Unge samer vil eie sin egen kultur

Den samiske kofta, gákti, har mange tradisjoner som har gått i arv. Det hadde vært en stor sorg hvis den hadde blitt allemannseie, mener gákte-syerske.

Pyntet

LANGE TRADISJONER: Gákti representerer samiske språk og samiske geografiske områder.

Foto: Tor Sæther

– Jeg tar ikke på meg en gákti som ikke viser min samiske opprinnelse. Den er hvem jeg er, sier Elen Kristina Utsi (29).

Elen Kristina Utsi

IKKE TIL SALGS: Når Elen Kristina Utsi har på seg gákti, sier den noe om hvem hun er.

Foto: Kenneth Hætta

Hun er en ung samisk syerske. Utsi er opptatt av at de tradisjonelle, uskrevne reglene som samene har til koftebruk, blir fulgt.

Kulturell appropriasjon, kulturell misbruk er når man tar noe av andres kultur og tilegner sin egen kultur.
Dette har lenge vært et betent tema i Sápmi.

Flere ganger har folk blitt kritisert på grunn av feilbruk av gákti, den samiske kofta, som da en Eurovision-kjendis hadde på seg et plagg som lignet på en samekofte.

Skal verne samisk kultur

Nå tar de et grep for å verne samisk kulturarv. De har vedtatt at de skal sikre samisk materiell og immateriell kulturarv. Det er snakk om blant annet joik, duodji, språk og kultur.

Sametinget mener at den samiske kulturarven tilhører det samiske samfunnet. Og de ønsker nå å igangsette tiltak for å verne samisk kultur.

Feil bruk av samiske klær og samisk symboler er fra et samisk ståsted er dette respektløst, mener Sametinget. Det fører til negative ringvirkninger, påpeker de.

Alle ønsker nok å beskytte eiendommen sin, og selv råde over hvem det skal deles med, og hvordan den deles, påpeker Sametingspresidenten Aili Keskitalo.

Sametingspresident Aili Keskitalo

VIKTIG MED SAMARBEID: Sametingspresidenten Aili Keskitalo mener det er viktig å verne samisk kulturarv.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Jeg er glad for at et nesten enstemmig Sameting har styrket det at den samiske kulturarven hører til det samiske samfunnet, sier hun.

Gákti er identitet

Anne Margaretha Kuhmunen Oskal (32) syr selv sine kofter. Hun synes det er bra at Sametinget jobber med å verne samisk kultur.

Anne Margaretha Kuhmunen Oskal

KOFTA BETYR MYE FOR HENNE: – Jeg tar ikke på meg en gákti som ikke viser min samiske opprinnelse. Den er hvem jeg er, sier hun.

Foto: Privat

– Gákti betyr mye for meg. Det er viktig å holde på tradisjonene, slik at de ikke forsvinner, sier Kuhmunen Oskal.

For henne er ikke kofte bare noe som hun kler på seg for å føle seg samisk.

Den viser hvem hun er og hvor hun kommer fra.

– Dette er noe som følger generasjoner. Det hadde vært en stor sorg, hvis kofta hadde blitt allemannseie, sier Kuhmunen Oskal.

Ikke til salgs

Utsi forklarer at samisk kulturarv gir henne tilhørighet og trygghet.

– Samisk kulturarv sier noe om hvem man er. Det har en stor verdi for meg, forklarer Utsi.

– Jeg er ikke til salgs, sier Elen Kristina Utsi bestemt.

Når hun har på seg vanlige klær, så er det bare klær. Når hun har på seg gákti, så sier det noe om hvem hun er, sier 29-åringen.

Viktig med debatt

I følge lederen for Samerådets kulturavdeling, Christina Hætta er det mange som engasjerer seg i akkurat denne debatten. Hun mener det er viktig at vi kan diskutere dette i det offentlige.

Sámiráđi kulturossodaga jođiheaddji, Christina Hætta, muitala ahte kulturráđiin Davvi-Riikkain váilo áddejupmi Sámi Kultuvrii.

STOR VERDI: Leder for Samerådets kulturavdeling, Christina Hætta sier at samisk kultur har en stor verdi, både i Norden og globalt.

Foto: privat

– Argumentet om ytringsfrihet og kunstnerisk frihet blir ofte brukt når det gjelder samisk kulturarv. Det hører til den gamle kolonistiske strukturen at kulturer til urfolk fritt kunne brukes av alle, slik de ønsker det, sier Hætta til NRK.

Hætta tror folk bryr seg om dette fordi det er sterke bånd knyttet til den samiske kulturarven fordi det ses som vår eiendom.

Også når det gjelder beskyttelse av samiske tradisjonelle klær og symboler burde det være samme praksis som andre har til produkter de eier, forklarer hun.

– De som eier et produkt og i alle eiendomssaker, der må man be om lov før det brukes. For eksempel Apple og Ford, disse produktene er eid og før man bruker disse produkter, så må man be om lov. Dette systemet skal hindre plagiering og feil bruk av produkter, forteller Hætta.

Hun minner om at samisk kultur også har verdi i et globalt perspektiv.

– Vi tenker at det er viktig at vi samer også er synlig globalt sett. At vårt folk, vår kultur og samisk språk er synlig globalt, men det kommer an på hvordan det blir gjennomført, sier Hætta.

Hun tror første steg er samarbeid. Så må det formes noen felles beskyttelsesmekanismer og også det som behøves for å verne samenes kulturarv.