Refser Oljefondets urfolksetikk

– Urfolksrett blir ikke godt nok ivaretatt av Oljefondet, sier Silje Karine Muotka som er rådsmedlem i Sametingsrådet i Sametinget.

Sametingsrådet er et en slags regjering for Sametinget. Og nå refser de Oljefondet.

Flere krav til fondet

Rådet har formulert et skarpt brev til Oljefondet (Statens Pensjonsfond), eller NBIM, Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter fondet. I brevet ramses opp en rekke mangler og krav overfor Oljefondet om urfolk;

• Det bør utarbeides egne forventningsdokumenter som ivaretar urfolksretten
• Sametinget bør konsulteres under utarbeidelsen av slike forventningsdokumenter

Sametinget mener at det i dag foregår næringsvirksomhet som ikke er i samsvar med urfolksrettigheter, og som bringer med seg forurensing eller krenker urfolk på andre vis.

Norsk gruve eksempel

Sametinget bruker et norsk gruveselskap i Finnmark som har oppstart i år, som eksempel på urfolkstemmer som ikke blir hørt.

• Les: Nussir-motstandere: – Vi lover et helvete

De bruker dette eksempelet selv om de vet at Oljefondet ikke investerer i selskaper her hjemme. Men dette eksempelet mener de kan kopieres til andre deler av verden hvor Oljefondet investerer.

– Nussir er et eksempel i Norge der det er stor fare for sjødeponi og forurensing i ettertid. Dette er bare et eksempel som kan kopieres til andre land der det også er sjødeponi. Urfolk må bli hørt, sier Silje Karine Muotka.

Oljefondets oppdrag er å ivareta og utvikle finansielle verdier for fremtidige generasjoner via investeringer, på en etisk måte. Dette betyr egentlig å tjene penger for min og din fremtid på en ålreit måte.

Men urfolksretten er altså gått i glemmeboken her, dermed er det fare for investeringer i selskaper som bryter urfolksretten, mener Sametinget.

– Vi ser at andre investeringsbanker har utarbeidet egne retningslinjer som ivaretar urfolksretten, sier Silje Karine Muotka.

– Gode eksempler

Blant annet viser Sametinget til at både Citigroup og Standard Chartered i fjor har bestemt seg for at det ikke skal investeres i gruveprosjekter, som innebærer deponering av gruveavfall i havet.

Det fremtidige gruveprosjektet i Nord-Norge er eksempelet i brevet til Oljefondet.

• Les også: Fortsatt 11 milliarder «norske penger» i «Black Snake»: – Fører Trumps oljepolitikk

– Vi viser til disse bankenes nye retningslinjer fordi kapital har påvirkningskraft overfor selskaper på sikt. Andre storbanker tar ansvar, mens det gjør ikke Oljefondet tilstrekkelig. Vi må få på plass en egen håndbok for urfolk, slik det finnes for andre sektorer i Oljefondet, sier Muotka.

Oljefondet har nemlig nemlig utarbeidet forventningsdokumenter til selskaper som det kan investeres i. Her formulerer de sine tydelige forventninger til selskapen de er investert i, knyttet til syv forskjellige temaer;

• Barns rettigheter
• Menneskerettigheter
• Klimarisiko
• Bærekraftig bruk av havet
• Vannforvaltning
• Korrupsjonsrisiko og skatt
• Åpenhet

Avviser Sametinget

Men Oljefondet vil ikke følge opp Sametingets oppfordringer om å utarbeide et forventningsdokument spesielt om urfolk.

De mener urfolksretten allerede er godt nok ivaretatt i et av forventningsdokumentene som handler om menneskerettigheter.

Grunnen er at forventningsdokumentet om "Menneskerettigheter" tar utgangspunkt i et FN-dokument med veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter der urfolksrettigheter fremheves.

– Vårt utgangspunkt er dermed at urfolks rettigheter er en av flere aktuelle problemstillinger for selskapene, skriver Marthe Skaar, presseansvarlig ved Norges Bank Investment Management til NRK Sápmi.

Vil ha egen urfolksveileder

– Jeg er glad for at de arbeider med dette og viser til FN dokumenter, men vi synes ikke det er nok. Vi ønsker en egen veileder for urfolksrett, sier Silje Karine Muotka.

Presseansvarlig registrerer at Sametinget bruker et norsk selskap som eksempel i brevet.

–Vi er ikke investert i norske selskaper, og kan naturlig nok ikke kommentere norske selskap, sier Marthe Skaar.

Kvittet seg med palmeolje

Derimot viser Oljefondet til at det i 2012 ble gjennomført risikobaserte nedsalg i sektorer som de ikke anså som bærekraftig på sikt, blant annet avskoging og produksjon av palmeolje. Siden 2012 har Oljefondet solgt seg ut av 34 palmeoljeselskaper.

– De senere årene har vi også hatt dialog med banker om retningslinjer for utlån i forbindelse med avskoging og utvinningsaktivitet, der utnyttelse av urfolk var blant temaene vi brakte opp, skriver presseansvarlig Marthe Skaar i e-post til NRK Sápmi.