Professor om hvem som eier Finnmark: – Samene kan ikke få i både pose og sekk

Det er professor og påtroppende høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøys synspunkt om som har skapt temperatur og tvil om hvem som faktisk eier grunnen i Finnmark.

Han mener Sametinget fraskrev den samiske befolkningen alle muligheter til å kollektivt bestemme over egen grunn i Finnmark i 2005.

Sametinget nekter for dette og sier at de verken har bortforhandlet, eller har myndighet til å bortforhandle samers rettigheter til å eie grunn i Finnmark.

Nå svarer Skoghøy på kritikken fra professorer og Sametinget og mener det ikke er noe tvil.

– Jeg kan ikke ta feil, sier Skoghøy.

Striden om hvem som forvalter Finnmark ble aktuell nå siden eieren av grunnen i Finnmark, Finnmarkseiendommen (FeFo), vurderer om de skal gå med på overføre forvaltningen av grunnen i hele Karasjok kommune til lokalbefolkningen i Karasjok.

Omfattende jaktforvaltning og potensielt store inntekter står nå på spill.

Skjønner ikke hvordan avtalen kan misforstås

Skoghøy mener Sametinget bortforhandlet samers muligheter til å selv eie egen grunn, da de samtykket til dagens forvaltningsordning med Finnmarkseiendommen i 2005 og at avtalen er tydelig.

– Det er jo ikke tvilsomt om hva som er blitt byttet her. Vår utredning går ut på at samene ga fra seg en ideell halvdel av eiendomsretten til Indre Finnmark, for å si det enkelt, mot å få tilbake en ideell halvdel til Ytre Finnmark. Det er de to størrelsene som ble byttet mot hverandre.

Samene har altså etter hans syn gitt fra seg herredømme over Indre Finnmark, i bytte mot å få 50 prosent innflytelse over hele Finnmark. Samer kan ikke få full styring over deler i Indre Finnmark, samtidig som de har innflytelse i hele Finnmark, mener Skoghøy.

– Samene kan ikke få i både pose og sekk, sier han.

Og der er Sametinget uenig. De mener Finnmarksloven tillater samer å få eiendomsrett i kommuner i Indre Finnmark, samtidig som de har innflytelse i hele Finnmark gjennom FeFo.

Skoghøy stusser over at innholdet i avtalen kan misforstås. Han ber de som skal uttale seg om å slå opp i forarbeidene.

– Istedenfor at så mange kokker skal uttale seg, så må de lese de henvisningene i min artikkel.

Tidligere Sametings-jurist: Uenig

Láilá Susanne Vars var sentral i hele prosessen og juridisk rådgiver i 2005 for Sametinget da Finnmarksloven ble vedtatt. Hun er forelagt artikkelen til Skoghøy.

Hun mener Sametinget ikke kan, eller har bortforhandlet folks rettigheter og ber Skoghøy selv lese dokumentene grundigere.

– Jeg ble litt overrasket over å høre hva Skoghøy mener om Finnmarksloven og forarbeidene, fordi jeg er vant til at han er veldig grundig i alt han gjør, sier Vars.

Hva har han ikke lest her?

– Det Skoghøy ikke har lest er Sametingets arbeidsdokumenter og Sametingets forutsetninger for å inngå avtaler om Finnmarksloven.

Vars mener saksdokumentene fra Sametinget er tydelige. Hun tror misforståelsen har oppstått fordi Skoghøy ikke har lest disse dokumentene.

– Skoghøy mener at Sametinget har hatt mandat til å forhandle bort rettigheter i Indre Finnmark, noe som ikke er tilfelle. Det er til og med skrevet en begrunnelse på hvorfor ikke Sametinget har mandat til å forhandle bort rettigheter, og dokumentene begrunner hvorfor man ikke velger dette makeskifte (byttehandelen), som Skoghøy og andre hadde foreslått.

– Så vi kan legge denne diskusjonen død?

– Ja det mener jeg bestemt. Den kan vi legge død, svarer Vars.

Skoghøy er forelagt disse synspunktene og svarer kort at disse arbeidsdokumentene ikke inngår i forarbeidene. Forarbeider er bakgrunnen for en lov og som er viktige når lover skal tolkes. Han forklarer at loven og forarbeidene er som en kontrakt:

– Kontrakten viser hva man blir enige om, den viser ikke de innspillene som kom underveis, forklarer Skoghøy, som da mener at Sametingets arbeidsdokumenter er innspillene.

Myndighetene kan også ha misforstått

Høyres parlamentariske leder på Stortinget, Trond Helleland ledet arbeidet med Finnmarksloven da den ble behandlet i Stortinget i 2005.

Helleland reagerer også på det Skoghøy nå hevder.

– Utgangspunktet for å vedta en Finnmarkslov var jo at urfolksrettigheter ikke er noe man kan forhandle bort eller gi vekk. Det ligger der som noe gitt gjennom lang tid, sier Helleland.

Han påpeker at et viktig moment i Finnmarksloven er opprettelsen av Finnmarkskommisjonen.

– Hvis vi ikke opprettet Finnmarkskommisjonen så hadde jo Skoghøy hatt rett, sier Helleland.

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge hvem som eier og har rettigheter i de ulike områdene i Finnmark.

Sametinget hadde makten

Skoghøy sier videre at Sametinget i utgangspunktet er et rådgivende organ, men at de her kunne utføre byttehandelen.

– Selv om Sametinget ikke hadde en formell kompetanse til å gjennomføre en eiendomsoverdragelse, men de kunne som et representativt organ for samene samtykke i denne byttehandelen.

Han understreker:

– For man avstår jo ikke rettigheter, man får jo tilbake vel så mye av verdier.

Han sier at Finnmarkskommisjonens utredning om at Karasjok befolkningen eier grunnen også er problematisk.

– F.eks. er det ingen regler i loven for hvem som skal stå for denne forvaltningen. Det er høyst sannsynlig at hvis det var meningen å gi grupper kollektiv eiendomsrett, så ville det stått i Finnmarksloven hvordan denne forvaltningen skulle skje.

Han mener det er utydelig hvordan befolkningen i Karasjok skal forvalte grunnen dersom de får den.