Fjernt vern

– Vern av Tysfjorden? Har de tenkt å korke igjen hele fjorden? Det må jo være feil i skolten på folk. Minst. Ganger to.

Karl Gunnar Mikkelsen auser vann fra båten i Musken i Tysfjord kommune i Nordland, beskrevet av innbyggerne som «verdens eneste lulesamiske bygd».

Det igangsatte arbeidet med nasjonal marin verneplan skal beskytte et representativt utvalg av sjøområder ved kysten og sikre mangfoldet av arter og naturtyper.

• Les også: Ordfører vil ikke ha fullt vern av Tysfjord
• Les også: Vil verne nye fiskefjorder

Planene bidrar til en usikkerhet hos en allerede presset befolkning, mener Karl Gunnar Mikkelsen.

Han har sitt arbeid ute ved et av de to oppdrettsanleggene i Musken eller Måsske som det heter på samisk, Josommarset og Tjaineloukt.

Her i området har næringsgrunnlaget vært småbruk og fiske, jakt og utmarksnæring, og helt opptil krigen, noe reindrift. Fattigdommen har rådet, og nederst på rangsiden: samene.

– Planen min var å kjøpe sjark og ha litt fiske på sitt. Gluntan er jo også interessert i det. Vi har jo et slikt arbeid at vi har en uke på og en uke av. Hvis de nå skal frede hele greia, hva skal vi gjøre da?

Mikkelsen mener det burde blitt etablert en forskningstasjon til Tysfjord, for å forske på det unike med fjorden - som har verdens nordligste hummerstamme og mye makrell - den trives best i varme strøk.

I Musken bor det omtrent trettifem-førti personer. Besøkende er avhengig av båt for å komme til.

2001, pressemelding fra Fiskeridepartementet: «To laksekonsesjoner til den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord kommune».

«Konsesjonene skal bidra til å styrke det lulesamiske samfunnet i Musken».

«Etableringen skal bidra til å styrke grunnlaget for fortsatt bosetning og vekst for på denne måte å opprettholde og utvikle et ellers sårbart lulesamisk kulturelt og språklig miljø».

2012. Alle lokale eiere har solgt seg ut av selskapet Musken Laks.

Tysfjord kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.
Skolen ble vedtatt lagt ned noen år senere. De to barna i skolepliktig alder reiste til Drag med hurtigbåten i morges.

– Jeg er lei NRK og hele greia. Det hjelper ikke å snakke med dere uansett. Det kan du skrive, sier Odd Johnsen.

Ved oppdrettsanleggene snakker Kal Gunnar Mikkelsen.

– Ja-da, sier han.

Eimen av tørrfisk, drivstoff og nykokt kaffe stiger opp i neseborene.

– Det ble litt feil. Hele bygda skulle ha eid. Ikke enkeltpersoner.

– Da kunne vært et rikt samfunn her, sier Anders Øren fra Straumen. Han står bak roret i katamaranen. Øren har slekt fra Jokkmokk i Nord-Sverige, omlag 20 mil unna på den andre siden av grensen i luftlinje.

– Jeg forbinder vern med at alt skal bli mye vanskeligere. Det er det som skremmer mesteparten av folket her, tror jeg.

Øren er driftsleder i Musken Laks AS, i dag heleid av Ellingsen Seafood, et Svolvær-selskap som driver lakseoppdretten i Musken.

Han manøvrerer skuta mellom merdene som til sammen inneholder rundt 800 000 laks. Foret må ikke gå til bunns.

– Nei, de spis godt over hele fjøla, sier Øren.

Mikkelsen og Øren mater fisken én gang om dagen på vinteren.

– Han spakna, sier Øren.

– Ja, han e mykje sørli, sier Mikkelsen. De snakker om vinden.

Mikkelsen forteller om de andre blant lokalbefolkningen som begynte å selge seg ut av det lukrative oppdrettsselskapet kort tid etter at de kom inn som eiere.

– De første som solgte seg ut fikk 18 000 kroner per aksje, sier Karl Gunnar. – Det var mye penger for folk.

– Dere solgte dere også ut?

– Man må eie minst 34 prosent av selskapet skal du ha noe innflytelse. Vi var de siste som var igjen. Vi hadde ikke mye aksjer igjen.

– Vi så at det var det beste vi kunne gjøre. Men da fikk vi jo godt betalt.

Han og sønnen Kim gjorde en bedre investering da de solgte seg ut.

– Jeg betalte 45 000 kroner for to aksjer. Det gikk opp til 50 000. Vi ventet. Og tenkte, nei, nå har vi ikke mye aksjer igjen. Vi satte de, ut på det åpne markedet og fikk 244 000 kroner per aksje.

– Dere scoret et par millioner?

– Ja, vi scora to millioner.

– I dag kunne dere hatt mye mer?

– Da måtte vi ha eid mer.

Båten vugger kraftig fram og tilbake, og termosen faller ned fra bordet.

– Ja-da, sier Mikkelsen.

– Bare sett ned kanna på bordet også, legger han til:

– Det er nå fint det her livet.

Mikkelsen overtar roret. Sjefen hopper ut og justerer automatene.

I et hus like nedenfor foreldrene bor Kim (27). Døren er oppe, men Kim er borte. Det står en bærbar PC påslått på bordet.

Ingen besøk avtales på forhånd, med unntak av besøk til to tilflytterne fra Narvik. De ankom bygda for fire år siden, etter at datteren fant seg kjæreste herfra. I dag har datteren flyttet, men de er her enn så lenge. Lyden av en motor bryter gjennom vindkast og lyd av snø som kommer smeltende ned fra fjellene.

– Jobb har jeg, det er viktig. Jeg reiser i friukene, sier Kim (27).

Han kjører en av Muskens tre firehjulinger, hvorav to av dem er gule. Det er tre biler her, men alle er vrak. Veiene er uansett for smale.

Kims lilesøster Therese (25) kommer med hurtigbåten fra Drag med barnet i hendene. Hun jobber også på anlegget annenhver uke, i likhet med lillebror Håkon (19). Storesøster Renate (29) arbeider på Rema 1000 i nabokommunen Hamarøy. Hun har lyst å flytte inn til Musken, men vil ikke at sønnen skal pendle til skolen.

– Det er en indre kraft i det samiske som gjør at man vil hjem til det samiske miljøet sitt. Det er derfor denne bygda har overlevd i det utrolige, sier faren.

Firmaet Biksa Havbruksservice ble etablert av seks Tysfjord-ungdommer for å yte tjenester for fiskeri- og havbruksnæringen både over og under vann. I dag fører ny satsing på torsk framfor laks til at grunnlaget for virksomheten er borte.

Den daglig lederen, Kenneth Amundsen, håper ikke verneplaner kan sette en stopper for fisket.

– Hvis et vern av Tysfjord skal hilse kommersielt fiskeri også, har jeg motsetninger til det. Jeg er selv utdannet ennen fiske og fangst, og om ikke jeg driver det i dag, er mulighetene stor for at jeg vil drive med det i framtida. Fiskeri er utdøene i Tysfjord. De få fiskerne som er igjen er eldre. Fiskeriet vil død fullstendig ut i Tysfjord. Det vil ikke være en framtid, sier 30-åringen.

Tidligere sametingsrepresentant Anders Urheim fra Hellmofjorden har engasjert seg sterkt i arbeidet rundt vern, og vært medlem av et nasjonalt utvalg for bruk og vern av Tysfjord.

Hellemobotn ble foreslått til UNESCOs verdensarvliste på grunn av lulesamisk bosetting, natur og kulturlandskap uten moderne tekniske inngrep.

En lenge etterlengtet vei og kraftverkutbygging står på agendaen i Musken.

– Det har foregått fire parallelle verneplansprossesser - verdensarvstatus, nasjonalpark, barskogvern, og marint vern.

Prosesser er satt på brems etter kraftig lokal samisk motstand.

– Vi ble lovet paradis, men millionene forsvinner. Og vi sitter igjen med noen få arbeidsplasser. De er viktige, men millionene skulle føres tilbake til Musken-samfunnet.

Han sier at han at han nå har blitt usikker på om vern faktisk er bedre enn at ressursene forsvinner ut av samiske hender.

Sametinget har konsultert med Direktoratet for naturforvaltning og blitt enig om mandatet og sammensetningen for et felles arbeidsutvalg for Nordland, Troms og Finnmark for marin verneplan.

– Restriksjonsnivået i marine verneområder vil varier etter om det er bunn, vannsøyle eller overflate som er hovedformålet med vernet. Generelt vil ikke fiske med passivt redskap bli berørt, opplyser sametingsråd Vibeke Larsen fredag.

– Oppdrettsvirksomhet vil i hovedsak kunne tillates, særlig i de største områdene, men ikke i utvalgte referanseområder. Havbeite i fjorder, som for eksempel av hummer, vil normalt ikke tillates. Mens mudring, dumping, nedslamming og byggeaktiviteter i utgangspunktet blir forbudt. Bunnfisketråling som påvirker sjøbunnen vil også kunne få restriksjoner. Alt dette må selvsagt utredes og vurderes fra sak til sak i verneområdene, mener Larsen.

Hun viser til at det i merknadene til naturmangfoldloven slås fast at det i forhold til samiske interesser vil det være viktig at naturgrunnlaget opprettholdes slik at samisk kultur og næringsutøvelse som bygger opp under verneverdiene kan fortsette og videreutvikles.

I Musken er det blitt mørkt. Hurtigbåten er på vei tilbake over den værharde fjorden til Drag. Passasjerne har søkt ly på venterommet. Gulvet gir etter når man går.

– Ja-da.

Kulingen tar tak i brygga, slik den har gjort mange ganger før.

– Han skulle bli frost.

– Ja, han skulle bli kald.