NRK Meny
Normal

Rune Solmyr – listetopp for Árja i Sør-Norge valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Rune Solmyr

Det største som Rune Solmyr har opplevd er å ha fått være med på fødselen til sine barn.

Foto: Privat

Valgkrets/válgabiire: Sør-Norge/Lulli-Norgga válgabiire
Parti/bellodat: Árja
Navn/namma: Rune Solmyr
Alder/ahki: 47
Sivilstand/siviiladilli: Gift med verdens herligste kone og vi har tre flotte barn / Náitalan máilmmi hearvámus eamidiin ja munnos leat golbma fiinna máná

Interesser

Hvilke hobbyer har du?

Har et lite snekkerverksted i kjelleren som jeg lager treskilt. Er med i Norsk Folkehjelp og gjør en jobb der som frivillig.

Hva er det største du har opplevd i livet?

Jeg er så heldig at jeg har tre fantastiske barn, og det å kunne være med på fødselen til de er må være det største jeg har fått være med på.

Hva gjør du når du skal koble av?

Når jeg finner frem fiskestanga og får kommet meg ut for å fiske. Sitte helt alene se utover vannet og vente på fisken, det er flott rekreasjon for meg.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Som mitt forbilde vil jeg ta frem en bibelsk person, Daniel. Daniel er en som er tydelig, klar og lar seg ikke presse til å forandre på det han tror på. Troen på Gud. Av Daniel så har jeg lært at man må ikke bøye seg for overmakten og stå trofast ved mine egne valg om hva som er det viktigste.

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Jobber som autorisert ambulansearbeider for Sykehuset Østfold, der har jeg jobbet siden 2009. Har tatt ambulanseutdanningen gjennom Norsk Luftambulanse.

Har tidligere jobbet på Stabburet som produksjonsarbeider og vakt. Etter Stabburet så jobbet jeg som rådgiver i førstehjelp for Blostrupmoen Medical Equipment AS. Nå har jeg slått meg til ro i ambulansetjenesten.

Morsmål/språk

Mitt morsmål er norsk. Jeg har dessverre ikke fått lært samisk, men har lyst til å få lært meg nordsamisk med tiden. Ungen mine han vært så heldig å få muligheten til å lære samisk ved å få fjernundervisning, og det hadde vært fint å kunne kommunisere med de på samisk.

Politisk bakgrunn:

Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert? Har du vært sametingsrepresentant?

Min interesse for politikk fikk jeg som ungdom, men det var først i voksen alder som jeg begynte å engasjere meg. Jeg ble med lokal politikken i Fredrikstad, var aktivt i den lokale listen Bymiljølisten. Før valget i 2007 var det flere som gikk over til Arbeiderpartiet. Der skulle jeg bare være listefyll til valget, men velgerne i Fredrikstad ville noe annet, så jeg havnet inn som vara i bystyret i Fredrikstad i perioden 2007–2011 for Ap, kom også inn i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne pluss at jeg var vara i Oppvekstutvalget. Det har vært en lærerik tid å kunne være med i lokalpolitikken.

Valgte å ta en pause fra politikken for å prioritere familien.

Ved sist sametingsvalg så valgte jeg å sette meg inn i hva de forskjellige partiene som stilte til valg. Det ble ikke noe vanskelig for meg å velge hva jeg skulle stemme, for Árja sitt program traff meg og veien var kort til å melde meg inn i Árja. Jeg får si som ordtaket “Når en gammel sirkushest lukter sagmugg, kommer lysten til å opptre og prestere”, så nå er jeg opptatt å kunne gjøre en jobb for velgeren og Árja.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Jeg er veldig opptatt av undervisning og at det skal bli lettere å få den undervisning ungene har krav på. Det samiske språket er en viktig del av kulturen til samene og vi må få flere til å ta språket tilbake. Vi har kommet et lite stykke på vei, men har et langt stykke igjen for å komme i mål. Dessverre så er det flere samer som ikke vet at barna har mulighet til å få samisk på skolen. Kanskje på tide med en opplysningskampanje om at barn av sameslekt kan få samiskundervisning uansett hvilken skole eller hvilken del av landet vi bor i, og at er det ikke samisk lærer i distriktet så får de fjernundervisning. De ungene som får fjernundervisning får muligheten til å dra til den skolen som de får undervisning fra på hospitering, og dette gjør at ungen får mer eierforhold til den samiske kultur og språket.

Mange kan oppleve det vanskelig å få skolen til å samarbeide for å få den best mulig løsning for samiskundervisningen for ungene, og det virker som at de ikke har helt forståelse for at samiskundervisning er noe ungen har krav på. Så det er tydelig at det er et stort behov for bedre informasjon til skolene om hvilke rettigheter det er rundt undervisningen.

Vi i Árja vil at det skal legges til rette for at samiske barn og unge skal kunne få best mulig samiskundervisning. Da er vi også avhengig av at vi får flere samiske lærere, da er det viktig at Sametinget fortsatt prioriterer stipend til samisk barnehagelærer-, lærer- og språkutdanning. Árja vil være en pådriver for at samiske barn får tilgang til gode læremidler, lydbøker, App-er, nettbaserte spill og programmer som stimulerer til økt læring.

At ordningen med egen samisk utviklingskoordinator videreføres i Oslo, og at opplæringstilbudet i andre kommuner forbedres. Få etablert Sametings kontor i Oslo så Sametinget blir mer synlig i hovedstaden, hvor det satses på informasjonskampanjer og spre mer kunnskap om Sametinget i Sør-Norge

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?

I mange år har det blitt gjort urett mot det samiske folk, mange samer har mistet det samiske språk og kultur gjennom fornorskingspolitikken. Derfor er det viktig å følge opp regjeringens sannhetskommisjon.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Jeg vil ikke at miljøskadelig mineral- og gruvedrift skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder. Mennesker, alt levende i naturen og miljø vil bli påvirket av giftig utslipp både i jord og på vidder fra miljøskadelig gruvedrift. Árja er imot NUSSIRs planer om gruvedrift i Kvalsund og annen mineralvirksomhet som vil være til stor skade for miljøet.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Det er viktig at sametinget har et tett samarbeid med reindriftsnæringen for å kunne ivareta norsk reindriftssamens rettigheter i en ny reinbeitekonvensjon. Tilpasningen til antall reinsdyr i forhold til beitemark må skje innfor akseptabel juridisk og sosiale rammer, og i nært samarbeid med reindriftsnæringen. Det å se på hvilken rolle Sametinget skal ha i den fremtidige forvaltningen av reindriften i Norge.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Vi ser det er spesielt viktig å tilrettelegge slik at ungdom som er villig til å satse på landbruk og kombinasjonsdrift. Så derfor vil Árja jobbe for å få til støtteordninger for oppkjøp av driftsbygninger i landbruket, og styrke mulighetene for generasjonsoverføring.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Det er viktig med riktig balanse i naturen og vi ser at det er en økning av sel langs kysten, noe som truer fiskerinæringen. Så ved å styrke lokalbefolkningens rett til selfangst og salg av selprodukter, vil det stimulere til økt jakt og selbestandene blir bedre regulert.

Være med å styrke sjøsamiske kombinasjonsnæringer og fiskerettigheter.

Sametinget må få sterkere innflytelse i den nasjonale fiskeriforvaltningen, og bidra til å sikre gode rammebetingelser for fiskemottak og muligheter til opprusting av kaianlegg.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Opplæringsloven og sameloven må revideres for å styrke rette til samiskopplæring uavhengig av hvor man bor i landet. På den måten vil det være med å støtte opp for at de elevene som ønsker å lære et samisk språk får muligheten til det. Språksatsing inn mot de minste samebarna er viktig, det er et stort behov for samiske leker, spill og en solid styrking av medietilbudet for samiske barn.

Sametinget må fortsatt prioriterer stipend til samisk barnehagelærer-, lærer- og språkutdanning, det er viktig for å få flere samiske lærere.

Det er mange voksne som har mistet det samiske språket på grunn av fornorskingspolitikken gjennom 100 år, så det er viktig å få gitt de et voksenopplærings tilbud. Ved å etablere flere samiske språksenter og møteplasser, gir økte midler til sentrene for at det skal kunne gjennomføres voksenopplæring og språkbadprosjekter.

Informasjon om fordelene ved tospråklighet må ut til alle samiske foreldre, på den måten vil flere sørge for at barna velge å lære et samisk språk i grunnskolen i Norge.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Ved å ha bedre støtteordninger til sjøsamiske kombinasjonsnæringer og arktisk landbruk vil det gi muligheten til flere unge å satse på sine hjemplasser. Viktig for å bremse fraflytting fra utkantstrøkene.

Vi må huske at alle arbeidsplasser er viktige og må sørge for at det blir mulig å drive også i ikke sentrale strøk.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

I 2014 fremmet Árja saken om sannhetskommisjon om fornorskning av samer og kvener i Norge, den saken er viktig for hele det samiske folk. Norske stat har en mørk fortid i forbindelse med fornorskningsperioden og mange føler at staten ikke har fått ryddet ordentlig opp etter seg. Og jeg er veldig stolt over jobben som partikollega Inger Eline Eriksen har gjort i denne saken.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Mus lea smávva snihkkárlanjaš gealláris gos ráhkadan muorragalbbaid. Lean mielde Norsk Folkehjelpas ja barggan eaktodáhtolaččat doppe.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Mus lea nu lihkku ahte leat golbma máná, ja dat go lean beassan leat mielde go sii riegádedje ferte leat dat stuorámus maid lean vásihan.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

De ohcalan oaggunstávrrá ja vuolggán bivdit. Okto čohkkohallat ja geahččat čáhcái ja vuordit dassái guolli dohppe, dat lea vuoiŋŋasteapmi munnje.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Mu ovdagovvan áiggun geasset ovdán ovtta olbmo gii lea biibbalis, Daniel. Daniel lea čielggas, iige divtte ovttage rievdadit su oskku Ipmilii. Danielas lean oahppan ahte olmmoš ii galgga vuollánit badjelfápmui ja galgá oskkáldasat doalahit iežas oainnu, mii lea deháleamos.

Bargu ja oahppu

Barggan autoriserejuvvon ambulánsabargin Østfold buohcciviesus, lean bargan doppe 2009 rájes. Ovdal lean bargan Stabburet ovddas buvttadanbargin ja váktan. Dan maŋŋel bargen heahteveahkkeráđđeaddin Blostrupmoen Medical Equipment AS:s.

Giella

Dárogiella. In leat beassan oahppat sámegiela, muhto lea čađat leamaš miella oahppat davvisámegiela. Mu mánát leat ožžon vejolašvuođa oahppat sámegiela gáiddusoahpahusa čađa, ja livčče leamaš soma singuin gulahallat sámegillii.

Politihkalaš duogáš

Ožžon nuorran beroštumi politihkkii, muhto álgen easka rávis olmmožin áŋgiruššat ja ledjen mielde báikkálaš listtus Bymisjonlisttus Fredrikstadas. 2007 sirden Bargiidbellodahkii ja válljejuvvojin várrelahttun gávpotstivrii Fredrikstadas 2007-2011:s.

Maŋŋel go ledjen váldán bottu politihkas vuoruhan dihte bearraša, de geahčadišgohten bellodagaid maŋemus sámedikkeválggaide, de ii lean váttis válljet, go Árjja prográmma deaivvai njuolga munnje.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Munnje lea dehálaš ahte galgá šaddat álkibut mánáide oažžut dan oahpahusa masa sis lea gáibádus. Sámegiella lea dehálaš oassi kultuvrras ja fertet oažžut eambbosiid váldit gielaset ruovttoluotta. Mii leat joavdan guhkas, muhto geaidnu lea ain guhkki. Dađi bahábut leat ollu sámit geat eai dieđe sin mánát galget oažžut sámegielaoahpahusa vaikko makkár skuvllas, vaikko gos Norggas, ja jus ii gávdno sámegieloahpaheaddji, de ožžot gáiddusoahpahusa.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Dehálaš čuovvolit ráđđehusa duohtavuođakommišuvnna, go nu guhká lea dahkkon vearredahkku sámiid vuostá, ja ollusat leat massán giela ja kultuvrra dáruiduhttima geažil.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

In hálit nuoskideaddji minerála- ja ruvkkedoaimmaid galget ásahit sámi guovlluide. Olbmot, ja buot ealli diŋggat váikkuhuvvojit go mirkkot luitojuvvojit eatnamii ja lundui.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Lea dehálaš ahte Sámediggi ovttasbargá boazodoalloealáhusain vuhtiiváldet Norgga boazosámiid vuoigatvuođaid ođđa boazoguohtunkonvenšuvnnas. Boazologu heiveheapmi eatnamiid ektui ferte dahkkot dohkálaš juridihkalaš ja sosiála rámmaid siskkobealde.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarasten dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Mii oaidnit erenoamáš dehálažžan láhčit dili nuoraide geat dáhttot álgit eanandoaluin ja lotnolasdoaluin. Árja áigu bargat dan ala ahte ožžot doarjjaortnegiid oastit doaibmavistiid eanandoalus ja nannet vejolašvuođaid buolvvasirdima dáfus.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Lea dehálaš ahte lea balánsa luonddus, ja go oaidnit ahte njurjot lassánit mearragáttiin, de áitá dat guolástanealáhusa. Nannet báikkálašolbmuid vuoigatvuođuid njurjobivdui ja vuovdit njuorjobuktagiid movttiidahttá eanet bivdui, ja dat regulere njuorjomáddodaga.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Oahpahusláhka ja sámeláhka ferte reviderejuvvot nannen dihte rievtti sámegieloahpahussii.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Buoret doarjjaortnegat mearrasámi lotnolasealáhusaide ja arktalaš eanandollui addet vejolašvuođa nuoraide álggahit doaimmaid iežaset ruovttubáikkiin. Dat lea maid dehálaš bissehit eretfárremiid boaittobeale báikkiin. Fertet muitit ahte buot bargosajit leat dehálaččat.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

2014:s ovddidii Árja duohtavuođakommišuvnna ja sámiid ja kvenaid dáruiduhttima áššin, dat ášši lea dehálaš olles sámi álbmogii. Lean hui rámis bargguin maid bellodatustit Inger Eline Eriksen Fjellgren lea dahkan dán áššis.