NRK Meny
Normal

– Det viktigste er å få skriftspråket godkjent

– Vi vil ha samhandling mellom de to sametingene, og den viktigste jobben er å få den pitesamiske ortografien på plass.

Pitesamisk ordbok

Den pitesamiske ordboka ble lansert i høst, men det pitesamiske skriftspråket er ennå ikke godkjent.

Foto: Sander Andersen / NRK

Dette uttaler styreleder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, som har invitert sametingene fra både Norge og Sverige til møte for å drøfte framtida for det pitesamiske.

For det pitesamiske miljøet er det viktigste arbeidet i den sammenheng å få den pitesamiske ortografien godkjent, og Ranberg tror at arbeidet med dette intensiveres når sametingene fra Sverige og Norge inviteres til å møte pitesamene.

– Å få skriftspråket vårt godkjent står fremst i rekka blant de sakene som vi nå vil ha en løsning på, sier Ranberg.

Les: Denne nylanserte ordboka skal redde et svært truet språk

Samhandling

Møtet mellom de to sametingene og pitesamene finner sted i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe i Beiarn 23. mai.

Lennart Ranberg

Lennart Ranberg gir seg ikke med å få anerkjennelse for sitt eget språk.

Foto: Sander Andersen / NRK

(Møtet er flyttet til Rognan i Saltdal til samme tid. Red.anm)

Ranberg ser også behov for å gå stedsnavnloven nærmere etter. Så lenge ikke pitesamene har et godkjent skriftspråk, benyttes lulesamiske navn på skilter og kart i det pitesamiske området.

Les: Den harde kampen om samiske skilt

– I dag er det sånn at vi pitesamer ikke har bestemmelsesrett over vårt eget område, og det må vi forandre på. Vi må få stoppet inntrengningen i det pitesamiske, som at det skal innføres stedsnavn med lulesamisk ortografi i pitesamisk område.

– Det er jo en inntrenging vi ikke kan akseptere, og dette er jo diskriminering og overtramp av en annen samisk befolkning.

Les: – Uakseptabelt å innføre lulesamisk i pitesamisk område

Lite midler

Styrelederen i Duoddara Ráfe har tegnet veien videre for den pitesamiske satsingen, og nevner kultur, identitetsbygging og museumssatsing som andre viktige områder.

– Og det er nettopp til utvikling av alt dette. Vi har for lite midler til å utvikle, bevare og revitalisere hele den pitesamiske identiteten og kulturen.

Få språkbrukere

Nils Henrik Bengtsson fra Arjeplog har kjempet for å bevare og revitalisere det pitesamiske språket i en årrekke. Bengtsson har ikke hatt tro på sitt eget sameting, og ser det som naturlig at man fra myndighetenes side kan stille opp og hjelpe til med å få godkjent det pitesamsike skriftspråket.

Lanserer pitesamisk ordbok

Nils Henrik Bengtsson holder oppe den pitesamiske ordboka under lanseringen i høst. Nå har han tro på at de endelig skal få skriftspråket godkjent.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er på tide. Man har jo alltid forhåpninger om at løsninger skal komme, og at de to sametingene kan enes om det pitesamsike.

– Vi er så få som taler pitesamisk. Å få dette over på norsk side der pitesamisk har vært borte tror jeg er veldig viktig nå.