Hopp til innhold

Oppretter ikke tilsyn mot Tysfjord kommune

Fylkesmannen i Nordland vil ikke opprette tilsyn for å undersøke om kommunen har håndtert overgrepsanklager på en tilfredsstillende måte.

Tysfjord kommune og Tor Asgeir Johansen

Oppretter ikke tilsyn mot Tysfjord kommune v/ordfører Tor Asgeir Johansen

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Det melder VG .

– Det kan bli aktuelt fremover. Da ser vi i så fall for oss at det vil bli på tvers av sektorer for å se hvordan varslingsplikten har fungert, opplyser fylkesmann Hill-Marta Solberg til VG.

Elleve personer, samtlige lulesamer, har fortalt VG at de er blitt utsatt for seksuelle overgrep i Tysfjord kommune i Nordland. Avisa har kjennskap til ytterligere 47 overgrepshistorier fra Tysfjord. Overgrepene skriver seg fra de siste 30 årene. Avisa kjenner også til flere som forteller at de har forsøkt å si ifra om overgrep, men som opplever at lite ble gjort eller tatt på alvor.

Fylkesmann i Nordland, Hill-Marta Solberg, forventer at kommuner som er på ROBEK-listen lar ansvaret

Fylkesmann i Nordland, Hill-Marta Solberg

Foto: Kaja Iren Knutsen / NRK

Vil støtte kommunen

Solberg sier at de i dag ikke kan avdekke gjennom et tilsyn hvordan situasjonen var for 10 til 15 år siden.

– Akkurat nå vil vi støtte kommunen. Tilsyn får vi komme tilbake til.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne har uttalt til VG at det er uforståelig for henne at ingen har grepet inn på et tidligere tidspunkt, og at hun forutsatte at Fylkesmannen vurderer å gå inn i saken.

Overrasket

Det er flere som reagerer på at kommunen ikke blir sett i kortene. Deriblant førsteamanuensis ved Høgskolen i Vold, Kjartan Leer-Salvesen, som har skrevet doktorgradsavhandling om hvordan profesjonsutøvere håndterer taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt.

– Når saken er såpass alvorlig som den er, blir jeg overrasket over at det ikke opprettes tilsyn. Når det er så mange berørte, så mange som har forsøkt å si ifra, er det viktig å finne ut av hva som har ført til at det ikke har blitt gjort noe, mener han.

Også Aud Karin Bjørn, tidligere leder for Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i Nord-Norge, reagerer.

– Jeg synes kommunen har gjort en dårlig jobb, og jeg mener det ville ha vært på sin plass at de ble sett i kortene, sier hun.

Guttorm Aasebøstøl

Fungerende ordfører i Tysfjord kommune, Guttorm Aasebøstøl

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Hadde møte med fylkesmannen

Tidligere denne uka hadde Tysfjord kommune møte med fylkesmannen om tiltak. Fungerende ordfører i Tysfjord kommune, Guttorm Aasebøstøl, forteller til NRK Sápmi at de blant annet diskuterte hva fylkesmannen kan bidra med økonomisk.

– Tysfjord kommune er i en veldig vanskelig økonomisk situasjon, så vi diskuterte med fylkesmannen hvilke økonomiske ressurser de kan hjelpe oss med i den situasjonen som vi er havnet i.

Kommunens ledelse hadde også et dialogmøte med den læstadianske forsamling i går. De ble ikke å diskutere tiltak, men Aasebøstøl er likevel fornøyd med møtet.

– Vi fikk snakket med veldig mange som er med der og det gjorde veldig godt. Jeg tror at vi i samarbeid med forsamlingen kommer til å finne gode løsninger på hvordan vi kan fortsette, og selvfølgelig også i samarbeid med folk som kan dette, som politi og fylkesmann.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK