Hopp til innhold

Vil lete etter mineraler for å holde unna gruvegiganter

Reineiere som er en av de største motstanderne til mineralletinger, har selv søkt om letetillatelse. 

 

Mineralinteresserte reineiere
Foto: Liv Inger Somby / NRK

- Vi er redde for at de store gruveselskapene kommer til vårt distrikt. Det kan føre til at beiteland blir ødelagt, sier reineier Inga Susanne Hætta Triumf.

Mutingsområdet er i Nabar i Kvænangen kommune. I området er det tidligere funnet  mineraler.

Faren fant mineralene

 

Mathis Mathisen Hætta lette etter mineraler

Mathis Mathisen Hætta fant mineraler i 1959.

Foto: Privat

- Allerede i året 1959 fant faren min, Mathis Mathisen Hætta, både uran og kobberkis i området, forteller Inga S. H. Triumf. 

- Da allerede hadde han tenkt på konsekvensene av gruveselskapenes inntrengninger til beitelandene.

Etterkommerne til avdøde Hætta har nylig fått godkjent seks mutinger av Bergvesenet.

- Vi vil prøve å beholde mutingstillalsene, sier Ellen Hætta Kemi, også hun datter av Mathis Mathisen Hætta.

Hovedgrunnen til dette er for å bevare reinbeiteområdet våres, sier hun.

- Kanskje vi finner gull

Selv om familien har fått mutingstillatelse, har de ikke begynt med letinger ennå. Det er ikke foretatt mutinger siden avdøde Mathis M. Hætta i sin tid fant mineralene.

- Hvem vet, kanskje der er gull også, sier Inga håpefullt, uten å nevne noe om hva det kan forårsake av skader i naturen hvis familien begynner med muting.

- Vi tenker først og fremst på våre etterkommere når vi sikrer reinbeitedistriktet vårt mot store gruveselskaper, sier ektemannen til Inga, Isak Triumf.

  

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK