Hopp til innhold

Jusprofessor: – De står ikke over Høyesterett, det er det ingen som gjør

Regjeringens håndtering av Fosen-saken får kraftig kritikk blant jurister i Norge. Olje- og energidepartementet tilbakeviser påstandene.

Fosendemonstranter blokkerer Karl Johan utenfor Stortinget.

OVERSER: Jusmiljøet i Norge mener at regjeringen overser maktfordelingsprinsippet. Det er regjeringen uenig i.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Menneskerettighetsbruddet på Fosen er viktig for de involverte, men saken har utviklet seg til å handle om noe mer enn menneskerettigheter.

For jusmiljøet er den juridiske siden av saken viktig. Nemlig at det har gått to år siden Høyesterettsdommen avga dom og at staten ikke har fulgt den opp.

Gjennom Fosen-oppropet krever jusstudenter i Norge at regjeringen respekterer rettsstatsprinsippet og maktfordelingsprinsippet.

Benedikte Moltumyr Høgberg

Benedikte Moltumyr Høgberg er redd for at tilliten til domstolene svekkes, at hva domstolene sier og gjør ikke skal ha betydning.

Foto: Universitetet i Oslo

– Høyesterett dømmer i siste instans, man kan ikke sette seg til dommer over Høyesterett eller ikke følge Høyesterettsavgjørelser. Det står i Grunnloven og er en del av maktfordelingsprinsippet vårt.

Det sier Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i statsrett ved Institutt for offentlig rett på UiO. Hun støtter også oppropet.

Prinsipper forankret i Grunnloven

Rettsstatsprinsippet går ut på at retten og jussen skal tolkes av domstolene og at det er domstolene som avgjør rettslige spørsmål

– De (staten, journ.adm.) står ikke over Høyesterett, det er det ingen som gjør.

Moltumyr Høgberg mener at regjeringen undergraver hele rettskulturen i Norge og at staten overser de to av de viktigste og grunnleggende prinsippene som er forankret i Grunnloven.

– Dette vil undergrave hele vår rettskultur, hvor meningen er at man skal følge lover, regler og dommer i samfunnet. Da er det jo spesielt viktig at staten går foran som et godt eksempel.

«Et grunnleggende prinsipp i en rettsstat er at flertallets makt begrenses av menneskerettigheter og minoritetsvern. Dette er rettigheter som skal ivaretas av våre tre statsmakter. Når høyesterett har sagt sitt, må de to andre to statsmaktene følge det opp. Hvis ikke, har vi ingen rettsstat.»

Benedikte Moltumyr Høgberg Professor - Institutt for offentlig rett Jusstudentenes Fosenopprop

Jusprofessoren bekymrer seg over myndighetenes evne til å reparere menneskerettighetsbruddet.

– Det gjør jo at den neste som eventuelt får en dom i Høyesterett på et menneskerettighetsbrudd, plutselig ikke kan være sikker på om myndighetene har tenkt til å følge dommen, det er veldig bekymringsfullt.

Storheia, august 2022

Det er over to år siden Høyesterett avga dom i Fosen-saken og det skaper bekymringer i det juridiske miljøet i Norge.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Mener de ikke overser maktfordelingsprinsippet

Olje- og energidepartementet ønsker ikke å stille til intervju, men svarer følgende i en e-post til NRK.

Nei, regjeringen overser ikke maktfordelingsprinsippet, det skriver statssekretær i OED, Elisabeth Sæther.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther.

Elisabeth Sæther håper at den pågående meklingsprosessen er et spor som forhåpentligvis kan gi en raskere løsning enn den varslede forvaltningsprosessen for omgjøring av konsesjonsvedtakene.

Foto: Lena Marja Myrskog / NRK

Høyesterett legger til grunn at konsesjonsvedtakene innebærer et brudd på menneskerettighetene, men sier ikke noe om hva som skal skje med vindturbinene på Fosen. Regjeringens ansvar er nettopp, i tråd med maktfordelingsprinsippet, å finne en løsning som sikrer rettighetene til reindriftssamene.

Hun opplyser at partene i Fosen-saken som har møttes til mekling har hatt en rekke møter, der staten også har vært deltakende i enkelte av møtene.

Innholdet i meklingene er fortrolig. Vi har fortsatt håp om at meklingsprosessen vil kunne føre frem til en minnelig løsning i saken. Det vil være det beste for alle parter, skriver Sæther.

Les også Reineiere på Fosen har anmeldt vindkraft-utbyggere til Økokrim

Roan vindpark

FN har anbefalt Norge

Jusprofessor og førsteamanuens ved Samisk høgskole, Laila Susanne Vars synes håndteringen av Fosen-saken er skremmende.

– Mange samer har en oppfatning om at det norske rettssystemet i liten grad har hensyntatt samenes rettigheter. Når det endelig kom en dom som på en grundig måte vurderer og hensyntar samenes rettigheter som urfolk, så er det på det politiske nivået problemet oppstår. Da er det lett å miste tilliten til at rettsstaten ivaretar samenes konstitusjonelle rettigheter.

Laila Susanne Vars

Internasjonalt er Norge et godt forbilde, fordi Norge har foretatt lovendringer som har styrket urfolks rettigheter. Men i lys av Fosen-saken, kan det fort snu, ifølge Laila Susanne Vars.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Vars har jobbet internasjonalt med urfolksrettigheter i over 20 år.

– Ulike overvåkingsorganer i FN har over lang tid kommet med en rekke anbefalinger til Norge om at samenes landrettigheter og særlig rettigheten til å utøve samisk reindrift må beskyttes.

Det forklarer Vars og minner om flere planlagte arealinngrep og industrialisering i samiske områder.

– Norge har forpliktet seg til å sikre samenes rettigheter gjennom folkerettens regler for urfolks rettigheter, og dette er menneskerettigheter som Norge ikke kan forhandle seg bort fra.

Folkerettsekspert – Regjeringen må helt enkelt høre på hva samene selv sier

Reinsdyr vandrer rundt vindmøllene på Storheia vindpark

Sterke stemmer som lager bråk

Moltumyr Høgberg er redd for at tilliten domstolene, myndighetene, regjeringen, Stortinget og demokratiet svekkes.

– Det som gjør at rettsstaten potensielt er i fare, er at vi vet jo ikke om dette kommer til å bli den eneste saken hvor myndighetene ikke ønsker å følge opp, sier hun.

Fosen-demonstrasjon utenfor Stortinget.

Fosen-saken er ikke den eneste Høyesterettsdommen om menneskerettighetsbrudd. Men det som skiller saken fra andre er at myndighetene har brukt lang tid på å reparere bruddet.

Foto: Line Forsmo / NRK

For Fosen-sakens del mener Høgberg at det er bra at det er blitt skapt mye oppstandelse og bråk, men undrer seg hva utviklingen kan føre til.

– Er det på en måte det som skal til, må man lage veldig mye bråk i samfunnet for å vinne vår rett. Det er verken heldig for demokratiet eller rettsstaten.

Hei!

Har du tanker om saken du nettopp leste eller har du tips til andre saker vi bør fortelle om? Send meg en e-post.

Er du interessert i å vite hva som skjer i Sápmi, så finner du mer på NRK Sápmis nettsider.

Korte nyheter

  • Ohcet Sámedikkis lassidoarjaga ođasmahttimii

    Sámegielbláđi Nuorttanaste jođiheaddjit leat gieskat deaivvadan sámediggeráđiin háleštan dihte bláđi ođasmahttináigumušaid birra.

    – Mii leat digitaliseremen bláđi buvttadeami vai sáhttit bargat seamma lávddiin main mediaásahusat muđuid barget, lohká Nuorttanaste redaktevra, Anne Randi Solbakken.

    Ii leat vuos sáhka dihto ruhtasupmis. Sii leat vuos ožžon dieđuid ortnegiid birra gos sáhttet ohcat lassiruhtadeami maid dárbbašit dása, čilge son.

    – Nuorttanaste ferte ođasmahttit teknologiija vai beassat earret eará podcasta ráhkadit ja ovdamearkka dihte báddet ja buvttadit sálmmaid, lohká Solbakken.

    Sin mihttomearri livčče maid nannet neahttasiiddu, gos olbmot besset lohkat kulturáššiid, giellaáššiid ja dovdduid ja čiekŋalat sámi áššiid birra.

    Nuorttanaste lea maid álgán girjjálašvuođa árvvoštallamiin. Sii árvvoštallet sihke mánáid-, nuoraid ja rávisolbmuid girjjiid, muitala Solbakken.

    Anne Randi Solbakken
    Foto: Monica Falao Pettersen / NRK
  • Erke lea ohcan gielddadirektevravirggi

    Guđas dáhtošedje bargat gielddadirektevran Deanus.

    Okta dain lea Guovddášbellodaga sámediggejoavkku parlamentáralaš jođiheaddji Elisabeth Erke. Son lea maid Deanu musea jođiheaddji.

    Rune Seim, guhte dál doaibmá gielddadirektevran, lea maid ohcan virggi.

    Ávisa ifinnmark dat lea almmuhan ohcciid listtu (dárbbašat čoavddasáni).

    Deanu ovddeš gielddadirektevra, Inger Eline Fjellgren Eriksen heittii 2023:s.

    Elisabeth Erke
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Seks ønsker å bli sjef i Tana

    Seks personer har søkt på den ledige stillingen som kommunedirektør i Tana kommune. Det skriver ifinnmark.
    Stillingen står ledig etter at Inger Eline Eriksen Fjellgren sluttet for å bli ny sjef for Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Tana bru
    Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK