Hopp til innhold

Frykter valgkampen

Sametingspresident Aili Keskitalo frykter at enkelte grupperinger vil bruke ekstreme samepolitiske standpunkter til å nå fram i den kommende valgkampen.

Aili Keskitalo på landsmøtet i Bodø
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Det smerter meg at det blir stilt spørsmål om vi i det hele tatt er et folk, sa hun i talen til landsmøtet i NSR.

Keskitalo brukte en del av talen til å minne samene i Nordland og Troms hva de kan ha i vente. Hun viste blant annet til samerettsutvalgets innstilling som legges fram senere i år.

Denne saken kan brukes under høstens valgkamp på en måte som kan være smertefull for samene, ga presidenten uttrykk for.

- Smertefull prosess

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Vi har Finnmarkslovprosessen fortsatt friskt i minne, på godt og vondt. Det var en viktig anerkjennelse av samiske rettigheter, men har krevd sitt av de som gikk i bresjen gjennom mange år. Prosessen var smertefull, på den måten at den også har avdekket holdninger til samefolket som vi skulle ønske var historie, sa Keskitalo.

- Alt denne organisasjonen har bygget sin virksomhet på, og som ideen om et folkevalgt organ for samene også bygger på er blitt trukket i tvil. Til og med er det de som stiller spørsmål ved om vi i det hele tatt er et folk.

 - Smerter meg

- Hvis vi ikke er et folk, så ville alt arbeidet NSR har gjort gjennom snart 40 år, alt arbeidet Sametinget har gjort gjennom 17 år være meningsløst og forgjeves. Derfor er det vanskelig for meg å bare blåse av slike påstander. Det smerter meg, sa sametingspresidenten til landsmøtet.

Hun sa at dette gikk rett til kjernen av det hun er, det hun tror på, det hun arbeider for.

- Men hvem bestemmer om vi er ett folk – om ikke vi selv? Er ikke dette selvbestemmelse i ytterste konsekvens? Og den avgjørelsen har blitt slått fast og gjentatt hver gang vi møtes, sa hun.

- Kan smitte over

- Jeg tror nok vi kan forvente mer av denne typen argumentasjon. Vi går en valgkamp i møte, der noen grupperinger vil bruke ekstreme samepolitiske standpunkter til å nå fram. Jeg er bekymret for at dette smitter over på partier vi ellers betrakter som seriøse aktører i samepolitikken, sa hun i landsmøtetalen.

Presidenten kom med dette rådet til delegatene:

- Det kan være verdt å tenke på og vurdere for alle oss som skal gå til valgurnene i september. Hvis dette er et valg for eller i mot at samfunnet og fellesskapet har et ansvar for samisk utvikling – da må vi gjennom våre stemmer gi signaler om hva vi mener, sa sametingspresident Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby