– Vi har lært oss måter å lese hvordan været blir i morgen eller samme dag når vi står opp. Men nå stemmer ikke disse metodene lenger, sier Inga Triumf (25) til NTB.
Mildere klima og flere trær
Hundrevis av reinsdyr tramper over den stedvis grønne vidda, fire mil vest for Kautokeino. Det er tid for merking og slakting, og flokken hentes puljevis inn fra høstbeitet.
Alle som har rein i distriktet Biedjovággi er med på dugnaden, akkurat som for hundre år siden.
– Da jeg var liten, kunne det være minus 30 grader i oktober og november. Nå er det varmegrader, sier Triumf .
Ny teknologi har for lengst satt sitt preg på reindriften. Klær med Gore-Tex og firehjulinger med ledlys er standard. Nå er også moderne problemstillinger som klimaendringer blitt et tema på vidda.
– Det har blitt for mye skog. Tregrensa går nå helt opp på fjelltoppene. Jeg tror det skyldes de høye temperaturene om vinteren og sommeren, sier Isak Mattis Triumf, faren til Inga.
7 grader varmere
Endringene som familien Triumf allerede merker, vil bare bli større fremover, viser norsk forskning. I rapporten Klima i Norge 2100, som nylig ble publisert, har forskerne sett på hvordan klimaet i Norge vil bli når dagens nyfødte blir gamle.
– Dette er dramatisk. Finnmarksvidda vil få de største endringene i både temperatur og nedbør, sier Inger Hanssen-Bauer, som har ledet arbeidet med rapporten.
Hvis utslippene av klimagasser fortsetter å vokse som de har gjort til nå, mener forskerne at Finnmarksvidda vil se svært annerledes ut om 85 år:
- Permafrosten er helt borte.
- Temperaturen er 7 grader høyere om vinteren og 4,5 grader høyere om sommeren.
- 20 prosent mer nedbør om vinteren, og 25 prosent mer om sommeren.
- Perioden med snø på bakken er to til tre måneder kortere.
- Flere perioder med mildvær om vinteren.
Tror ikke folk bryr seg
– Nøyaktig hvor mye av dette som skyldes naturlige svingninger og hva som skyldes utslipp av klimagasser, er usikkert. Viktigste årsak er likevel forurensing og økning i drivhuseffekten, sier Hanssen-Bauer til NTB.
Spesielt mildværsperioder om vinteren er kritisk for reindriften. Snø som smelter og fryser om hverandre, legger et islag over maten som reinen ikke klarer å grave seg gjennom. For to år siden døde nesten 100.000 dyr, viser tall fra Riksrevisjonen. Hvor mange som døde som følge av isdekt beite, er usikkert,
– Jeg tror ikke de som bor i de store byene, er så opptatt av klima. De er ikke like avhengig av naturen som det vi er. Det er nok vi som må ta støyten, sier Inga Triumf.
Fører til doktorgrader
– Vi skal se på hvordan vi kan tilpasse oss alt det som måtte komme av klimaforandringer. Vi har opplevd mye allerede, som unormalt regn på sommeren og lite snø på vinteren.
Det forteller Nils Johan Päiviö ved Samisk Høgskole i Kautokeino.
– Kan du fortelle litt om hvordan dere kommer til å jobbe?
– Vi starter opp på nyåret. Vi tar for oss hvordan tradisjonell reindrift forholder seg til og tilpasser seg nye tider som kommer, og ser det hele ut fra et naturvitenskapelig perspektiv.
Prosjektet kommer også til å inkludere flere doktorgrader, hvor målet er å produsere tre vitenskapelige artikler. Prosjektet har en budsjettramme på 18 millioner kroner.
– Vi skal finne ut av hva reindrifta har av rettigheter som følge av klimaforandringene, og sammenligne det med andre interesser som gruvedrift og vannkraft, avslutter Päiviö.
