Professor om Morales: – Synkende popularitet blant sine egne svekket urfolksikon

– Det er stadig større misnøye blant urfolk i Bolivia, fordi Morales fører en politikk de er uenige i. De føler hans politikk truer deres interesser.

Det sier professor og antropolog John McNeish, som skrev doktorgraden sin om politiske reformer i Bolivia.

Bolivia er spesiell. 60 prosent av landets 11 millioner innbyggere har urfolksbakgrunn.

– Morales er et urfolksikon og symbol for at urfolk endelig er representert direkte i landets politikk. Nå er hans eget folk delt i synet på hans politikk, forklarer McNeish.

– Godtok ikke demokratisk prosess

Morales måtte gå av som president 10. november etter påstander om valgfusk. Han har selv en annen forklaring.

– Min synd er at jeg tilhører urfolket, venstresiden og er anti-imperialist, skriver The Guardian.

– Evo Morales ble ikke presset til å gå av bare fordi han tilhører urfolket eller på grunn av venstrevridd politikk. Motstanden kommer også av at han har nektet å godta en demokratisk prosess, sier McNeish.

Morales har vært president i to valgperioder. I 2016 tapte han en folkeavstemning om grunnlovsendring og ble nektet å stille til valg i enda en periode.

Jeanine Añez har overtatt som midlertidig president og hun lover nyvalg.

Morales har nå fått politisk asyl i Mexico, men han har et ønske om å komme tilbake så snart som mulig for å skape ro i landet.

Politiske reformer

De årene Evo Morales var president i Bolivia preges av store politiske reformer, som har ført til splittelse mellom de delene av landet som stemte for og mot ham.

– Morales representerte lenge et politisk alternativ til den historiske makten. Han tilhørte ikke den tradisjonelle hvite eliten eller den politiske og økonomiske eliten, forklarer McNeish.

Det skapte stor motstand da ha la om utenrikspolitikken og skapte allianse med tidligere president Hugo Chávez i Venezuela mot USA. Han støttet åpenlyst president Ahmadinejads regime i Iran og inviterte ham til Bolivia.

Fra miljøbevisst til miljøubevisst

I Morales sin periode som president innførte Bolivia strenge miljøkrav til flernasjonale selskaper.

Den bolivianske presidenten snakket mye om miljøvern og bærekraft da han i 2010 besøkte Sametinget i Karasjok.

– Det er viktig å ta vare på jordkloden vår og jordens bærekraft. Rike land må slippe ut mindre klimagasser for at vi skal redde jordkloden, sa Morales i sin tale.

Dette har endret seg.

– De siste årene har Morales inngått flere omdiskuterte avtaler med internasjonale selskaper om ressursutvinning i landet på bekostning av urfolks rettigheter, avslutter McNeish.

En svekket Morales har gitt høyrekreftene større makt.