Hopp til innhold

Vil starte den aller første samiske privatskolen

Strenge kriterier til tross, den samiske foreningen Sámi Siida vil fortsatt søke om å etablere den aller første samiske privatskolen i Utsjok.

Klasserom

Samiske barn i Utsjok kan få opplæring på privatskole, dersom ting går som Sámi Siida vil.

Foto: Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Det er strenge krav, men det er mulig å fylle kravene som gjelder for etablering av privatskole, sier Torkel Rasmussen.

Rasmussen er leder av den samiske foreningen Sámi Siida i Utsjok kommune i Nord-Finland. Han ønsker å etablere en samisk privatskole som tilbyr grunnskoleopplæring da han mener at kommunen ikke tar ansvar for samiske elever.

I går fortalte NRK Sámi Radio om Utsjok kommune som har vedtatt å kutte to samiske lærerstillinger da de mener at de er overflødige.

– Samiskopplæringen per i dag er for så vidt akseptabel, men fra neste år vil tilbudet svekkes ved at kommunen kutter stillinger. Det er ikke godt nok, sier Rasmussen.

Én av syv skoler ble godkjent

I fjor behandlet det finske Undervisningsministeriet syv søknader som omhandlet etablering av et privat skoletilbud, men bare én passerte nåløyet.

Etter finsk lov kan alle i prinsippet starte en privatskole, men det er bare de som har fått tillatelse av det finske Undervisningsministeriet og regjeringsrådet som kan motta offentlig støtte.

Det finske Undervisningsministeriet har som utgangspunkt at grunnskoleopplæringen er de enkelte kommunenes ansvar. Privatskoler fungerer derfor som et substitutt til den vanlige opplæringen som gis av kommunen.

Kan avvise selv om kravene er oppfylt

En som søker om å etablere et privat skoletilbud har ikke en lovfestet rett til å kunne gjøre det. Avgjørelsen om det skal etableres en privatskole eller ikke er ene og alene opp til regjeringsrådet. Selv om søker oppfyller alle de kravene som er satt, betyr ikke det at søknaden innvilges automatisk. Staten kan fortsatt avvise et slikt ønske.

Og kravene er strenge.

Vedkommende som søker må kunne dokumentere både økonomiske og faglige ressurser allerede i søknadsprosessen. Det betyr at den samiske foreningen i Utsjok må ha kompetente lærere, disponere en skolebygning samt kunne fremvise en god nok læreplan i forkant.

– Alt er mulig bare man setter alle krefter til, sier Torkel Rasmussen.

I tillegg må Sámi Siida kunne argumentere overfor regjeringsrådet hvorfor det er behov for et privat skoletilbud.

– Regjeringsrådet vil vurdere et eventuelt behov i sammenheng med det eksisterende utdanningstilbudet som allerede er etablert i det aktuelle området, sier Outi Luoma-aho, som er ansvarlig for privatskoler i det finske Undervisningsministeriet.

Vil ikke kommentere

Den finske lovgivningen krever også at søker forhandler og inngår avtaler med hjemkommunen om blant annet hvor elevene skal komme fra, skolens plan for fremtidig drift etc.

Kommunesjef Veijo Pesonen ønsker fortsatt ikke å kommentere denne saken da han ikke har fått konkrete henvendelser om en eventuell etablering av privatskole fra den samiske foreningen.

– Ikke behov for privatskole

Også lokalmyndigheten skal få uttale seg ved en eventuell etablering av et privat skoletilbud i kommunen. Kari Torikka i Länsstyrelsen, er enig med formannskapet i Utsjok - det er ikke behov for en samisk privatskole.

– Per i dag ser ikke jeg et stort behov for en slik skole. Det må finnes en særegen årsak bak en privatskole. Grunnskoleopplæringen i kommunen er tilrettelagt og god nok, jeg ser ikke problemer med den i dag, sier Torikka.

Men leder av Sámi Siida er ikke enig.

– 70 prosent av elevene i Utsjok er samisktalende. Hvorfor skal man kutte i de samiske lærerstillingene da? Kommunen vil ikke legge til rette for en utvikling av det samiske språket og kulturen, men de våger bare ikke å si det høyt. I stedet kommer de med andre forklaringer. Det er barnslig, sier Torkel Rasmussen.

Rasmussen sier seg beredt til å starte med søknadsprosessen som koster om lag 14.000 kroner.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK