Hopp til innhold

– Unødvendig å satse på omsorgsplasser nå

Formannskapet i Tysfjord vedtok på siste møte å igangsette prosessen med å samle alle med behov for heldøgns omsorg på Tysfjords vestside. – Helt unødvendig, sier politiker fra vestsida.

"Margits Minne" i sentrum av Drag.

'Margits Minne' (th) med barnevernet, psykiatrien og SANKS skal rives og erstattes av et nytt bygg med 16 heldøgns omsorgsplasser.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det innebærer at man flytter heldøgns omsorg i et «nytt» Dragstun, sier ordfører Tor Asgeir Johansen (Ap)i en kommentar til vedtaket i formannskapet i forrige uke.

– Vi har i dag åtte omsorgsplasser på Drag, og så kommer et forslag om å bygge 16 nye. Jeg tror ikke vi klarer å fylle opp 24 plasser, sier Lars Filip Paulsen (Felleslista) som stemte for å utsette saka.

Tre steder

Geografiske hensyn gjør at Tysfjord kommune i dag drifter heldøgns omsorg på tre steder i kommunen. Nå vil formannskapspolitikerne samle de med behov for heldøgns omsorg, som bor på vestsida av Tysfjord, til et nytt bygg som erstatter ærverdige "Margits Minne".

– Vi ønsker å samle omsorgen på Tysfjords vestside, heldøgns omsorg. Da må man ha nytt bygg, og litt større kapasitet. På den måten får vi ned drifta, og har et godt tilbud, sier ordføreren uten å komme inn på den økonomisk vanskelige situasjonen Robek-kommunen hans er inne i.

Ordfører Tor Asgeir Johansen (tv) vil bygge omsorgsplasser på Drag, for så å flytte brukere fra Stor

Ordfører Tor Asgeir Johansen (tv) vil bygge omsorgsplasser på Drag, for så å flytte brukere fra Storjord.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

16 omsorgsenheter

Hele satsingen søkes løst finansielt med låneopptak med en nedbetalingstid på 40 år. Totale byggekostnader er stipulert til vel 65 millioner kroner.

– Vi bygger ut 16 enheter. Det innebærer også at de kontorlokalene som i dag er på "Margits Minne" skal flyttes til Drag gamle skole. Det blir gjort uavhengig av dette vedtaket. I tillegg vil en del av kommunens tjenester flyttes over til fysioterapilokalene.
Dette med 14 + 2 omsorgsplasser er en sak som har versert lenge. Nå legges det fram. Det er saksutredet, og det er nå gjort til 16 omsorgsenheter.

Vente på kommunestrukturendringer

Lars Filip Paulsen (Felleslista) tror ikke dette vedtaket lar seg gjennomføre. Paulsen vil heller se på helsetjenesten i Tysfjord kommune i et mere langsiktig perspektiv, og har endringer i kommunestrukturen i tankene. Paulsen møtte som vara i dette formannskapsmøtet.

Lars Filip Paulsen er skuffet over vedtaket i formannskapet.

Lars Filip Paulsen er skuffet over vedtaket i formannskapet.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Vi har i dag åtte omsorgsplasser på Drag, og så kommer et forslag om å bygge 16 nye. Jeg tror ikke vi klarer å fylle opp 24 plasser. Kommunen er avhengig av å spare penger, og fra statlig hold vil man legge til rette for at flere eldre skal klare seg hjemme. Jeg kom med utsettelsesforslag som falt fordi jeg ønsker først å se på hva folket ønsker seg om den fremtidige kommunestrukturen etter folkeavstemninga 29. mai. I forhold til dette kan vi bedre planlegge fremtidige tjenester.

DMS

Lars Filip Paulsen kommer også inn på planene til forprosjektet om et distriktsmedisinsk senter (DMS) der Tysfjord kommune har vedtatt å fullføre dette forprosjektet.

– Kommunen har behov for å spare. Det vi burde satse på er å være mere innovativ og sørge for at flere eldre kan klare seg hjemme. Også på den måten klarer vi å spare. Kunne vi spinne videre på ideen om et DMS ville det være et mye bedre tilbud. Også kostnadsmessig vil jo et DMS bidra til å få ned driftskostnadene til kommunen.

Etter forslag fra Kurt Solstrøm (Tysfjord bygdeliste) vedtok formannskapet i Tysfjord et tillegspunkt om at én av disse nye boenhetene, som formannskapet vedtok mot to stemmer, skal klargjøres til KAD-plass (Kommunal akutt døgnplass).

Saken kommer opp til endelig behandling i kommunestyret.

Korte nyheter

  • Sámi diggegoddi bissu otná hámis

    Ráđđehus árvala dál fas earránahttit diggegottiid mat leat ovttastahtton. Vihtta diggegoddi galget fas ceggejuvvot, muhto ii fal Sis-Finnmárkku diggegoddi mii ásahuvvui sámi áššiid gealboduopmostuollun.

    Golmma jagi áigi geahpededje diggegottiid Norggas. 60 diggegottis 23 diggegoddái. Sis-Finnmárkku diggegoddi ovttastahttui Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddin.

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi galgá bissut, árvala ráđđehus dál reviderejuvvon nationálabušeahtas.

    Gulaskuddamis 2022 čálle sihke diggegotti jođiheaddjit ja UiT sámi vuoigatvuođadutkit ahte sii dáhto bisuhit Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegotti.

    Duopmostuolu jođihangoddi ákkastallá ahte diggegottis lea dál viidát ja nannoset fágabiras ja ahte beaktileabbo nákcejit ávkkástallat resurssaid gaskal diggesajiid.

    Sámi áššit miehtá riikka

    Jođihangoddi árvalii baicce ahte diggegoddi oaččošii erenoamáš ovddasvástádusa dihto sámi áššiide miehtá riikka. Dat mearkkašivčče ahte dihto sámi riekteáššit gieđahallošivčče dán diggegottis beroškeahttá gos Norggas ášši lea.
    Ráđđehus ii namut dán birra maidege go ovddidedje "Riektesihkkarvuođaloktema" otná reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas.

    Indre Finnmark tingrett
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Ingen endring av samisk tingrett

    Regjeringen foreslår å reversere sammenslåing av flere tingretter. Fem tingretter skal gjenoppstå, men ikke Indre Finnmark tingrett, som ble opprettet som et ressursdomstol for samiske saker.

    For tre år siden ble domstolsreformen besluttet og 60 tingretter ble redusert til 23. Indre Finnmark tingrett ble slått sammen til Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Indre og Østre Finnmark tingrett skal bestå, foreslår regjeringen nå i revidert nasjonalbudsjett.

    Under høringen i 2022 skrev både tingrettens ledelse og samerettsforskere ved UiT at de ikke ønsket å skille Indre- og Østre tingrett og reversere sammenslåingen.

    Domstolens ledelse begrunner det med at tingretten nå har bredere og sterkere fagmiljø og at fleksibiliteten mellom rettsstedene gir en bedre ressursutnyttelse.

    «Mulighetene for å være en attraktiv ressursdomstol for behandlingen av samiske saker anses derfor bedre i dagens Indre og Østre Finnmark tingrett. Forutsetningene for dette vil på den annen side være at de samiske saker er en betydelig del av domstolens saksmengde, slik at det i praksis vil være mulig å utvikle et fagmiljø for denne type saker», skrev ledelsen i høringssvaret i 2022.

    Samiske saker fra hele landet

    Ledelsen ba om å få et særskilt ansvar til å behandle samiske saker fra hele landet. Det vil bety at visse typer samiske saker kan behandles av Indre og Østre tingrett uavhengig av hvor i landet disse er.

    Hvorvidt dette vil vurderes, sier ikke regjeringen noe om i «Rettsikkerhetsløftet» som ble fremmet under revidert nasjonalbudsjett i dag.

    Indre-Finnmark tingrett, Tana bru
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for reindrift i 2024

    I revidert statsbudsjett foreslår regjeringa å sette av 10 millioner kroner til reindrift i 2024. I tillegg foreslås det å sette av 0,2 øre per produserte kilowattime til natur, friluftsliv og reindrift.

    Det skriver regjeringen i en pressemelding.

    Allerede i statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen at det skal innføres en slik ordning, i det reviderte nasjonalbudsjettet kommer de med forslag til hvordan ordningen kan iverksettes.

    Av de 0,2 ørene per kWh, skal 0,1 øre gå til reindrifta i de områdene vindkraft gir negative konsekvenser for næringen.

    – Det er viktig at interesser som blir negativt påvirket av vindkraftproduksjon får en del av verdiskapningen. Regjeringa ønsker å legge til rette for mer kraft, samtidig som vi vil gi noe tilbake til de interessene som opplever størst ulempe med vindkraft, seier energiminister Terje Aasland.

    Regjeringen foreslår å legge 10 millioner kroner for 2024 til en tilskuddsordning til reindrift i kommuner som er påvirket av landbasert vindkraft.

    Terje Aasland
    Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK