Jusprofessor: – De står ikke over Høyesterett, det er det ingen som gjør

Menneskerettighetsbruddet på Fosen er viktig for de involverte, men saken har utviklet seg til å handle om noe mer enn menneskerettigheter.

For jusmiljøet er den juridiske siden av saken viktig. Nemlig at det har gått to år siden Høyesterettsdommen avga dom og at staten ikke har fulgt den opp.

Gjennom Fosen-oppropet krever jusstudenter i Norge at regjeringen respekterer rettsstatsprinsippet og maktfordelingsprinsippet.

– Høyesterett dømmer i siste instans, man kan ikke sette seg til dommer over Høyesterett eller ikke følge Høyesterettsavgjørelser. Det står i Grunnloven og er en del av maktfordelingsprinsippet vårt.

Det sier Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i statsrett ved Institutt for offentlig rett på UiO. Hun støtter også oppropet.

Prinsipper forankret i Grunnloven

Rettsstatsprinsippet går ut på at retten og jussen skal tolkes av domstolene og at det er domstolene som avgjør rettslige spørsmål

– De (staten, journ.adm.) står ikke over Høyesterett, det er det ingen som gjør.

Moltumyr Høgberg mener at regjeringen undergraver hele rettskulturen i Norge og at staten overser de to av de viktigste og grunnleggende prinsippene som er forankret i Grunnloven.

– Dette vil undergrave hele vår rettskultur, hvor meningen er at man skal følge lover, regler og dommer i samfunnet. Da er det jo spesielt viktig at staten går foran som et godt eksempel.

Jusprofessoren bekymrer seg over myndighetenes evne til å reparere menneskerettighetsbruddet.

– Det gjør jo at den neste som eventuelt får en dom i Høyesterett på et menneskerettighetsbrudd, plutselig ikke kan være sikker på om myndighetene har tenkt til å følge dommen, det er veldig bekymringsfullt.

Mener de ikke overser maktfordelingsprinsippet

Olje- og energidepartementet ønsker ikke å stille til intervju, men svarer følgende i en e-post til NRK.

– Nei, regjeringen overser ikke maktfordelingsprinsippet, det skriver statssekretær i OED, Elisabeth Sæther.

– Høyesterett legger til grunn at konsesjonsvedtakene innebærer et brudd på menneskerettighetene, men sier ikke noe om hva som skal skje med vindturbinene på Fosen. Regjeringens ansvar er nettopp, i tråd med maktfordelingsprinsippet, å finne en løsning som sikrer rettighetene til reindriftssamene.

Hun opplyser at partene i Fosen-saken som har møttes til mekling har hatt en rekke møter, der staten også har vært deltakende i enkelte av møtene.

– Innholdet i meklingene er fortrolig. Vi har fortsatt håp om at meklingsprosessen vil kunne føre frem til en minnelig løsning i saken. Det vil være det beste for alle parter, skriver Sæther.

FN har anbefalt Norge

Jusprofessor og førsteamanuens ved Samisk høgskole, Laila Susanne Vars synes håndteringen av Fosen-saken er skremmende.

– Mange samer har en oppfatning om at det norske rettssystemet i liten grad har hensyntatt samenes rettigheter. Når det endelig kom en dom som på en grundig måte vurderer og hensyntar samenes rettigheter som urfolk, så er det på det politiske nivået problemet oppstår. Da er det lett å miste tilliten til at rettsstaten ivaretar samenes konstitusjonelle rettigheter.

Vars har jobbet internasjonalt med urfolksrettigheter i over 20 år.

– Ulike overvåkingsorganer i FN har over lang tid kommet med en rekke anbefalinger til Norge om at samenes landrettigheter og særlig rettigheten til å utøve samisk reindrift må beskyttes.

Det forklarer Vars og minner om flere planlagte arealinngrep og industrialisering i samiske områder.

– Norge har forpliktet seg til å sikre samenes rettigheter gjennom folkerettens regler for urfolks rettigheter, og dette er menneskerettigheter som Norge ikke kan forhandle seg bort fra.

Sterke stemmer som lager bråk

Moltumyr Høgberg er redd for at tilliten domstolene, myndighetene, regjeringen, Stortinget og demokratiet svekkes.

– Det som gjør at rettsstaten potensielt er i fare, er at vi vet jo ikke om dette kommer til å bli den eneste saken hvor myndighetene ikke ønsker å følge opp, sier hun.

For Fosen-sakens del mener Høgberg at det er bra at det er blitt skapt mye oppstandelse og bråk, men undrer seg hva utviklingen kan føre til.

– Er det på en måte det som skal til, må man lage veldig mye bråk i samfunnet for å vinne vår rett. Det er verken heldig for demokratiet eller rettsstaten.