Hopp til innhold

Per Nils måtte vente 15 timer i bilen fordi veien inn til Finnmark var stengt

Uvær og stengte riksgrenser førte til at Per Nils Utsi brukte et døgn på kjøreturen som vanligvis tar åtte timer. Nå håper flere at gamle veiplaner hentes fram igjen.

Per Nils Utsi

VÆRFAST: Per Nils Utsi fra Karasjok måtte vente 15 timer da E6 mellom Troms og Finnmark ble stengt i helga på grunn av ras.

Foto: NRK

Utsi var på lørdag vei hjem fra Tromsø til Karasjok, da E6 plutselig ble stengt ved Langfjorden i Alta på grunn av ras.

Dette er eneste vei inn til Finnmark gjennom Norge.

I 15 timer satt Utsi i bilen før han til slutt slapp gjennom rasområdet.

– Det var lenge å vente, og vi fikk mange ulike beskjeder om når veien skulle åpnes igjen.

Vanligvis kan man også kjøre til Finnmark gjennom Finland, men på grunn av koronarestriksjoner har grensa i praksis vært stengt i vinter.

Derfor så ikke Utsi andre muligheter enn å vente til veien åpnes igjen, selv om han hørte at enkelte hadde fått lov til å kjøre gjennom Finland.

– Det var altfor usikkert om man slapp gjennom grensa, så jeg valgte å vente, sier Utsi.

– Tilfeldig hvem som slipper over grensa

Ifølge finske grensevakter er det kun de med «gode grunner» som slipper inn i Finland. Ifølge politiet i Finnmark gjelder dette blant annet folk som må reise på grunn av jobb. Fritidsreiser gjelder ikke.

Helsedirektoratet forklarer at dette er en nødssituasjon de måtte finne en løsning på. Derfor er det nå mulig å kjøre via Finland uten å måtte gå i karantene når man kommer til Norge igjen.

Barnehagestyreren og familiefaren Roy Arild Rasmussen fra Kautokeino er en av dem som klarte å argumentere for å få lov til å kjøre gjennom Finland, da han i helga var på tur mellom hjemplassen og Tromsø.

Roy Arild Rasmussen

ARGUMENTERTE: Familiefaren Roy Arild Rasmussen mener at samfunnssikkerheten i Troms og Finnmark ikke er god nok.

Foto: Privat

Han mener at koronastengte grenser og værstengt E6 aktualiserer spørsmålet om samfunnssikkerheten i nord.

– Det er en fare for samfunnet at Norge og Finland ikke har klart å komme til enighet om hva de skal gjøre når E6 er værstengt. Et alternativ ville ha vært å slippe gjennom kolonner av kjøretøyer, foreslår Rasmussen.

Tar opp gamle veiplaner

I fjor vinter var E6 over Kvænangfjellet stengt hele 77 ganger. Så mange ganger var altså finnmarkingene isolert fra resten av Norge i løpet av en vinter.

Tidligere ordfører i Kautokeino, Johan Vasara, omtaler dette på Twitter.

– Det er pinlig at samfunnssikkerheten ikke er bedre enn dette, sier Vasara til NRK.

Laster Twitter-innhold

Vasara mener det er på sin plass å riste støvet av gamle veiplaner.

Ny vei mellom Kautokeino og Storslett eller Birtavarre er etter hans mening en god investering og et alternativ til E6 langs kysten.

Johan Vasara

VIL STYRKE REGIONEN: Tidligere ordfører Johan Vasara.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Veien er allerede halvveis etablert. Bare 30–40 km vei mangler før ferdselsåren hadde vært komplett.

– Dette ville ha forkortet kjøreturen fra Kautokeino til Universitetssykehuset i Tromsø med rundt 20 mil, forklarer Vasara.

– Ingen god idé

Folk i Nord-Troms og Kautokeino har lenge ønsket en slik veiløsning. Daværende leder i Kautokeino Næringsforening, Jan Ole Buljo, tok opp denne saken i 2014.

Men det er flere utfordringer for denne veien. Det ene er Reisa nasjonalpark, som ligger i området. Det andre reindrifta.

John Andreas Utsi og Barfe

NEI TIL NY VEI: John Andreas Utsi, leder i Beahcegiela reinbeitedistrikt.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Leder i Beahcegiela reinbeitedistrikt, John Andreas Utsi, mener at veien ikke er noen god idé. Reineieren mener det er nok naturinngrep i området

– Vi har allerede en veldig god vei på finsk side og nå planlegges tunnel gjennom Kvænangsfjellet. Det er bortkastede penger å bygge ny vei fra Kautokeino til Nord-Troms, mener Utsi, som tror at veien likevel ville vært stengt store deler av vinteren på grunn av været.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole får 6 millioner kroner for etablering av studier i Øst-Finnmark

    Stortinget tildeler 6 millioner kroner til Samisk Høgskole for perioden 2023-2026. Rektor ved høgskolen Laila Susanne Vars er svært fornøyd.

    – Jeg er takknemlig for at Stortinget har bevilget tilleggs midler slik at vi kan videreutvikle og etablere studier i Øst-Finnmark. Samisk høgskole har hatt dette som mål de siste årene, men har manglet bevilgning. Denne tildelingen gjør det mulig for Sámi allaskuvla å etablere begynnerkurs i samisk, nærmere bestemt «SÁÁL -Nordsamisk i praktiske læringssituasjoner". I tillegg har vi planer om å tilby etter- og videreutdanning i Øst-Finnmark for lærere og andre. Dette er i tråd med Samisk høgskoles strategi på utvidelse av begynnerkurs i samiske språk, sier Vars.

    Rektor håper også at Stortinget og regjeringen vil følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag når de behandler statsbudsjett i høsten 2023, og at de gjennom dette styrker Samisk høgskoles studietilbud.

    Midlene er en del av den nylig vedtatte aktivitetspakken for Øst-Finnmark, der regjeringspartiene og SV på Stortinget har blitt enige om å tildele totalt 105 millioner kroner. Formålet med midlene er å skape arbeidsplasser og et bedre tilbud for innbyggerne i Øst-Finnmark.

    Det kommer frem i en pressemelding torsdag.

    Loga sámegillii.

    Sámi allaskuvlla rektor, Laila Susanne Vars.
    Foto: Marie Louise Somby / Árvu
  • Sámi allaskuvla oažžu 6 millijovnna ruvnno ásahit oahppofálaldagaid Nuorta-Finnmárkkus

    Stuoradiggi lea juolludan 6 millijovnna ruvnnu Sámi allaskuvlii. Dainna lea allaskuvla rektor Laila Susanne Vars hui duhtavaš.

    – Lean giitevaš go Stuoradiggi juolluda allaskuvlii liige ruđa vai mii beassat hábmet ja álggahit oahppofálaldagaid Nuorta-Finnmárkkus. Sámi allaskuvllas lea leamaš dát áigumuš maŋemuš jagiid, muhto mis lea váilon ruhtadeapmi, dadjá Vars.

    Allaskuvllas lea maid mihttun váldit oasi vástidit sámi servodagaid guovddáš máhttodárbbuid ja nannet guovddáš sámi servodagaid ja birrasa. Dán ruhtadeami geažil duohtandahká daid mihttuid ja nannet Sámi allaskuvlla oahppofálaldagaid Nuorta-Finnmárkkus.

    Ruhtadeapmi lea oassin aitto mearriduvvon doaibmapáhkas, mas ráđđehusbellodagat ja SG Stuoradikkis leat soahpan juolludit oktiibuot 105 millijovnna ruvnno. Ulbmil ruhtadeami lea ásahit bargobáikkit ja addit buoret fálaldaga Nuorta-Finnmárkku álbmogii.

    Nu čállet preassadieđáhusas duorastaga.

    Les på norsk.

    Sámi allaskuvlla rektor, Laila Susanne Vars.
    Foto: Marie Louise Somby / Árvu
  • Gonagaspára nuorra ráhkesvuohta šaddá TV-ráidun

    Gonagas Haralda ja dronnet Sonja rahčan iežaska ráhkesvuođa ovddas, šaddá TV-ráidun. Sindre Strand Offerdal ja Gina Bernhoft Gørvell neaktiba nuorra kruvdnaprinsapára.

    Báddemat leat áiddo álgán, ja ráidu vurdo leat oaidnin láhkai 2025:s, dieđiha Viaplay.

    Lassin Offerdalii ja Gørvellii, de galgaba Anders Baasmo ja Anneke von der Lippe neaktit gonagas Ovllá ja Sonja eatni Dagny Haraldsena.

    Ráidu čájeha mo soai gávnnadeigga ja cagaheigga heakka veadjemeahttumis ráhkesvuođas – man kruvdnaprinsa Harald ja Sonja Haraldsen ovcci jagi čiegadeigga.

    Ollusat vuosttaldedje, sihke álbmogis, preassas, ráđđehusas ja maiddái gonagas Ovllá.

    Sonja og Harald som nyforlovet
    Foto: NTB arkivfoto / SCANPIX