Hopp til innhold

Hummeropprett eller ikke?

Hvem eier og kan bestemme over sjøarealene i Hellmofjorden i Tysfjord der et vestnorsk selskap ønsker å starte med oppdrett av tysfjordhummeren? Hvordan skal samiske interesser og akvakultur håndteres? Hva er Sametingets rolle i akvakultur-saker?

I dette området skal det ikke komme utsett av hummer mener Nordbukt grunneierlag.

Dette idylliske fjordområdet i Nordbukt i Tysfjord ønsker grunneierne å beskytte mot hummeroppdrett.

Foto: Sander Andersen / NRK

Dette og lignende problemstillinger skal Fylkesrådet i Nordland ta stilling til i nærmeste framtid.

Fylkesrådet forbereder i disse dager sluttbehandlingen i en årelang prosess omkring konsesjonsbehandling av havbeite-søknad for oppdrett av hummer i Nordbukt i Tysfjord fra det vestnorske selskapet Norsk Hummer AS.

Hør saken på samisk her: Hummársjattadibme Tjierrekluovtan, Divtasvuonan.

Leder av Tjierrekluokta sijdda/Nordbukt grunneierlag, Ivan Johnsen.

Leder av Tjierrekluokta sijdda/Nordbukt grunneierlag, Ivan Johnsen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Grunneiere til nærområdet mener sjøarealene der hummeren skal settes ut er deres bruksområde.

- Her er det snakk om rettigheter til et område som vi definerer som vårt område. Og vi gir ikke dette området fra oss uten kamp fordi vi mener at vi selv best kan forvalte området, sier leder av Tjierrekluokta sijdda/Nordbukt grunneierlag, Ivan Johnsen.

Men fylkestråd for næring i Nordland fylkeskommune mener at samiske grunneiere ikke har partsinteresser i saken:

Fylkesråd for næring, Arve Knutsen.

Fylkesråd for næring, Arve Knutsen hevder at verken grunneiere og Sametinget har partsrettigheter i saken.

Foto: Harrieth Aira / NRK

- Grunneiere er ikke part i saken, men dersom havbeitet berører fiskere, er det Fiskeridirektoratet og Norges fiskarlag som er fiskernes talsorganer. Dersom alle skulle ha partsrettigheter ville det berørt veldig, veldig mange, sier Arve Knutsen til NRK Sápmi.

Versert siden 2007

Stridens kjerne som har versert siden 2007 gjelder spørsmål om konsesjon for oppdrett av hummer i Hellmofjorden i Tysfjord. Tidligere Laponia Seafarms AS søkte i samarbeid med det vestnorske selskapet Norsk Hummer AS om konsesjon for å starte med hummeroppdrett i Nordbukt i Tysfjord. Laponia Seafarms gikk konkurs, og oppdrettsselskapet Norsk Hummer AS overtok konsesjonssøknaden.

Les: Protesterer mot hummeroppdrett.

Illustrasjonsfoto: Hummerstammen skal økes gjennom bestandsøkning.

Illustrasjonsfoto: Hummerstammen skal økes gjennom bestandsøkning.

Foto: Nævra, Arne / Scanpix

I fjor ble søknader om konsesjon etter akvakulturloven overført fra Fiskeridirektoratet til fylkeskommunene gjennom den såkalte forvaltningsreformen.

Og i fjor sommer gav fylkesrådet i Nordland tillatelse til oppdrettsselskapet Norsk Hummer å starte med hummeroppdrett i Hellemofjorden. Før tillatelsen ble gitt hadde grunneierne ikke gitt sin tilslutning til planene.

Etter at fylkesrådet gav tillatelse til havbeitet av hummer, klagde både grunneiere og Sametinget på dette vedtaket. Det er denne klagesaken som fylkesrådet nå sluttbehandler.

- Saken ble behandlet i juni i fjor og etter at saken ble ferdigbehandlet kom det en del innsigelser og deriblant klage på vedtaket. Når en klage foreligger går saken tilbake til start. Det vi si at alle sektorer som for eksempel Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Havrettsinstituttet får saken til ny behandling og ny uttalelse. Deretter skal fylkesrådet igjen behandle saken på nytt, og dersom fylkesrådet står på sitt tidligere vedtak går saken til Fiskeridirektoratet som da tar endelig avgjørelse i saken, forteller fylkesråd for næring Arve Knutsen.

- Samene involveres ikke

Men det er ikke bare de samiske grunneierne i Nordbukt som mener seg forbigått av Nordland fylkeskommune. Også Sametinget er misfornøyd med saksbehandlingen i denne saken og har klaget på vedtaket.

- Etter vår mening blir samiske interesser direkte berørt av hummeroppdrett, og vi er veldig skuffet over at Nordland fylkeskommune ikke har konsultert Sametinget i denne saken, sier ansvarlig sametingsråd i akvakultur-saker, rådsmedlem Marianne Balto.

Sametingrådets medlem, Marianne Balto.

Sametingrådets medlem, Marianne Balto.

Foto: Harrieth Aira / NRK

- Da forvaltningsreformen ble gjennomført og beslutningsmyndighet i oppdrettssaker ble flyttet over fra staten til fylkeskommunene, var det aldri en intensjon at Sametinget skulle miste sin innflytelse i saker der Sametinget allerede hadde innflytelsesmuligheter gjennom konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og staten. Men vi ser nå i praksis resultatet, Sametinget involveres ikke i disse prosessene, sier hun videre.

Også grunneierne påberoper seg konsultasjonsrett med fylkeskommunen.

- Vi synes det er rart at Nordland fylkeskommune som er en del av det offentlige Norge ikke har tatt innover seg de avtaler som er gjort mellom Sametinget og regjeringen der vi som grunneiere er ansett som en part i saken, sier grunneierrepresentant Ivan Johnsen.

Men fylkesrådet for næring vurderer ikke konsultasjonsplikten på samme måte som Sametingsrådet og grunneierne.

- Sametinget skal forholde seg til Fiskeridirektoratet og konsultasjonsplikten gjelder mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet. I forhold til forvaltningen etter akvakulturloven har ikke vi i fylkeskommunen denne ordningen hos oss, sier fylkeskommunens mann Arve Knutsen.


Lokale fiskere i Tysfjord har fått en dispensasjonsordning forteller fylkesråden.

- Lokale fiskere kan fiske i området dersom de ønsker det og da var det for oss ikke noe grunnlag for å gå i mot konsesjonssøknaden, forteller han.


- Vurderer klage til Sivilombudsmannen

Sametingsrådet vil nå ta opp spørsmålet om konsultasjonsplikten med samtlige fylkeskommuner som Sametinget har samarbeidsavtaler med.

- Vi finner det vanskelig å forholde oss til fylkeskommunens vurdering. Det foreligger ikke en begrunnelse for fylkeskommunens fortolkning av regelverket, og derfor vurderer Sametingsrådet å klage dette inn også for Sivilombudsmannen. Da vil vi få det vurdert fra et nøytralt ståsted, sier sametingsrådets medlem Marianne Balto.

- Det er prinsipielt viktig å få vurdert fra et nøytralt organ hvor vidt en opprinnelig konsultasjonsplikt kan fravikes når et annet organ på regionalt nivå får overført myndighet. Dette er viktig å få avklart for dette kan skje i andre viktige saker som berører samene, påpeker Marianne Balto.

Uvisst hva resultatet av ankebehandlingen blir

Fylkesråden vil ikke forskuttere hva Fylkesrådet i Nordland vil konkludere med i ankebehandlingen. Men han er opptatt av å komme Sametinget i møte.

- Dette er noe som vi kanskje i fremtiden må ta opp til vurdering. Spørsmålet er om vi er tjent med denne ordningen slik den er nå, men pr. i dag er konsultasjonsplikten en avtale mellom Sametinget og departementsnivået, og gjelder ikke fylkesnivået, sier Arve Knutsen.

- Vi har et veldig godt samarbeid og en god dialog med Sametinget. Og jeg regner med at i ankebehandlingen vil disse spørsmål som nå er kommet fram bli tatt med og vurdert.

Venter på svar

Oppdrettsselskapet Norsk Hummer AS ønsker ikke å uttales seg angående rettighetsspørsmålene.

- Saken har tatt veldig lang tid. Normalt saksbehandling i offentlig sektor skal være cirka tre måneder, men dette har jo tatt mange år, sier daglig leder Frank G. Balchen til NRK Sápmi.

Han forteller at selskapet er klar til å sette ut hummeryngel som først klekkes på selskapets klekkeri på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal, og som i løpet av tre-fire år skal ha vokst seg såpass stor at den kan fiskes som konsumhummer for salg. Selskapet er klar til å sette ut yngel i løpet av 2011.

Det er ikke kun næringsvirksomhet som er drivkraften til selskapets involvering i Tysfjord, forteller Balchen.

- Gjennom dette prosjektet har vi også en intensjon om å få opp hummerbestanden i Tysfjord. Det planlegger vi på to måter, det ene er denne konsesjonen vi har fått med å drive næring for å produsere konsumhummer for salg.

- Men vi planlegger også i samarbeid med Bellona og andre aktører å drive med bestandsøkning for hummer i Tysfjord. Ambisjonen er at hummerbestanden i Tysfjord skal øke slik at man skal kunne drive normal hummerfiske på bestanden. Gjennom bestandsøkning burde det være mulig for alle som ønsker å drive hummerfiske å kunne gjøre det i denne store fjorden, selv om vårt selskap har fått enerett til å fiske hummer i dette aktuelle området i Hellmofjorden, sier han videre.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK