Hopp til innhold

Rettsviter: – UiT bryr seg ikke om samiske verdier

En samisk gamme utenfor Universitetet i Tromsø holder på å forfalle. – En skam, mener førsteamanuensis i rettsvitenskap.

Gammen fullstendig dekt med ugress.

Slik så gammen ved Universitet i Tromsø ut for en par dager siden. Den var overgrodd med planter og annen vegetasjon.

Foto: Privat

Universitetet i Tromsø opprettet Senter for samiske studier i 1990.

I forbindelse med dette bygde de også gammen,som er viktig for å vise det samiske ved Universitetet.

De siste fem til ti årene har gammen ikke blitt ivaretatt sånn som den skal. Dette har ildsjelen Ande Somby tenkt å gjøre noe med.

Riddu Riđđu 2011

Rettsviter Ande Somby.

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

– Det viser bare prioriteringene til UiT angående samiske verdier, påpeker Somby.

Han er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og sier det er leit når de lar gammen forfalle slik.

Skittent

Somby sier til NRK at han har vært inn i gammen og sett seg litt rundt.

– Det var stygt å skittent i gammen, noe som tyder på at UiT ikke bryr seg om hvordan det ser ut der, opplyser han.

Skitne vinduer.

Nesten Umulig å se inn.

Foto: Privat

– Jeg kunne så vidt se ut av vinduet, sier Somby.

Det ser ut som at det ikke har blitt vasket der på en god stund, forteller han.

Gammer har som regel gulv laget av tre, noe som gjør at det må vedlikeholdes, og det har ikke blitt gjort her.

Gammen representerer noe av den samiske kulturen i Norge, og må brukes og behandles deretter.

UiT på sin nettside

Somby sier det er tungt å se gammen i en slik tilstand. Derfor har han iverksatt en aksjon for å vedlikeholde gammen.

– Jeg har samlet inn til møte når skolene begynner igjen. På møtet vil vi finne ut hvorfor gammen ikke blir ordnet.

Gulvet i gammen

Gulvet inne i gammen er ødelagt. Blant annet har gulvplankene løsnet.

Foto: Privat

Heldigvis

Gammen har fått en ny "frisyre".

I går fikk Joho Niillas goahti en ny frisyre.

Foto: Privat.

Bygg og eiendomsdirektør Erland Loso forklarer til NRK at gammen ble klipt i går.

– Vi har store områder som trenger blant annet å klippes, derfor har ikke dette blitt gjort tidligere.

Loso informerer at de skal ordne opp i dette problemet. I løpet av sommeren skal det gjøres større grep på gammen, blant annet å skifte taket.

– Det er et byggverk som trenger en annen type vedlikehold. Hvis vi ikke tar tak i dette kommer gammen bare til å bli fullstendig ødelagt, poengterer Erland.

Store tiltak må til, sier Loso. Han forteller at planen er å løfte vekk gammen, for så og fundamentere den på nytt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK