Norge og Sverige blir ikke enig: Konflikten må avgjøres i Høyesterett

Norge og Sverige har hver sin tolkning av en lov og kommer ikke til enighet. Midt oppi konflikten står svenske reindriftssamer som kan miste sitt levebrød.

Altevatn beitekonflikt

KONFLIKTOMRÅDET: De svenske reindriftsutøverne ved Sárevuopmi sameby ønsker enerett til området ved Altevatn i Sør-Troms.

Foto: Lisa Rypeng

– Når det skjer noe i verden er det Norge og Sverige som går foran som fredsnasjoner. Men når det er snakk om urfolk og minoriteter i deres egne land så bryr de seg ikke. De overkjører oss, rett og slett, sier Per Anders Nutti som er leder i Sárevuopmi sameby til NRK.

Han og resten av de svenske reineierne skal denne uken få prøvd sin sak i Høyesterett mot staten ved Landbruks- og matdepartementet og Statskog.

Per Anders Nutti i Senja Tingrett.

I TINGRETTEN: Sárevuopmi har anket saken helt opp til Høyesterett. Her er Per Anders Nutti på vei inn i Senja tingrett i 2018. Under Høyesterett-behandlingen følger de svenske reindriftsutøverne saken digitalt.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Samebyen mener de har enerett på beiteområder på norsk side ved Altevatn i Bardu. Sameby-begrepet kan sammenlignes med reinbeitedistrikt i Norge.

De mener de har krav på eneretten siden de har oppholdt seg i beiteområdene i flere hundre år. Dette kravet har den norske stat avfeid, noe både tingretten og lagmannsretten har sagt seg enig i.

Reinbeitekonvensjonen blir sentral i saken, som Norge og Sverige ble enige om i 1972. Konvensjon er en avtale mellom stater.

Konvensjonen legger til rette for at reindriftsutøvere både fra Norge og Sverige kan flytte reinflokken over grensen. Men da konvensjonen skulle fornyes etter 30 år klarte ikke Norge og Sverige å bli enige. Etter tre år med forhandlinger på overtid var det stopp i 2005.

Undres over lovbruken

Selv om Sverige trakk seg fra forhandlingene, valgte Norge å videreføre konvensjonen som ensidig norsk lov i 2005.

Lagmannsrettens dom i 2019 var klar på at den loven Norge videreførte under navnet grensereinbeiteloven fra 2005 burde gjelde foran alders tids bruk.

Dette får professor i rettsvitenskap til å undre.

– Lagmannsrettens dom var klar på at en norsk lov skulle gå foran rettigheter etablert gjennom alders tids bruk. Det er ikke dette vi lærer våre studenter, der er rekkefølgen motsatt, sier jussprofessor Øyvind Ravna.

Han viser også til at Grunnloven § 105 stiller opp et vern mot inngrep i bruksrettigheter av privatrettslig karakter.

  • Hva er alders tids bruk? Se under:

Kritiserer statens behandling av urfolk

Grunnen til at de svenske samene ikke lenger er ønsket i områder de har brukt i over 250 år, kommer av at blant annet Hjerttind reinbeitedistrikt også bruker områdene som vinterbeite.

Dermed kan beitetrykket i området bli for stort når Sárevuopmi også bruker det som vår-, sommer- og høstbeite.

Reindrifta har dermed blitt satt opp mot hverandre og den norske staten mener at det er den svenske reindriften som må vike.

– Det gjør rett og slett vondt når norske myndigheter ikke tar hensyn til våre opparbeidede rettigheter. Norge burde være en av de landene i verden som beskytter urfolk i landet, men det gjør de ikke nå, sier Nutti.

– Vi har rettigheter til disse landområdene og våre forfedre har brukt disse områdene i flere hundre år. Det er denne arven vi har videreført, fortsetter Nutti.

  • Dette er området Sárevuopmi sameby ønsker enerett til:

OMDISKUTERT: Altevatnet er Norges 13. største innsjø og er et populært turområde for lokale og tilreisende folk.

Ønsker å regulere bedre

Regjeringsadvokaten la i lagmannsretten frem at det ikke er snakk om å frarøve svenske reindriftsutøvernes rettigheter, men heller tilpasse bruken.

– Lovgiver kan regulere reindriften og på den måten gjøre inngrep i privatrettslige rettigheter, også rettigheter etablert ved alders tids bruk, skrev regjeringsadvokat Anders Blakstvedt til NRK etter at saken ble behandlet i lagmannsretten.

Anders Blakstvedt

REGJERINGSADVOKAT: Anders Blakstvedt.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

I sluttinnlegget til Høyesterett ønsker regjeringsadvokaten at anken til Sárevuopmi forkastes og at staten skal få dekket sakskostnadene for rettsgangen.

«Grensereinbeiteloven gir ankende part tilstrekkelig adgang på beiteområder på norsk side, og denne skranken er ikke overskredet», skriver regjeringsadvokaten i sluttinnlegget.

– Sárevuopmi har gamle historiske rettigheter disse områdene i Norge. Det er veldig spesielt at en lov vedtatt i 2005 kan sette strek over de rettighetene, sier jusprofessor Ravna.

Øyvind Ravna

IKKE ENIG: Jussprofessor Øyvind Ravna er ikke enig i bruken av grensereinbeiteloven i sakene til Sárevuopmi som tidligere har vært i domstolene.

Foto: Jonatan Ottesen / UiT

Uenigheten har ført til flere konflikter

Etter reinbeitekonvensjonen utløp i 2005 har situasjonen i Altevatn i Troms tilspisset seg.

I 2011 drev norske myndigheter reinen til Sárevuopmi ut av området med helikopter, noe de mente var rystende.

Noen år senere, i 2018, ble reindriftssamene i området møtt med et steinkors som var blitt lagt utenfor lavvoen. Dette tolket de som en drapstrussel og gikk til anmeldelse. Saken ble senere henlagt.

Trakassering svensksamer ved Altevatn

TRUSSEL: Den svenske samebyen tolket dette korset, som lå utenfor deres lavvo, som en trussel og anmeldte saken.

Foto: Privat

Saken er berammet i Høyesterett fra tirsdag til fredag og behandles digitalt.