Hopp til innhold

Oversettelse kan være løsningen

Samarbeid over grensene og oversetting fra norsk til samisk kan kanskje forbedre læreboksituasjonen i Sápmi.

Skoleelev
Foto: Scanpix / SCANPIX

I Norge er det mangel på samiske læremidler som oppfyller de nye læreplanene. Lærerne har klaget til Barneombudet, som har lovet å følge opp saken.

– Ikke alltid den beste løsningen

På finsk side derimot er situasjonen en annen, for der har de oversatt mange lærebøker fra finsk til samisk.

Men lærer Máret Niittyvuopio i Karigasniemi skole i Finland sier at oversetting ikke alltid er den beste løsningen.

– Det som er negativt med oversetting er at bøkene ikke da er tilpasset de samiske områdene. Akkurat der må vi fortsatt slite litt, sier Niittyvuopio, som likevel er fornøyd med dagens læreboksituasjonen.

– Kunne slått sammen ressursene

I Finland har de samiske lærebøker i nesten alle fag, både i barne- og ungdomstrinnet, men deler av disse må de fornye og tilpasse til det samiske området.

I barnetrinnet mangler samisk lærebok bare i ett av fjorten fag. Av 16 fag i ungdomstrinnet mangler de samiske lærebæker i tre fag.

Niittyvuopio sier at bøkene de bruker på finsk side kunne ha kommet elevene på norsk side til nytte, men at de dessverre ikke har slik samarbeid over grensa.

– Vi kaster bort tid, når vi istedet kunne ha slått sammen ressursene og heller lagt en felles standard for læremidlene, sier Niittyvuopio.

Sissel Gaup og Nils Nilsen Gaup: SP har brutt samarbeidet

Lærer Sissel Gaup i Karasjok skole

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Positiv

Lærer Sissel Gaup i Karasjok skole tror at oversettelse og samarbeid kan være nøkkelen til en bedre situasjon.

– Jeg er positiv til det. Vi har mange av de samme temaene i den samiske og den norske skolen, så oversettelse hadde vært bra. Vi har også mange tospråklige elever, og da kunne elever som går i samisk klasse, men som ikke er så sterke i samisk, ta den norske boka med hjem

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.