Hopp til innhold

Ordfører: – Kommunen bør være med på å redde pitesamisk

Bare 30 personer i hele verden kan pitesamisk. Ordføreren i Saltdal mener at kommunen må være med på å redde det svært truede språket.

Pitesamisk ordbok og klesplagg

SE TV-REPORTASJE: Pitesamisk har en egen ordbok, men ikke et offentlig godkjent skriftspråk.

Rune Berg

Ordfører i Saltdal, Rune Berg, er tydelig. Kommunen bør være med på å redde det pitesamiske språket.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– I Saltdal var det mye aktivitet med reindrift og pitesamisk fra gammelt av. Så vi har et ansvar for å få gjort noe med det, sier ordfører Rune Berg.

Pitesamisk er alvorlig utrydningstruet. Bare 30 personer forstår språket i Sverige, i Norge er det borte allerede.

På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

Slik beskriver UNESCO språk som havner i denne kategorien: «De yngste språkbrukerne er besteforeldre og eldre, og de snakker språket bare delvis og sjelden».

Dermed er tiden knapp for å redde språket.

– Forsvant blant folket

Saltdal-ordføreren forklarer at kommunen består av en stor del samer.

– Flere byttet navn på 1800-tallet og frem mot 1900 tallet. Mange har lurt på hvor det ble av områdets samer, som var pitesamer. Mange bosatte seg her, byttet navn og forsvant blant folket. Mange har sine aner fra pitesamisk, men der ikke sikkert at folk selv er klar over det, sier ordfører Rune Berg.

Ordføreren mener at kommunen nå må ta ansvar, og satse på pitesamisk.

– Vi må være med på å bidra til at dette kommer frem. Først og fremst er det om å gjøre å få språket opp å gå.

Stig Morten Kristensen
Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Viktig å samarbeide

For tiden er det et stort engasjement for å redde det pitesamiske språket. I spissen finner man det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe.

Lederen er glad for signalene fra ordføreren.

– Jeg er glad for at Saltdal kommune er kommet så langt at de kan si noe sånt, sier daglig leder, Stig Morten Kristensen.

Kristensen understreker at det er viktig å samarbeide hvis man skal klare å redde pitesamisk.

– Støtten fra kommunen betyr at vi kan nå de målene som vi har satt oss. Blant annet å utvikle språket, ta vare på historien vår, og at vi kan få frem pitesamiske stedsnavn i området vårt.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP