Hopp til innhold

Så mye lysere blir det hver dag

Nå går det mot lysere tider igjen, men hvor mye lengre blir dagene for hver dag egentlig?

Kautokeino 27.12.15

Selv om det fortsatt er mørketid lengst nord, så klarer sola å lyse opp himmelen.

Foto: Liv Inger Somby

22. desember snudde solen, og dagene har sakte, men sikkert, begynt å bli litt lysere og lengre.

Ifølge samisk tradisjon blir dagene «ett rypeskritt lengre for hver dag».

Men hvor mye er det?

Gradvis lysere

Stein Kristiansen

HAR MØRKETIDSOVERSIKT: Klimavakt, Stein Kristiansen, ved Meteorologisk institutt i Oslo.

Foto: Meteorologisk institutt

Ifølge Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt øker perioden med dagslys veldig sakte rett etter vintersolverv den 22. desember.

– Eksempelvis i Kautokeino øker lengden med dagslys med litt over ett halvt minutt per dag fra 22. desember til 1. januar. Deretter øker den med cirka to minutter hver dag fram til sola igjen er tilbake den 12. januar, sier Kristiansen.

Deretter øker dagslengden gradvis raskere mot vårjevndøgn 20. mars. Da er natt og dag like lange.

Etter vårjevndøgn øker dagslengden igjen gradvis saktere, fram til sola igjen snur 21. juni, og det igjen begynner å gå mot mørkere tider.

Åtte minutter med mer lys

Siden det fortsatt er mørketid lengst nord, blir det ikke ordentlig lyst ute. Da er det ulike grader av det som kalles tussmørke.

Tussmørke er tiden før og etter soloppgang, da det verken er fullstendig lyst eller helt mørkt. Jordas lavere atmosfære blir lyst opp av sollys som er spredt og reflektert i jordas øvre atmosfære. Perioden med mest lys kalles alminnelig eller borgerlig tussmørke.

I Kautokeino har perioden med alminnelig tussmørke økt med åtte minutter siden 22. desember og fram til i dag – fra 4 timer og 46 minutter til 4 timer og 56 minutter.

På nettstedet timeanddate.no kan du se hvordan dagslyset og solen er ulike steder i verden.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK