusprofessor Hans Petter Graver har skrevet om dagens tekst til to versjoner: en på vår samtids bokmål og en på vår samtids nynorsk. Støttes av de rødgrønne partiene.
  • Vinje-utvalgets. Et utvalg ledet av språkprofessor Finn-Erik Vinje har skrevet teksten om til en «mindre hardhendt» bokmål. Støttes av Fremskrittspartiet.

Hvis ingen av forslagene får to tredjedels flertall i Stortinget, forblir teksten slik den er. Dette støttes av Venstre, Krf og nå også Høyre, og synes altså å bli det sannsynlige utfallet.

Per Olaf Lundteigen er ikke overrasket over at Høyre heller mot å ville bevare loven i språk fra 1903.

– Jeg hadde håpet at Høyre skulle lande på en modernisert språk. Vi ser her konturene av det som er opphavet til partiet, nemlig embetsmannsstaten, hvor man hadde et komplisert språk. Slik jeg ser saken, er det det som videreføres her, sier Senterpartiet-politikeren.

Kan bli noen endringer likevel

Ifølge Michael Tetzschner fra Høyre, blir det likevel litt moderne språk i Grunnloven – selv om partiet hans sier nei til både Graver- og Vinje-utvalgets forslag.

En uke etter voteringen 6. mai skal nemlig et forslag fra det såkalte Menneskerettighetsutvalget behandles. Der vil endringer i innholdet også endre språket, sier Høyre-politikeren.

Abid Raja

FORNØYD MED STATUS QUO: – Grunnlovens opprinnelige språkdrakt er et stykke norgeshistorie, sier Venstres Abid Raja.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix
Agnes Moxnes

MYE ARBEID TIL INGEN NYTTE: – Det er utrolig mye arbeid nedlagt fra begynnelsen av 2000-tallet i begge disse forslagene, og nå faller de som steiner til jorda, sier NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes.

Foto: NRK

– Utvalget foreslår en del oppstramming, omredigering og strykning som gjør at de mest alderdommelige, upraktiske og uvirksomme bestemmelsene i Grunnloven blir historie. Dermed blir loven totalt sett lettere tilgjengelig, mer pedagogisk og mer i samsvar med språkbruken i dag.

– En slags kindereggløsning fra Høyre der, altså?

– Ja, jeg vil si det. Ofte er det undervurdert i politikken å få redusert problemene før man diskuterer for radikale virkemidler, sier Tetzscher.

– Kulturkonservatisme i praksis

Venstres Abid Raja er på linje med Høyre når det gjelder nei til språkendringer 6. mai.

Han sier til NRK at det er kulturhistorisk viktig å la grunnlovsteksten være som den er.

– Jeg er veldig glad for at vi får beholdt Eidsvolls minne, som ikke bare skriver seg i paragrafene som eksisterer fra 1814, men også i det språket som ligger nærmest perioden. Det er et stykke norgeshistorie som jeg er meget godt fornøyd med blir videreført i vår grunnlov, sier han.

NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes mener dette viser hvor vanskelig det er å gjøre endringer i Grunnloven.

– Dette er et kroneksempel på hva som skjer når det går politikk i et forholdsvis enkelt spørsmål: å gjøre språket i Grunnloven lettere tilgjengelig. Det er utrolig mye arbeid nedlagt fra begynnelsen av 2000-tallet i begge disse forslagene, og nå faller de som steiner til jorda. Her ser vi grunnlovskonservatisme i praksis, sier hun.

LES OGSÅ:

Se Arbeiderparties Martin Kolberg og Høyres Michael Tetzschner i debatt fra Dagsrevyen 6. januar om språket i Grunnloven:

Gelius, Kolberg, Tetzschner