Hopp til innhold

Ordfører-veteran glad for å slippe

– Endelig slipper jeg ordførerstolen. Det sier en lattermild Kjell Sæther i Karasjok. Har har Norgesrekord som lengstsittende ordfører.

Viktigste valget for Kjell Sæther.

Ordfører-veteran Kjell Sæther sier han er glad for å skulle fylle dagene med noe annet de neste fire årene.

Foto: Tor Máhtte Eira Mathisen / NRK

Men Sæther har fortsatt sine støttespillere som stiller opp på valgdagen. Omgitt av damer på Arbeiderpartiets valgkafé er humøret på topp.

– Alle kommunevalg er viktige, fortsetter Sæther.

– Det er jo da befolkningen kan påvirke hvilken retning kommunen skal styre.

Valgresultatene fra Karasjok foreligger foreløpig ikke, men fra valglokalet fortelles det at Senterpartiet er den store valgvinneren i Karasjok.

Sikker på Arbeiderpartiet

Solveig Boine Nikkinen

Solveig Boine Nikkinen har overtatt stafettpinnen.

Foto: Tor Máhtte Eira Mathisen / NRK

Sæther er ganske sikker på at Arbeiderpartiet vil holde posisjon i Karasjok, selv om forhåndsstemmene gir den nye lista, Karasjoklista, gode prognoser.

– Vår listetopp Solveig Boine Nikkinen, er en snill person, men som samtidig har bein i nesa, sier Sæther.

Kan ta seg en tur i naturen

Berit Anna Vuolab er 76 år gammel, og hun er en trofast mot Arbeiderpartiet, og ikke minst trofast mot Kjell Sæther.

Hun mener at Sæther kan tre av som ordfører med god samvittighet.

– Han har jo vært ordfører i over 20 år. Nå må han få lov til å slappe av og ta seg tid til å dra ut i naturen, sier Vuolab.

Nye krefter

Hun mener at Sæther fortsatt er en viktig politiker, selv om han nå overlater vervet til andre.

– Det er ikke farlig selv om Sæther slutter i politikken og vi har en kvinnelig listetopp. Jeg tror hun vil gjøre like bra jobb som ordfører, sier Vuolab.

I tillegg sier hun at det kan være fornuftig å få inn nye krefter inn i kommuneledelsen.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK