Hopp til innhold

Vil ha reinsdyr fjernet fra øyområde

– Reinen ødelegger øyene, skader fuglelivet, og hindrer vår tradisjonelle bruk av øyene, sier lokal værbonde. Han er lite tilfreds med reinsdyrs tilhold på denne øya.

Hans Oliver Hansen i Porsanger

OPPGITT: Hans Oliver Hansen fra Indre Billefjord ved Porsangerfjorden ser helst at reingjerdet han står ved på denne øya fjernes, i lag med reinsdyrene.

Foto: Piera Balto / NRK

Hans Oliver Hansen reagerer på at reindrifta har etablert seg på en del av øyene i Porsangerfjorden, som hans forfedre og familie har brukt i generasjoner til blant annet husdyrhold, matauk og annen høsting.

NRK møter Hansen på Stuorrajátkkis; en av øyene i fjorden

– Vi forlanger at reinsdyrene fjernes umiddelbart fra øya – de skal ikke være her. Øyene her tilhører lokalbefolkningen ved fjorden, sier han.

De siste årene skal det ha vært reinsdyr på minst et av øyene året rundt.

Rein på øy i Porsangerfjorden

UØNSKET: Hans Oliver Hansen skulle helst sett disse reinsdyrene et helt annet sted enn på denne porsangerfjordøya. – Øya har vi sjøsamer brukt fra eldgammel tid av, i flere tusen år – mye lenger enn reindrifta som bare er 2–300 år gammel her, sier Hansen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Bærforekomsten er borte

I dag bruker Hans Oliver Hansen og familien hans øyene til eggsanking, bærhøsting og værhold.

– Men etter at reinen ble brakt hit for seks år siden, har bærforekomsten på øya så å si uteblitt.

– I tillegg har vi hatt over 20 vær her på øya. Her slipper vi å holde værene innestengt, slik som på fastlandet, sier Hansen.

Hans Oliver Hansen forteller at de uønskede reinflokkene begynte å innta øyene i 2011–2012. Etter dette har man sett mindre av såkalt Rosenrot; en plante som vær beiter på.

Værkadaver på øy i Porsangerfjorden

KADAVERFUNN: Hans Oliver Hansen (t.h) mener denne væren kan ha dødd som indirekte følge av reinflokkenes tilstedeværelse på Stuorrajátkkis. – Rosenroten vokser nå bare på breddene, bergknausene og bergkammene rundt øya. Værene oppsøker derfor disse knausene. Bare i år har vi funnet to værkadavre. De kan ha sklidd og falt ned fra bergkantene i sjøen, og senere blitt skylt opp på land, mener Hansen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Hevder rett til reindrift på øyene

Per John Anti NRL

FORSVARER REINTILHOLD: Nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Per John Anti.

Foto: Robin Mortensen / NRK

– Jeg syns det er rart at Hans Oliver Hansen mener de har brukt øyene før reindrifta.

– Ifølge min viten er reindrifta temmelig gammel, og har kanskje tidligere brukt øyene selv om reindrifta ikke har vært der hele tiden.

Dette sier NRL-nestleder Per John Anti.

– Reinbeitedistriktsgrensen går midt ute i fjorden, og svinger inn på land ved Børselvmunningen.

– Øya det er snakk om i dette tilfellet tilhører Reinbeitedistrikt 16, og er innenfor distriktets grenser, fastholder Anti.

Selv tilhører han det tilgrensende nabodistriktet; Reinbeitedistrkt 14.

Porsangerfjorden

IDYLLISKE: Øyene i Porsangerfjorden er attraktive både for folk og fe, som blant annet øya Stuorrajátkkis.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Grense midtfjords – eller på land

Trond Aarseth

KAN IKKE FASTSLÅ GRENSER: Direktør ved reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Trond Aarseth.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fylkesmannen mener det er uavklart hvorvidt reinbeitegrensene går langs strandkanten, eller midt ute på fjorden.

– Hvorvidt øyene i Porsangerfjorden inngår i det samiske reinbeiteområdet – altså inngår i tilgrensende reinbeitedistrikt eller ikke, er uklart.

Dette skriver Trond Aarseth hos Fylkesmannen i Finnmark.

Domstolene må kanskje avgjøre

– I Fylkesmannens forordning fra 1933 er Porsangerfjorden definert som grense for reinbeitedistriktene 14 og 16, sier Trond Aarseth.

– Men om øyene inngår nevnes ikke, tillegger han.

Aarseth mener at spørsmålet om hvilke øyer som er innenfor og utenfor reinbeitedistriktsgrensene, kanskje må avklares av domstolene.

– Dersom det hersker usikkerhet hos myndighetene, så er i hvert fall vi sikre – her skal det ikke være rein, så enkelt er det, sier Hans Oliver Hansen.

Korte nyheter

  • Eai váidde sámevaši

    Olbmot eai váidde politiijaide go vásihit sámevaši. Sihke Romssa ja Finnmárkku politiijaguovlluin leat dán rádjai ožžon dušše ovtta váidaga sámevašis. Sámi psyhkalaš dearvvašvuođa raporttas vástidit njealji sápmelaččas golmmas, ahte leat vásihan vealaheami sámevuođa geažil. Árktalaš universitehta Romssa UiT professor Ketil Lenert Hansen ii hirpmástuhte dát ahte nu unnán váidet politiijaide sámevaši.

    Skjermdump av samehets på Facebook.
    Foto: Skjermdump / Facebook
  • Dohkketmeahttun láhtten

    Bådådjos vásihii 5- jahkásaš bártnáš sámevaši go miessemáno 17. beaivve beaivve lei mánáidráiddus vázzimin. Sus lei gákti badjelis ja sámeleavga gieđas. Olles olbmot cuiggodedje go sámeleavgan lei ávvudeamen Norgga nationálabeaivve.
    Bådåddjo sátnejođiheaddji Ida Pinnerød reagere garrasit dasa ja dadjá ahte lea áibbas dohkketmeahttun láhtten.

    –Unohas go 5- jahkásaš bártnáš dien vásihii mii lea njulgestaga rasisma. Das ferte juoidá dahkat, dadjá son. Bártnáža eadni Hege Annie Nordlund Hagen dadjá ahte vaikko son lea suhttan, de bártnáš ii galgga oaffarin šaddat ja dát ságastallan gullá ollesolbmuide.

    Hege Annie Nordlund Hagen og sønnen står med hvert sitt flagg i hånda. Hege med et norsk flagg, og Magnus har et samisk flagg. Hege er iført en nordlandsbunad, mens Magnus har på seg ei kofte.
    Foto: Privat
  • – Stuoráp gå Tråante 2017

    – Sáme kultuvrra l riek stuorra oasse dat stuorra prosjevtas mij ålles Europav gåbttjå. Bådåddjo l má europalasj kultuvrraoajvestádan válljidum jagen 2024.

    Plánaj lij barggamin gåktu, majna ja gudi dasi galggi oassálasstet, ja gåktu ålles Europaj ja aj ålles væráldij vuosedit mij la kultuvrra dan guovlon.

    Europalasj kultuvrraoajvestádan sihtá javllat ålles Nordlánnda la maŋen danna. Ja sáme kultuvrra l má riek stuora ja luondulasj oasse dassta.

    – Bådåddjo 2024 galggá sjaddat edesik sæmmi stuorak gå Roandem 2017, ja vájbi stuoráp.

    Dav tjuottjot prográmmajådediddje prosjevtan Henrik Sand Dagfinrud Bådåddjo 2024:n. Bådåddjo 2024 la má stuorra dáhpádus mij vihpá ålles jagev 2024. Europalasj kultuvrraoajvvestáda sihtá javllat dat la akta værálda stuorámus dáhpádusájs mij guosská kultuvrra- ja sebrudakåvddånahttemij.

    Ulmme dájna la Bådåddjo, Nordlánnda ja ålles rijkaguovllo tjalmostahteduvvá nasjonálalattjat ja aj gasskarijkalattjat, ja duodden europalasj kultuvrraaktisasjvuodav åvddånahttet. Ja dan jage de Bådåddjo galggá dáv stuorra dáhpádusáv plánit ja ásadit ålles jagev ásadimij ja prosjevtaj aktisattjat gasskarijkagasj, rijkalasj, guovlulasj ja bájkálasj fámoj.
    – Rahpam dát stuorra jahkásasj dáhpádusás la guovvamáno dan jage, nav lahka sáme álmmukbiejve gå máhttelis, subtsas prográmmajådediddje Henrik Sand Dagfinrud.

    – Ja sáme oasse galggá luondulasj oasse liehket dássta. Avtastahtedum oasse, javllá Dagfinrud.

    Gulldala Julevmagasijnav dán ássje birra

    Folk i gatene jubler over at Bodø er kåret til Europeisk kulturhovedstad 2024
    Foto: Per Inge Johnsen / Bodø kommune