Tviler på politiets maktbruk på Fosen

– Dette her er nok mer problematisk enn det vanligvis er når politiet griper inn.

Det sier Professor emeritus Inge Lorange Backer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Politiet fjernet demonstranter fra Motvind Norge med makt på anleggsveiene på Roan Vind vindkraftanlegg opptil flere ganger.

Backer setter spørsmålstegn ved politiets maktutøvelse, fordi reindriftssamene vant mot vindkraftselskaper i Høyesterett for halvannet år siden.

Det er denne retten Motvind Norge synliggjør og beskytter.

– Jeg synes det er problematisk at politiet her beskytter den parten som i utgangspunktet, eller for tiden, ikke har retten på sin side, sier han.

Fosen-saken:

• 11. oktober 2021 slo Høyesterett fast at myndighetenes konsesjon og ekspropriasjon som ble gitt til vindkraftutbygging Storheia og Roan på Fosen er ugyldige.
• Enstemmig Høyesterett slo fast at utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.
• Høyesterett kjente både konsesjon og ekspropriasjon som ugyldige.

Forsvarer maktbruken

Politiet mener fjerning av demonstranter med makt var en riktig avgjørelse.

–Trøndelag politidistrikts synspunkt er at så lenge regjeringen eller OED ikke har landet hvordan høyesterettsdommen skal følges opp, må politiet forholde seg til at virksomheten ved Roan og Storheia vindkraftanlegg er lovlig.

Det skriver stasjonssjef Halgeir Stjern på Fosen ved Trøndelag politidistriktet i en e-post til NRK.

Selv om reindriftssamene vant i Høyesterett, tok ikke politiet kontakt med reindriftssamene for å høre deres side av saken.

Dermed ble ikke samenes syn tatt med i vurderingen før politiet bestemte å utøve makt på Fosen.

– Reindriftssamene har gjort det helt klart for politiet at de ikke er en del av demonstrasjonen. Noen kontakt med dem var derfor ikke nødvendig, skriver Stjern.

Politiet mottok en anmodning fra vindkraftselskap Aneo på Roan om hjelp hos politiet.

– Politiet la til grunn at dette var nødvendig vedlikehold, og ikke vanlig vedlikehold, skriver Stjern.

I politiloven står det at politiet skal verne om all lovlig virksomhet, og opprettholde den offentlige ro og orden.

Det betyr at politiet om nødvendig må gripe inn mot demonstranter etter politiloven, dersom de hindrer bruk av veien som rettighetshaver mener er nødvendig for drift av anlegget.

Men er vindkraftselskapene rettighetshaver på Storheia og Roan i dag?

Professor emeritus mener de ikke er det på det nåværende tidspunkt.

– Ulovlig drift på Fosen

Den tidligere leder av Justisdepartementets lovavdeling, Inge Lorange Backer, er ikke i tvil om at vindkraftselskaper bryter loven når de velger å fortsette driften på Fosen.

– Jeg mener at vindkraftverkene driver på bekostning av andres rettigheter, uten at de har fått ekspropriasjon som er gyldig, sier han.

Backer støtter dermed advokat Erik Keiseruds tidligere uttalelser om at strømproduksjonen til vindkraftselskaper Statkraft og Aneo på Storheia og Roan er ulovlig, da Høyesterett omgjorde ekspropriasjonsvedtaket til et ugyldig vedtak.

– Her er det ikke betalt noen erstatning. Dermed så har vindkraftverkene egentlig ikke noen adgang til å bruke områdene slik saken står nå, sier Backer.

Han mener Olje- og energidepartementets (OED) påstand heller ikke er riktig, om at konsesjoner til vindkraftselskaper likevel ikke har falt bort og er fremdeles gyldig.

– Jeg mener at etter denne høyesterettsdommen, så må de reelt sett legge til grunn at det konsesjonsvedtaket som de traff i sin tid, det står seg ikke, sier han.

• Les også: Fosen-dommen: prosessuelle og forvaltningsrettslige sider

OED har tatt initiativ til mekling

Statssekretær Elisabeth Sæter i Olje- og energidepartementet mener de momentene Backer peker på her tilfører ikke noe nytt til saken.

– Høyesterettsdommen innebærer ikke at konsesjonene til vindkraftverkene på Storheia og Roan har falt bort uten videre, skriver Sæter i en e-post til NRK.

Hun understreker at Høyesterett nektet utbyggerne vurdere og tilby en erstatning for reindriftssamene.

En slik utbetaling ville da ha vært et plaster på såret for samene og utbyggerne ville ha betalt for tillatelsen til å bruke området til strømproduksjon.

Høyesterett nektet erstatning som en løsning for saken, fordi samenes rett til å jobbe med rein i området er blitt krenket.

Likevel holder OED fast på at driften til kraftselskapene er lovlig.

– Selve driften av anleggene reguleres av konsesjonsvedtakene. Det er opp til regjeringen å følge opp dommen, gjennom å fatte nye vedtak i saken. Fram til nye vedtak kommer på plass, drives vindkraftverkene i henhold til de opprinnelige konsesjonene, skriver Sæther.

OED er klar over at Høyesterett har avgjort at de nåværende konsesjonsvedtakene ikke inneholder tilfredsstillende avbøtende tiltak for reindriften i området.

– Regjeringen har siden dag én etter Høyesteretts avgjørelse i Fosen-saken jobbet for å følge opp dommen og sikre rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Vi har kommet viktige skritt videre og jeg er opptatt av at videre framdrift, skriver hun.

Nå har Olje- og energiministeren Terje Aasland tatt initiativ til mekling mellom reindrifta og vindkraftkonsesjonærene, med mål om å komme fram til en avtale som sikrer reindriftas rettigheter og er akseptabel for begge parter.

– Denne prosessen er nå godt i gang. Staten har sagt at vi vil søke å bidra til en løsning, skriver OED-statssekretær Sæther.

Les også Jurister: Dette sier Høyesterett om vindmøllene