Hopp til innhold

Vil ha reinsdyr fjernet fra øyområde

– Reinen ødelegger øyene, skader fuglelivet, og hindrer vår tradisjonelle bruk av øyene, sier lokal værbonde. Han er lite tilfreds med reinsdyrs tilhold på denne øya.

Hans Oliver Hansen i Porsanger

OPPGITT: Hans Oliver Hansen fra Indre Billefjord ved Porsangerfjorden ser helst at reingjerdet han står ved på denne øya fjernes, i lag med reinsdyrene.

Foto: Piera Balto / NRK

Hans Oliver Hansen reagerer på at reindrifta har etablert seg på en del av øyene i Porsangerfjorden, som hans forfedre og familie har brukt i generasjoner til blant annet husdyrhold, matauk og annen høsting.

NRK møter Hansen på Stuorrajátkkis; en av øyene i fjorden

– Vi forlanger at reinsdyrene fjernes umiddelbart fra øya – de skal ikke være her. Øyene her tilhører lokalbefolkningen ved fjorden, sier han.

De siste årene skal det ha vært reinsdyr på minst et av øyene året rundt.

Rein på øy i Porsangerfjorden

UØNSKET: Hans Oliver Hansen skulle helst sett disse reinsdyrene et helt annet sted enn på denne porsangerfjordøya. – Øya har vi sjøsamer brukt fra eldgammel tid av, i flere tusen år – mye lenger enn reindrifta som bare er 2–300 år gammel her, sier Hansen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Bærforekomsten er borte

I dag bruker Hans Oliver Hansen og familien hans øyene til eggsanking, bærhøsting og værhold.

– Men etter at reinen ble brakt hit for seks år siden, har bærforekomsten på øya så å si uteblitt.

– I tillegg har vi hatt over 20 vær her på øya. Her slipper vi å holde værene innestengt, slik som på fastlandet, sier Hansen.

Hans Oliver Hansen forteller at de uønskede reinflokkene begynte å innta øyene i 2011–2012. Etter dette har man sett mindre av såkalt Rosenrot; en plante som vær beiter på.

Værkadaver på øy i Porsangerfjorden

KADAVERFUNN: Hans Oliver Hansen (t.h) mener denne væren kan ha dødd som indirekte følge av reinflokkenes tilstedeværelse på Stuorrajátkkis. – Rosenroten vokser nå bare på breddene, bergknausene og bergkammene rundt øya. Værene oppsøker derfor disse knausene. Bare i år har vi funnet to værkadavre. De kan ha sklidd og falt ned fra bergkantene i sjøen, og senere blitt skylt opp på land, mener Hansen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Hevder rett til reindrift på øyene

Per John Anti NRL

FORSVARER REINTILHOLD: Nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Per John Anti.

Foto: Robin Mortensen / NRK

– Jeg syns det er rart at Hans Oliver Hansen mener de har brukt øyene før reindrifta.

– Ifølge min viten er reindrifta temmelig gammel, og har kanskje tidligere brukt øyene selv om reindrifta ikke har vært der hele tiden.

Dette sier NRL-nestleder Per John Anti.

– Reinbeitedistriktsgrensen går midt ute i fjorden, og svinger inn på land ved Børselvmunningen.

– Øya det er snakk om i dette tilfellet tilhører Reinbeitedistrikt 16, og er innenfor distriktets grenser, fastholder Anti.

Selv tilhører han det tilgrensende nabodistriktet; Reinbeitedistrkt 14.

Porsangerfjorden

IDYLLISKE: Øyene i Porsangerfjorden er attraktive både for folk og fe, som blant annet øya Stuorrajátkkis.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Grense midtfjords – eller på land

Trond Aarseth

KAN IKKE FASTSLÅ GRENSER: Direktør ved reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Trond Aarseth.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fylkesmannen mener det er uavklart hvorvidt reinbeitegrensene går langs strandkanten, eller midt ute på fjorden.

– Hvorvidt øyene i Porsangerfjorden inngår i det samiske reinbeiteområdet – altså inngår i tilgrensende reinbeitedistrikt eller ikke, er uklart.

Dette skriver Trond Aarseth hos Fylkesmannen i Finnmark.

Domstolene må kanskje avgjøre

– I Fylkesmannens forordning fra 1933 er Porsangerfjorden definert som grense for reinbeitedistriktene 14 og 16, sier Trond Aarseth.

– Men om øyene inngår nevnes ikke, tillegger han.

Aarseth mener at spørsmålet om hvilke øyer som er innenfor og utenfor reinbeitedistriktsgrensene, kanskje må avklares av domstolene.

– Dersom det hersker usikkerhet hos myndighetene, så er i hvert fall vi sikre – her skal det ikke være rein, så enkelt er det, sier Hans Oliver Hansen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK