Hopp til innhold

Provosert over vindkraft i Fosen

Sametingspresidentkandidatene reagerer på at regjeringen har gitt tillatelse til å bygge verdens største vindkraftprosjekt på Fosen.

Vibeke Larsen (f.v.), Laila Susanne Vars og Aili Keskitalo

Vindkraftutbygging i Fosen og Snillfjord viste seg å forene de tre kvinnene som er kandidater til sametingspresidentvervet ved høstens Sametingsvalg.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

– Dette må kalles grønn kolonisering av reindriftas beiteområder, sier presidentkandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) Aili Keskitalo til ABCnyheter .

Mandag vedtok regjeringen å tillate åtte store vindkraftverk og tilhørende kraftledning på Fosen og i snillfjordområdet, et område som strekker seg over de to Trøndelagsfylkene.

– Hardt presset

Hun viser til at dette er områder som er i bruk av sørsamisk reindrift, som for øvrig er i en presset situasjon på grunn av andre arealinngrep og rovdyrpolitikk.

– Under dekke av miljøsaken og fornybar energi annekterer man områder som er i bruk til matproduksjon innenfor en samisk kulturbærende næring, sier Keskitalo.

Hun minner om at det ikke bare er snakk om vindmøller, men anleggsvirksomhet, mer trafikk, anlegg for traseer og kraftlinjer som skal føre kraften ut av området. I sum mener hun det blir det store inngrep av det som hun karakterisere som en bit-for-bit-utbygging av samiske områder.

– Så sier man at akkurat dette betyr ikke så mye, men det er summen av dette som er dramatisk, sier Keskitalo.

– Ingen klimafordel

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) får også mye pepper fra en av sine regjeringskollegaer. Arbeiderpartiets presidentkandidat, Vibeke Larsen, mener det er lite fornuftig å bytte ut reindrift med vindkraft.

– Vi skal ikke bytte ut CO2-vennlig kjøttproduksjon med grønn energi. Det er ikke noen klimafordel ved det, sier Larsen.

Sametinget har konsultert Olje- og energidepartementet og lagt fram sine betenkeligheter ved at dette kan bryte med folkeretten, legger hun til.

– Ikke siste konflikten

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Også partiet Árjas presidentkandidat Laila Susanne Vars, mener det er viktig å være oppmerksom på det hun kaller stykkevis og delt-politikken.

– Det er også mange småkraftverk som spres utover, de demmer opp fiskevann og du får kraftverk, vindmøller og gruvedrift. Det er ikke en helhetlig plan for det, sier hun.

Selv om Ola Borten Moe sa under sitt besøk på Sametinget at dersom det blir utbygging på Fosen, vil det bli den siste, store konfliktsaken, så har ikke Vars noe tro på at det blir slik.

– Jeg tror ikke det blir den siste konfliktsaken. For det er utbyggingsplaner også lenger i nord, sier Vars til ABC Nyheter.

Korte nyheter

  • UiT fállá ođđa fága

    Les på norsk.

    Norgga árktalaš universitehta (UiT) fállá ođđa oahpu álgoálbmogiid ja nationála unnitloguálbmogiid birra.

    Universitehta neahttasiiddus čuožžu ahte fágas oahppá sámi ja kvena historjjá birra, maŋŋil 1750. Fáttát leat earret eará rájá geassin, girku ja miššuvdna, dáruiduhttinpolitihkka- ja dáruiduhttinproseassa.

    – Fáddá heive buohkaide geat háliidit oahppat sámi ja kvena historjjá birra, dáruiduhttinpolitihka birra ja Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna duogáža birra, čállo neahttasiiddus.

    Fága čuovvu neahta bokte ja dat addá 10 oahppočuoggá. Ohcanáigemearri lea borgemánu 9. beaivvi.

    UiT, universitetet i Tromsø en sommerdag. En dame med skjorte og caps er på vei forbi hovedbygget. Det er grønt kortklipt gress og flere små trær foran det store røde bygget med glassfasade. I forgrunn synes et grått steinbedd.
    Foto: Sofie Retterstøl Olaisen
  • Nytt Nettbasert emne om urfolk og nasjonale minoriteter 

    UiT Norges arktiske universitet tilbyr et nytt emne om urfolk og nasjonale minoriteter i nord. Ifølge universitetets nettside gir «HIS-1023 Urfolk og nasjonale minoriteter i nord» en innføring i samisk og kvensk historie etter 1750, og tar blant annet opp temaene som grensetrekking, kirke og misjon, fornorskingspolitikk- og fornorskingsprosess.

    – Emnet egner seg for alle som ønsker å lære om samisk og kvensk historie, om fornorskingspolitikken og bakgrunnen for Sannhets- og forsoningskommisjonen, skrives det på nettsiden.

    Emnet kan tas som nettbasert enkeltemne og gir 10 studiepoenger. Søknadsfristen er 9. august.

  • Fránskalaš antropologa dutkanárkiiva máhcahuvvo Sápmái


    Fránskalaš antropologa ja dutki Bernard Frank Viau čoaggán materiála lea máhcahišgoahtán Sápmái.

    Viau jođii Sámis máŋgii 1970-logus, eanaš nuortalaččaid guovlluin. Son čohkkii materiála nuortalaččain ja dán čoaggáldagas leat čuođit čuovgagovat, fotográfat, videot ja fránskagielat artihkkalat ja dutkanmáteriála.

    Dát máhcahuvvojit nuortaláš dáiddakollektiivai Suõnn ry:i, mii dasto addá govaid nuortalaš servodahkii. nu čállá YLE Sápmi.