Hopp til innhold

Rita Leinan – toppkandidat for Høyre i Sør-Norge valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Rita Leinan

Rita Leinan lager gjerne mat fra naturen.

Foto: Privat

Valgkrets: Sør-Norge Valgkrets
Parti: Høyre
Navn: Rita Leinan
Alder: 57 år
Sivilstand: Gift, 4 barn, svigerbarn og ett barnebarn

Interesser

Hvilke hobbyer har du?

Når jeg har fri lager jeg mat fra naturen, jeg sanker inn etter god gammel kunnskap og nytter meg av alt som finnes i naturen og på landstedet vårt. Jeg er selvforsynt med meste av syltetøy, saft og annet godt.

Hva er det største du har opplevd i livet?

Det største for meg er vel det å bli mor, 4 fantastiske barn som nå er voksne. (20, 22 29 og 31 år). Livets absolutt beste dessert er å bli bestemor.

Hva gjør du når du skal koble av?

Lager mat eller går en tur i skog og fjell.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Kåre Willoch, han klarer fortsatt og fornye seg selv i den alderen han nå er i. Han ser de som er mindre enn seg og de svake.

Jobb og studier

Konsulent, Haugaland Vekst IKS. Merkantilt, veiledning opp mot nyetablere, samt andre oppgaver som er viktig for driften av f.eks. kurs for etablere eller de som er arbeidssøkende. Tidligere har jeg jobbet i Den norske kirke som kirketjener/menighetsarbeider med bl.a. ansvar for deler av konfirmantarbeidet.

Morsmål/språk

Kan dessverre ikke samisk

Politisk bakgrunn

Jeg har vært politisk aktiv siden ungdommen. Har vært med i HØYRE siden 2002. Sitter i Bystyret i Haugesund, fast 2. periode. Sitter i flere styrer og råd i Haugesund. Leder Høyres Samepolitiske Arbeidsutvalg

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

For meg som ikke samiskspråklig same er språk og kultur viktig, jeg vil at mitt barnebarn skal ha muligheten til å lære seg språket og kjenne til sin identitet fra tidlig alder. Derfor er det viktigste at vi satser på god samiskspråklig kompetanse blant lærerne og tidlig innsats. Når en bor i en kommune uten stor samisk befolkning blir det viktig at vi som bor her jobber sammen for at tilbudet skal bli best mulig. Kultur og språk er to av de viktigste bærebjelkene for Høyre på Sametinget

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?

Sametinget MÅ prioritere bedre, jeg synes sametinget bruker for mye ressursene sine på små tiltak i stedet for å prioritere de store sakene. Jeg tenker da på språkopplæring og tidlig innsats men ikke minst jobbe for at vi klarer å utdanne flere samiskspråklige lærer.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Hvis kommunen går inn for å si ja til gruver og dette ikke er på tvers av meningen til flesteparten av samene som driver med reindrift/primærnæringer så mener jeg det er rett. Hvis det ikke er flertall i kommunen så blir det NEI.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Den viktigste er at det produseres tilstrekkelig mengder kvalitetskjøtt til det norske markedet. Dette innebærer en optimalisering av drifta som fører til dyr med høyere slaktevekter. Optimalisering betyr at det er samsvar mellom tilgjengelige beiteområder og antall dyr i hvert distrikt. I en del distrikter i blant annet Øst-Finnmark har et slikt driftsmønster ført til bedre økonomi og dermed også sikrere og lønnsomme arbeidsplasser. En annen viktig sak er at reindriftsnæringen får de samme rettighetene innen avgiftspolitikken som for eksempel landbruket. Det er også svært sentralt å sikre reindriftsnæringen tilstrekkelig med arealer slik at både den økologiske og økonomiske framgangen kan fortsette.

Dagens reindriftspolitikk med fokus på optimalisering av drifta (økologisk og økonomisk utvikling) bør fortsette. Dette må skje i nær samarbeid med næringen selv. Det må også vurderes premiering av reinbeitedistrikter/utøvere som kan vise til positiv økologisk og økonomisk utvikling f.eks. via reindriftsavtalen.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Her må støtte og tilskuddsordningene legge til rette for at det blir økonomiske mulig å drive landbruk også i samisk område. Videre må de gjenværende (og de nye) brukene sikres melkekvoter til at drifta kan bli lønnsom.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Den største utfordringen er å sikre at kyst- og fjordfiskere får levert fangstene sine.

De samiske språk, hvordan bør Sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Flere samiske veivisere må på plass.

Sametinget må også prioritere midler til voksenopplæring i samisk, vi må arbeide for en samordning av samiskopplæring på tvers av landegrensene, stimulere til at det skapes flere arbeidsplasser med basis i samisk språk, styrke NRK Sápmi og samiske aviser, sikre at viktig informasjon fra myndighetene er tilgjengelig på samisk og at lokalradioer som har sendinger på samisk styrkes.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Vi må få på plass gode reiselivsprodukter i de samiske områdene. Disse produktene må være av god kvalitet og noen av de viktigste elementene her er mat/kultur og opplevelse. I store deler av ladet jobbes det godt og dette må også vi i Sapmi bli bedre på.

Et mangfoldig Sápmi er et Sápmi som satser på forskning og innovasjon. For Høyre er det viktig å sikre bedriftenes konkurransekraft så det skapes flere jobber. Derfor er det viktig å jobbe opp mot nasjonale myndigheter for moderate skattelettelser som skal gjøre det lettere å være gründer å skape nye arbeidsplasser, også i Sápmi.

Det er også viktig å satse på fiskeri og havbruksnæringen som er en av de viktigste fremtidsnæringene ikke bare for Norge, men også for Sápmi. En bærekraftig vekst innen disse sektorene vil skape mer lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av Sápmi.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Denne våren er det reinsflyttingen minutt for minutt som har berørt meg mest. Store deler av min vennekrets var opptatt av dette programmet som på en fantastisk måte fikk frem vårt språk og kultur. Når det da midt oppi dette programmet kommer frem de store tapene reinsdriften har så ser jeg som politiker at vi må se naturen i sammenheng og ikke bare si ja eller nei uten og se på konsekvensene for hele naturen. Livsgrunnlaget for flere familier må ikke stille opp mot rovdyr.

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti (76), der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sin egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø. Før var det villmark her. Kittis lille hus var det første og lenge eneste i dette området.

    Senere har kommunen regulert det til boligstrøk.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.», skriver Statsforvalteren.

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)