Hopp til innhold

Samisk hus i Tromsø blir realitet: – Det skulle vært gjort for flere år siden

I 36 år har det vært snakket om å etablere en samisk møteplass i Tromsø. Nå blir det en realitet.

Gunnar Wilhelmsen stifter Samisk Hus Tromsø AS

OPTIMISME: Ordfører Gunnar Wilhelmsen åpnet stiftelsesmøtet i en optimistisk tone med et dypere budskap. – Jeg håper opprettelsen av et samisk hus skal nettopp motvirke rasisme og hat og spre kunnskap, kompetanse og glede for den samiske kulturen, sa Wilhelmsen i sin tale.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Loga sámegillii

Se Samisk hus' tidslinje nederst i saken.

Dette er en historisk dag. Endelig har en mer enn 30 år gammel drøm og prosjekt blitt en realitet. I dag stifter vi formelt Romssa Sámi Viessu – Samisk Hus Tromsø AS. Det skulle vært gjort for flere tiår siden.

Det sa ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) i sin åpningstale.

Gunnar Wilhelmsen

GLEDER SEG: Ordfører Gunnar Wilhelmsen sier at Samisk Hus Tromsø ikke bare vil bli viktig for samene i Tromsø, men også besøkende. – Jeg regner med at når huset er på plass så vil både andre samer, byens innbyggere, turister og andre til å ha nytte av tilbudene der, sier Wilhelmsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tromsø kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Sametinget står bak Samisk Hus Tromsø AS.

I dag inviterte eierne media til offisielle stiftelsesmøte på rådhuset.

For meg er det naturlig at vi åpner et Samisk hus i Tromsø. Som den flerkulturelle åpne og inkluderende kommunen Tromsø er, sier Wilhelmsen.

Les også Dette vil Tromsø-samene ha i sin nye storstue

Innspillsmøte Samisk Hus Tromsø

Ennå ikke klart hvor Samisk Hus skal være

De tre eierne vil oppnevne seks styremedlemmer, som vil få ansvaret for å ansette daglig leder og finne egnet lokale for driften.

Instituttleder og professor i urfolksstudier ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet er første styreleder i det nyopprettede Samisk Hus Tromsø AS.

Han opplyser at det ennå ikke er klart hvor i bygen Samisk Hus Tromsø skal plasseres.

– Økonomien er viktig. Vi må drifte økonomisk godt. Vi må finne et sted som er sentrumsnært og lett tilgjengelig for folk i ulike aldre. Det må være lett å komme dit, sier Olsen.

Torjer Olsen

STORT OPPDRAG: Styreleder Torjer Olsen har sammen med det nyvalgte styre fått i oppdrag å realisere drømmen om et eget samisk hus i Tromsø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samer er tradisjonelt kjent som et nomadisk folk. Olsen tror at et nomadisk liv for Samisk Hus Tromsø kan være en mulighet.

– Det kan hende vi blir på vandring først. Det har vi samer gode tradisoner for, sier Olsen.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen har sitt eget ønske for valg av adresse for Samisk Hus Tromsø

– Samisk Hus må være i gangavstand fra rådhuset, mener Wilhelmsen.

Møteplass

«Romssa Sámi Viessu – Samisk Hus Tromsø» har som formål å være en samisk møteplass i Tromsø.

Huset skal bidra til å drifte og utvikle en allmenn kunst- og kulturarena i Tromsø med en tydelig samisk profil.

Sandra Marja West og Sigbjørn Skoden

STYREMEDLEMMER: Sandra Marja West og Sigbjørn Skåden er to av styremedlemmene i styret for Samisk Hus Tromsø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samisk språk, kunst og kultur skal kunne oppleves, utvikles og videreføres til kommende generasjoner.

– Når vi først har fått selve huset på plass er det viktig at vi klarer å få varierte tilbud i der. Da kan vi få både barn, unge og voksne til å komme, sier styremedllem Sigbjørn Skåden.

Styremedlem Sandra Marja West ønsker råd og ideer fra det samiske folket i Tromsø.

– For oss i styret er det viktig å lytte til hva samene i Tromsø selv ønsker. De vil sikkert komme med innspill om behov og ønsker. Det er gjort allerede et forprosjekt på det, men vi ønsker flere innspill, understreker styremedlem West.

Skippergata 15 i Tromsø

IKKE HIT: Skippergata 15 var foreslått som stedet for etablering av Samisk Hus Tromsø. Vernebestemmelser gjorde at det ikke er tillatt å gjøre utvidelser eller større endringer på bygget. Dette var blant årsakene til at denne ærverdige bygningen ikke ble valgt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tilknytningspunkt

«Vi må kunne få et treffsted og et tilknytningspunkt, som gjør det mulig for oss å holde vår kultur og vårt språk ved like».

Slik ble ønsket om et eget samisk hus beskrevet i kulturpolitisk program for Romssa Sámi Searvi i 1987.

Siden da har vært laget planer og rapporter. Mange har vært involvert i arbeidet opp gjennom årene.

– Takk til alle som har jobbet med tidligere prosjekter og lagt grunnlaget for oss, sier leder Hilde Pedersen i Romssa Sámi Searvi.

Hilde Pedersen

GLEDER SEG: Leder Hilde Pedersen i Romssa Sámi Searvi ser endelig et lys i tunnelen for Samisk Hus Tromsø. – Det er mange som fortjener en takk, sier Pedersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samisk hus i Tromsø

I mer enn 30 år har samisk hus i Tromsø vært ønsket.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK