Hopp til innhold

Ordførerkandidat vil ikke ha gruver

Den nye ordførerkandidaten til Karasjok Arbeiderparti er ikke like positiv til gruvevirksomhet som sittende ordfører Kjell Sæther.

Marit Kirsten Anti Gaup
Foto: NRK

Nominasjonskomiteen i Karasjok Arbeiderparti foreslår Marit Kirsten Anti Gaup som ny ordførerkandidat, etter Kjell Sæther som gir seg etter denne perioden.

– Jeg er ikke i tvil om at gruvevirksomhet ødelegger naturen og hjertet mitt går ikke med på at man skal legge nye virksomheter inn på reindriftsområder, sier Marit Kirsten Anti Gaup.

Sæther gir seg

Kjell Sæther vil ha 24 år bak seg som Ap-ordfører i Karasjok når han gir seg neste år, derfor har man jobbet med å finne nye ordførerkandidater for partiet før valget i 2011.

Sæther er en av de som har ønsket letevirksomheten til Store Norsk Gull AS velkommen til kommunen og har hatt store forventninger til driften i selskapet.

Vil stoppe letevirksomhet

Den nye ordførerkandidaten Marit Kirsten Anti Gaup kjenner godt til området i Ráitevárri, hvor hennes mann sitter som leder i distriktsstyret i reinbeitedistrikt 16 - Karasjok vest , har jobbet med å få stoppe gulletingen i området.

– Det er ingen vei til området i Ráitevárri hvor de har letevirksomhet, og om de vil starte opp må det bygges ny vei, og det blir som en ny E6, tenker Gaup, og man kan jo tenke seg hva som renner ut i elva Kárášjohka og ødelegger fisken etter slike virksomheter.

– Ikke lønnsomt over tid

Den nye ordførerkandidaten i Karasjok tror ikke på alle lovnader som nye selskap kommer med.

– Det er mye penger og arbeidsplasser der og da, men etter en tid finner man ikke mer og da blir det bare tilbake spøkelseslignende byer etter gruvearbeidet, mener Gaup.

Hun legger til at penger ikke er alt, men man må også tenke over konsekvensene til de som allerede jobber i disse områdene hvor man vil ha mineralvirksomhet, slik som reindrifta.

– Ikke i mot alt

Selv om ordførerkandidaten virker klar over konsekvensene fra mineralvirksomheten, vil ikke Gaup si nei til alt før hun hører hvilke planer selskapene har.

– Jeg vil lytte til planene som legges frem, hvor de ønsker virksomheten og om det blir stort, forklarer Marit Kirsten A. Gaup, som også mener man lytte til befolkningen i slike prosesser.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK