Austrália KAGE dánsunsearvi lea bargamin dánsun- ja musihkkačájáhusain mas neavttárat Norggas ja Austrálias ovttasbarget. "Caught in the middle" čájáhusain sii geahčalit muitalit mo eiseválddiid koloniserenpolitihkka váikkuhii sápmelaččaide ja Austrália aborigiinnaide. Guokte vahkku sii leat dássážii hárjehallan "Dansarena nord" studios Hámmárfeasttas.
Čájáhus Heath birra
Heath Bergersen ja Sara Marielle Gaup Beaska
Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk
Kate Denborough, gii lea Melbourne gávpogis Austrálias eret, lea dán bihttá bagadalli ja dáiddalaš jođiheaddji. Son muitala oahpásmuvvan aborigiinnain, Heathain, gean vuođul prošeakta vuolggahuvvui. 1976:s adopterejuvvui son vilges Austrália bearrašii ja dán bearrašis leat fuolkkit Norggas.
Heath lea riegádan ja bajásšaddan Austrálias ja son lea váldán dáža Bergersen goarggu. Dánsumiin ja musihkain sii áigot muitalit dán historjjás. Okta sis gii ovdanbuktá musihka dán čájáhusas lea Sara Marielle Gaup Beaska.
Erenoamáš prošeakta
Elle Sofe Henriksen ja Kate Denborough
Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk
Elle Sofe Henriksen lea koreográfa ja filbmadáhkki muhto "Caught in the middle" dánsun- ja musihkkačájáhusas son dánsu. Leat ollu iešguđetlágán olbmot geat barget dainna prošeavttain ja dat lea hui somá, lohká Elle Sofe Henriksen.
Prošeavttas oassálastet olbmot geat gullet dáža-, sámi-, Austrália- ja aborigiinna kultuvrii. Lea maid hui erenoamáš ahte sii barget nu jođánit, lohká Elle Sofe. Movttiidahttima dihti leat sii maid fitnan geahččamin mo badjeolbmot gárddástallet, lohká son.
"Caught in the middle" prošeavtta bagadalli ja dáiddalaš jođiheaddji Kate Denborough háliida vel oažžut buohkaid geat barget dainna čájáhusain Austráliai boahtte jagi. Loahpas son lohká vel háliidit jođašit dainna čájáhusain Davvi-Norggas, Suomas ja Ruoŧas 2018:s, dasto maŋŋá go leat geargan prošeavttain.
Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene
Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.
Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.
– Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.
Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.
– Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.
Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.
– Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.
Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.
– Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.
Google og Microsoft svarer NRK per epost.
– For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.
– Programvarer som tidligere ble laget for datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.
Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.
Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.
– Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.
Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.
Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.
Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.
Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.
Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter
Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.
Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.
Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.
Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.
