Hopp til innhold

Professor om Morales: – Synkende popularitet blant sine egne svekket urfolksikon

Evo Morales hadde bred støtte blant sine egne da han ble Bolivias første president med urfolksbakgrunn, men så endret han politikken sin.

Evo Morales

URFOLKSSEREMONI: 21. januar 2015 ble Blovias president Evo Morales sverget som urfolkenes leder i et arkeologisk sted i Tiwanaku.

Foto: Xinhua / SipaUSA

– Det er stadig større misnøye blant urfolk i Bolivia, fordi Morales fører en politikk de er uenige i. De føler hans politikk truer deres interesser.

John McNeish

KOMPLISERT: Professor John McNeish kommer med en forklaring av situasjonen i Bolivia.

Foto: CMI

Det sier professor og antropolog John McNeish, som skrev doktorgraden sin om politiske reformer i Bolivia.

Bolivia er spesiell. 60 prosent av landets 11 millioner innbyggere har urfolksbakgrunn.

– Morales er et urfolksikon og symbol for at urfolk endelig er representert direkte i landets politikk. Nå er hans eget folk delt i synet på hans politikk, forklarer McNeish.

– Godtok ikke demokratisk prosess

Morales måtte gå av som president 10. november etter påstander om valgfusk. Han har selv en annen forklaring.

– Min synd er at jeg tilhører urfolket, venstresiden og er anti-imperialist, skriver The Guardian.

– Evo Morales ble ikke presset til å gå av bare fordi han tilhører urfolket eller på grunn av venstrevridd politikk. Motstanden kommer også av at han har nektet å godta en demokratisk prosess, sier McNeish.

Morales har vært president i to valgperioder. I 2016 tapte han en folkeavstemning om grunnlovsendring og ble nektet å stille til valg i enda en periode.

Jeanine Añez har overtatt som midlertidig president og hun lover nyvalg.

Jeanine Avez Chavez er ny president i Bolivia

LOVER NYVALG: Jeanine Añez Chaves erklærte seg som ny president i Bolivia i et ekstraordinært møte i nasjonalforsamlingen tirsdag kveld.

Foto: CARLOS GARCIA RAWLINS / rEUTERS/NTB Scanpix

Morales har nå fått politisk asyl i Mexico, men han har et ønske om å komme tilbake så snart som mulig for å skape ro i landet.

Politiske reformer

De årene Evo Morales var president i Bolivia preges av store politiske reformer, som har ført til splittelse mellom de delene av landet som stemte for og mot ham.

– Morales representerte lenge et politisk alternativ til den historiske makten. Han tilhørte ikke den tradisjonelle hvite eliten eller den politiske og økonomiske eliten, forklarer McNeish.

Evo Morales og visepresident, Alvaro Garcia, under valgkampen 2. desember.

FORBILDE FOR URFOLK: Evo Morales har i mange år vært et forbilde for mange urfolk i verden.

Foto: AFP PHOTO/Desiree Martin

Det skapte stor motstand da ha la om utenrikspolitikken og skapte allianse med tidligere president Hugo Chávez i Venezuela mot USA. Han støttet åpenlyst president Ahmadinejads regime i Iran og inviterte ham til Bolivia.

Fra miljøbevisst til miljøubevisst

I Morales sin periode som president innførte Bolivia strenge miljøkrav til flernasjonale selskaper.

Den bolivianske presidenten snakket mye om miljøvern og bærekraft da han i 2010 besøkte Sametinget i Karasjok.

– Det er viktig å ta vare på jordkloden vår og jordens bærekraft. Rike land må slippe ut mindre klimagasser for at vi skal redde jordkloden, sa Morales i sin tale.

Egil Olli og Evo Morales

TO PRESIDENTER: President Evo Morales ankom Sametinget sammen med daværende sametingspresident Egil Olli og plenumsleder Jarle Jonassen.

Foto: Ann Marita Eriksen

Dette har endret seg.

– De siste årene har Morales inngått flere omdiskuterte avtaler med internasjonale selskaper om ressursutvinning i landet på bekostning av urfolks rettigheter, avslutter McNeish.

En svekket Morales har gitt høyrekreftene større makt.

Korte nyheter

  • Digáštallan áigomušain gaikut museadálu

    Máŋga dáiddára atnet unohassan ja vuosttaldit Sámedikki áigomušaid gaikut Sámiid Vuorká-Dávviriid Kárášjogas.

    – Dát lei midjiide dego friijabáiki vearrámus dáruiduhttináigge, čilge girječálli Inga Ravna Eira.

    Son gohčoda museadálu «bassibáikin». Dasa lassin eli dá dat vuosttaš sámi kulturviessu man ovddas stáhta lea máksán.

    Okta ákkain gaikut museadálu lea, ahte dat lea garrasit gollan ja doppe lea guohpa.

    Sámediggi mearridii guovtte jagi dassái gaikut Sámiid-Vuorká-Dávviriid go de Kárášjohkii huksejuvvo ođæa musea.

  • Kajsa Balto slipper et personlig album

    På Norges nasjonaldag slapp Kajsa Balto sitt nye album «Rájás».

    Sammen med bandet sitt har hun skapt en musikalsk plattform der urkraft og modernitet smelter sammen.

    På en sømløs og intuitiv måte beveger de seg fritt i lydlandskapet indiepop, rock og world.

    – Albumet er basert på min egen familiehistorie. Den heter «Rájás» som betyr «på grensen» på nordsamisk. Tittelen har dobbel betydning; pappa gikk på Grensen internatskole, så det er en fysisk plass hvor samiske barn ble sendt for å assimileres, forklarer Balto.

    Loga sámegillii

    Kajsa Balto
    Foto: June Bjørnback / Pressebilde
  • Kajsa Balto almmuhii persovnnálaš skearru

    Norgga nationálabeaivve almmuhii Kajsa Balto ođđa skearrus «Rájás».

    Ovttas joavkkuinis lea Balto ráhkadan musihkalaš vuođu, mas eamifápmu ja ođđaáigásaš musihkka čatnašuvvet oktii. Musihkka lea sihke indiepop, rock og world, čállo preassadieđáhusas.

    – Skearru vuođđu lea mu iežan bearašhistorjá. Dan namma lea «Rájás». Namas lea duppal mearkkašupmi; go áhččán váccii rájá skuvllas. Deikke sáddejuvvojedje sámemánát assimilerejuvvot, čilge Balto.

    Les på norsk

    Kajsa Balto
    Foto: June Bjørnback / Pressebilde