For samiske barn og voksne er feiringen av Samenes nasjonaldag en gledens dag.
I den lille bygda Masi var de smarte da de for ett år siden begynte å planlegge årets feiring av samenes nasjonaldag. De planla at arrangementet skulle være utendørs.
Derfor hadde det ikke noe å si for dem da Kautokeino kom med sine nye koronarestriksjoner i vinter.
Masi grendelag og Masi skøyteforening inviterte til arrangement på Ruogojávri like ved bygda. Rundt 50 mennesker kom.
Både barn og voksne fikk skøyte. Deretter ble det arrangert et potetløp til deltakere i alle aldre.
– Det ble et fint arrangement, der vi endelig igjen fikk være sammen og snakke med hverandre. Dette tror jeg alle har savnet under pandemien, tror Lisbeth Eira.
Det ble også trekning blant de som hadde pyntet seg med kofte eller pesk. Ellen Inga Turi vant fine votter. Hun hadde kofte på seg.
Feiring på rådhuset
Maija Elisabeth bor i Tromsø. Hun syns at kofta er det fineste plagget man kan pynte seg med.
– Jeg syns det er fint å pynte seg og jeg er veldig glad i kofta, forteller Maija Elisabeth.
I dag deltok hun i feiringen på Tromsø rådhus. Der var hun sammen noen andre elever fra Prestvannet skole og sang for de fremmøtte.
På grunn av koronarestriksjoner var det ikke plass til mer enn 50 mennesker i rådhuset.
Gjestene ble tilbudt frokost, taler og musikk.
– Viktig å få vise hvem jeg er
I Bodø ble den samiske nasjonaldagen feiret i Stormen bibliotek.
Der var det musikk, underholdning og taler.
Ellen Máddja Ráhka- Pedersen er glad for at fins en dag der hun kan vise hvem hun er. Sin samiske tilhørighet.
– Jeg kan vise hvor stolt jeg er av min samiske bakgrunn, kultur og arv, forklarer Ráhka- Pedersen.
Bodø er Europeisk kulturhovedstad i 2024.
I denne sammenhengen er den samiske kulturen en naturlig del av hva byen vil vise frem.
30. året med feiring
I 1993 feiret samene for første gang offisielt samenes nasjonaldag. Siden den gang har mye skjedd.
– Jeg syns det er bra at det eksisterer en dag i året, der folk kan vise sin kultur. Jeg tror at alle mennesker har behov for å ta del i kulturell glede. Jeg tror alle har behov for feire og vise glede. Slik er det med oss også, sier historiker Katri Somby.
Selv om det i år ikke ble en slik feiring Maija Elisabeth er vant til, syns hun det var fint å møtes igjen.
– Det var artig å synge, være sammen med andre, spise og feire nasjonaldagen, sier Maija Elisabeth.