Hopp til innhold

Sa nei til hummeroppdrett i Tysfjord

Fiskeridirektoratet sa nei til oppdrett av hummer i Nordbukt i Tysfjord. De har behandlet klagen fra Nordbukt grunneierlag og gitt grunneierne medhold.

Nordbukt i Tysfjord.

Hit til Nordbukt i Tysfjord ville oppdrettsselskap starte opp med oppdrett av den unike tysfjordhummeren. Men Fiskeridirektoratet sa nei.

Foto: Sander Andersen / NRK

I mange år har saken versert om oppdrett av hummer i de indre delene av Hellmofjorden i Tysfjord.

Fylkesrådet i Nordland fylkeskommune gav i 2010 oppdrettsselskapet Norsk Hummer AS tillatelse til oppdrett av den unike tysfjordhummeren på lokaliteten Nordbukt i Tysfjord.

Samiske grunneiere i Nordbukt dit hummeren skulle settes ut var sterkt imot dette. Men Fylkesrådet i Nordland avviste klagen fra grunneierne.

Grunneierne klagde inn Fylkesrådets vedtak overfor Fiskeridirektoratet. Og nylig fikk de medhold.

Fiskeridirektoratet omgjorde fylkesrådets vedtak og avslo søknaden fra Norsk Hummer AS. Direktoratet tillater ikke oppdrett av hummer i de indre delene av Hellmofjorden i Tysfjord.

Sårbar hummerbestand skal ikke tukles med

Direktoratet viser til at hummerbestanden i Tysfjord er sårbar. Det finnes lite vitenskapelig kunnskap om bestandssituasjonen og hvilke tiltak som er best egnet for å sikre en hummerens levedyktighet og for å bevare den genetiske egenarten som tysfjordhummeren er.

Risiko for skader eller sykdom på unghummer i forbindelse med hummeroppdrett er betydelig og vil kunne ha alvorlige konsekvenser for hummerbestanden i Tysfjord skriver Fiskeridirektoratet i sitt vedtak.

De viser til at bedriften selv har meldt høsten 2011 at de har klart å fiske kun to av femti rognhummere som de hadde tillatelse til å fiske, og bedriften uttrykker selv bekymring for om hummerbestanden er overbeskattet.

Fiskeridirektoratet viser også til de samiske rettighetsforholdene i området som ikke er avklart, samt at det pågår en verneprosess hvor hele Tysfjord foreslås som marint verneområde. Dette er det momenter som taler for at tillatelse til havbeite ikke kan gis sier Fiskeridirektoratet i vedtaket.

– Glad grunneierleder

Ivan Johnsen

Leder av Nordbukt grunneierlag, Ivan Johnsen er glad for Fiskeridirektoratets vedtak.

Foto: Sander Andersen / NRK

Leder av Nordbukt grunneierlag er veldig glad for meldingen fra Fiskeridirektoratet.

– Det er to forhold her som er viktig. Det ene er naturmangfoldet og det andre er de uavklarte samiske rettighetsforholdene. Så vi er veldig glad for at det ikke blir hummeroppdrett der, sier Ivan Johnsen, leder av Nordbukt grunneierlag.

Han viser til at sjøarealene er en del av fjordfolkets ressursområde.

– Tradisjonelt har vi høstet av det som naturen gir. Slik landskapet er hos oss med bratte fjellområder som går ut i havet er havet en del av vårt naturlige forvaltningsområde. Vi har hentet ressurser fra havet i flere hundre år, og da gir ikke vi fra oss en rettighet som vi anser som vår, sier Johnsen.

Johnsen viser også til at han i denne saken har fått stor lokal støtte og dette viser sakens alvorlighetsgrad.

– Jeg har fått utrolig mye støtte fra lokalbefolkningen, så det har vært lett å jobbe med denne saken og motivasjonen har vært stor, sier Johnsen.

– Vil ha stor betydning for framtidige oppdrettssøknader

Han som i første instans sa ja til hummeroppdrett i Hellmofjorden fylkesråd for næring, Arve Knutsen, synes vedtaket fra Fiskeridirektoratet har vært avklarende.

Knutsen viser til at det var nye opplysninger i saken som gjorde at Fiskeridirektoratet omgjorde fylkeskommunens vurderinger.

– Det kom nye opplysninger som viser at det er lite hummer i Tysfjord. Og ut fra det har Fiskeridirektoratet sagt nei. Da anvendes føre-var-prinsippet, og det synes jeg er helt greit, sier Knutsen.

Han peker på at Fiskeridirektoratets beslutning også vil ha betydning når Nordland fylkeskommune skal behandle nye oppdrettssøknader.

Fylkesråd for næring, Arve Knutsen.

Fylkesråd for næring, Arve Knutsen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Ankesaken vil bety veldig mye for de forhold som nå skjer i Tysfjord fremover når det gjelde havbeite og andre lignende saker. Forslag om marint vern av hele Tysfjord-bassenget, samt Tysfjords nye kystsoneplan vil også ha stor betydning for hvordan vi kommer til å vurdere disse sakene. I disse sakene ligger det et element av skjønn, sier Arve Knutsen.

– Fiskeridirektoratet har lagt til grunn et føre-var-prinsipp, og det synes jeg er kjempeviktig. Føre-var-prinsippet burde vi bruke enda mer. Vi får ta dette som en lærdom og kanskje bruke enda mer tid før vi gjør endelige vedtak, sier han videre.

Men fylkeskommunen endrer ikke sin praksis når det gjelder konsultasjoner med Sametinget.

Sametinget har uttrykt misnøye med saksbehandlingen fordi fylkeskommunen ikke konsulterte Sametinget i saken.

– I dette forholder vi oss til det som sies fra departementshold. Departementet har sagt at konsultasjoner med Sametinget ikke er nødvendig, så dette har vi forholdt oss til. Men selvsagt kan kanskje denne ankesaken vise at vi i enkeltsaker også skal bruke Sametinget, sier Arve Knutsen.

Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.