Huitfeldt til Kirkenes: – Viktig å møte russere

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt stiller som planlagt opp på Kirkeneskonferansen som starter onsdag.

– Det er en viktig møteplass, og i den veldig alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa så er det viktig å snakke sammen, sier Anniken Huitfeldt foran konferansen.

Hennes russiske kollega, utenriksminister Sergey Lavrov har meldt avbud, og sender i stedet den russiske ambassadøren i Norge. Han skal lese opp en tale fra Lavrov. Også guvernøren i Murmansk har meldt avbud til Kirkeneskonferansen.

Vil pleie naboforholdet videre

På en pressekonferanse før avreise til Brussel tirsdag la statsminister Jonas Gahr Støre vekt på at Norge fortsatt ønsker å beholde et godt naboforhold til Russland.

– Norge som nabo har levd med Sovjet og Russland i mange tiår og klart å opprettholde det naboforholdet på en pragmatisk måte. Det ønsker vi å fortsette med, sa Støre og viste til områder som fiskeri og søk og redning.

– Men for Norge er det viktig for de prinsipielle sidene når det gjelder sikkerhet i Europa å stå fast med våre allierte.

Han sa også at Norge må knytte seg til europeiske sanksjoner for å svare på den nye kursen fra Russland.

Han kaller utviklingen i Ukraina som svært alvorlig og et brudd på viktige deler av folkeretten. Støre understreker at det ikke er noen tegn til økt eller uvanlig aktivitet nær Norges grense med Russland.

Underbygger frykten

Kari Aga Myklebost, professor ved Universitetet i Tromsø, peker på særlig to ting som underbygger frykten for at de økende spenningene mellom Russland og Vesten kan få betydning for forholdet mellom Norge og Russland.

– Det ene er at Norge som Nato-land vil bli trukket inn direkte ved en storkrig. Det andre er en mer langvarig utvikling. Der fremstår Russland i seg selv som en mer uforutsigbar og ustabil nabo enn tidligere, sier hun.

Overvåker russiske forskere

Seniorrådgiver Inna Sangadzhieva ved Helsingforskomiteen støtter vurderingen til professor Kari Aga Myklebost.

Hun er bekymret over at russiske myndigheter nå kontrollerer forskning og forskere i større grad enn tidligere.

– Til syvende og sist ønsker Kreml å beholde makt. Og for å få det til må man bekrefte sin legitimitet, ha kontroll over informasjon og aller helst hva folk tenker allerede fra ung alder, sier Inna Sangadzhieva.

Hun frykter dette vil føre til enda flere rettssaker mot lærere, professorer og rektorer som kritiserer myndighetene.

Sangadzhieva tar fram de russiske professorene Andrej Zubov og Valerij Solovej som eksempel. Ifølge henne mistet begge to jobben på grunn av sine politiske syn.

Trenger nært samarbeid

Om fire år blir den nåværende norsk-russiske grensen 200 år. Før det har forbindelsene mellom Norge og Russland eksistert i 1000 år.

Det har gjennom mange år også vært forskningssamarbeid og et barentssamarbeid på tvers av den norsk-russiske grensen.

– Det er en lang historie med handel og migrasjon i grenseområdet. Her har russere og nordmenn hatt gjensidig nytte av samkvem. Samtidig har norske forestillinger om Russland som en sikkerhetspolitisk trussel i nord lange røtter, sier professor Kari Aga Myklebost.

Under den kalde krigen var det svært lite kontakt over grensa og trusselbildene var sterke.

– Kanskje er det dit vi er på vei igjen, med sterk statlig og ideologisk kontroll av sivilsamfunnet på russisk side av grensa, sier professoren.

Agent-lov truer fri forskning

Strengere overvåking gjør forskningssamarbeid vanskeligere, ifølge seniorrådgiver Inna Sangadzhieva.

Russiske medier har omtalt flere straffesaker de siste årene, der russiske forskere har blitt siktet eller dømt for spionasje eller forræderi mot Russland.

Dette er også en form for kontroll og en måte å skremme andre på, mener rådgiveren.

– Målet er nettopp å vise at russiske myndigheter har og skal ha kontroll over sine egne. Og dermed skal ingen ha kontakt uten å først spørre om lov eller å få godkjennelse fra staten. Her er det ikke snakk om akademisk frihet, sier hun.

Sangadzhieva mener det er «utenlandsk agent»-loven som i størst grad truer denne friheten. Loven gjør at hver enkelt forsker bærer personlig risiko.

Kontakten med utlendinger alene kan være nok til at en organisasjon eller en person blir stemplet som utenlandsk agent, sier hun og fortsetter:

– Det å vise en så tydelig skepsis til alt av internasjonalt samarbeid, det er det som er skadelig, mener hun.

Redd for dårligere samarbeid mellom nabolandene: – Vanskelig å være fra Russland i Norge

Må oppsummere erfaringene

– Vi må ta inn over oss at det russiske sivilsamfunnet ikke har frie rammer for samarbeid med utlandet, heller ikke i nord. Samtidig må vi huske at vi har vært gjennom historiske faser før, der kontaktene foregikk innenfor statlig styrte rammer. Også da var kontakten av verdi, mener professor Kari Aga Myklebost.

Hun mener det gjelder å finne og utvikle flatene for samarbeid, som er viktige sett både fra lokalsamfunnene i nord, og fra Oslo og Moskva.

– Det er i tråd med norske sikkerhetspolitiske tradisjoner å ivareta forholdet til Russland i nord gjennom ulike tiltak som bidrar til lavspenning, sier Myklebost.

Hun viser til blant annet dagens forsvarsminister, Odd Roger Enoksen. Han har uttalt at det er et langsiktig mål å opprettholde dialog, partnerskap og et best mulig samarbeid med Russland.

Oldefar rømte alene fra Russland i robåt