22. desember snudde solen, og dagene har sakte, men sikkert, begynt å bli litt lysere og lengre.
Ifølge samisk tradisjon blir dagene «ett rypeskritt lengre for hver dag».
Men hvor mye er det?
Gradvis lysere
HAR MØRKETIDSOVERSIKT: Klimavakt, Stein Kristiansen, ved Meteorologisk institutt i Oslo.
Foto: Meteorologisk instituttIfølge Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt øker perioden med dagslys veldig sakte rett etter vintersolverv den 22. desember.
– Eksempelvis i Kautokeino øker lengden med dagslys med litt over ett halvt minutt per dag fra 22. desember til 1. januar. Deretter øker den med cirka to minutter hver dag fram til sola igjen er tilbake den 12. januar, sier Kristiansen.
Deretter øker dagslengden gradvis raskere mot vårjevndøgn 20. mars. Da er natt og dag like lange.
Etter vårjevndøgn øker dagslengden igjen gradvis saktere, fram til sola igjen snur 21. juni, og det igjen begynner å gå mot mørkere tider.
Åtte minutter med mer lys
Siden det fortsatt er mørketid lengst nord, blir det ikke ordentlig lyst ute. Da er det ulike grader av det som kalles tussmørke.
Tussmørke er tiden før og etter soloppgang, da det verken er fullstendig lyst eller helt mørkt. Jordas lavere atmosfære blir lyst opp av sollys som er spredt og reflektert i jordas øvre atmosfære. Perioden med mest lys kalles alminnelig eller borgerlig tussmørke.
I Kautokeino har perioden med alminnelig tussmørke økt med åtte minutter siden 22. desember og fram til i dag – fra 4 timer og 46 minutter til 4 timer og 56 minutter.
På nettstedet
kan du se hvordan dagslyset og solen er ulike steder i verden.