Hopp til innhold

Holder fast på at færre hetses

På tross av kritikk fra Antirasistisk senter mener Bjørn Eidsvåg fortsatt at det er mindre hetsing i Norge nå enn før.

Rosetog under rettssaken mot Breivik

Rosetog i Oslo under rettssaken mot Breivik.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– For ikke mange år siden deltok hele storsamfunnet i undertrykkelsen av minoriteter, og nå tror jeg utviklingen går riktig vei, sier Bjørn Eidsvåg.

Det var i forbindelse med ett-års markeringen av terroraksjonen, at Eidsvåg i et intervju med NRK sa at han mente storsamfunnet var blitt åpnere og rausere.

LES OGSÅ: Én av tre samer føler seg mobbet

LES OGSÅ: Sameforening melder grov samehets

LES OGSÅ: Støtter romfolk, frykter ikke trusler

– Skammelig og trist

Bjørn Eidsvåg

Bjørn Eidsvåg.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

I en e-post til NRK Sápmi ønsker Eidsvåg å poengtere at han ikke vil gi inntrykk av at hetsing ikke skjer.

– Jeg sier ikke at det ikke skjer, og at det skjer er skammelig og trist, sier Bjørn Eidsvåg.

Han har ikke noe ønske om å delta i en diskusjon om dette utover det han har sagt tidligere, der han også viser til et det er forsket på dette fenomenet.

– Jeg uttaler meg kun ut fra hva jeg syns jeg ser rundt omkring i landet, sier Eidsvåg asvlutninsgvis.

– Majoriteten tar for lett på dette

Kari Helene Partapuoli

Leder ved antirastisik senter, Kari Helene Partapuoli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Eidsvågs uttalelser i intervjuet med NRK1 førte til at leder ved antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli, tok til motmæle.

–Jeg tror at det er lett som majoritet å si at vi er blitt mer tolerante og at ting har gått seg til. De tar rett og slett for lett på det som faktisk fortsatt foregår, sier Partapuoli.

Hun mener bestemt at nordmenn er ikke blitt mer tolerant overfor minoriteter etter terroren 22.juli i fjor.

– Jeg tror at Bjørn Eidsvåg, som veldig mange andre, glemmer at det fortsatt er grupper i Norge som opplever hets, sier Partapuoli.

LES OGSÅ: Fikk drapstrusler - avlyser støttemarkering

LES OGSÅ: – De kaller det humor

(Artikkelen fortsetter under)

Trusselbrev mot koftevrenging

Slike brev mottok sameforeningen i Tromsø, da debatten om hvorvidt Tromsø skulle innlemmes i det samiske språkforvaltningsområdet verserte på sitt verste.

Romfolk og samer

Senest i fjor høst i forbindelse med valgkampen opplevde samer grov hetsing, blant annet på nettet, påpeker Partapuoli. Hun viser til at de som hetser samer ofte forsøker å tøyse det bort med at dette er humor.

Hun mener at den hetsen som romfolket har blitrr utsatt for i disse dager er enda et eksempel på at hetsingen er rikelig tilstedet i det norske samfunnet.

– Det gjelder selvfølgelig også romfolket, nå er vi jo midt inn i debatten om romfolket, og vi har sett at den er veldig grov, sier Partapuoli.

LES OGSÅ: Samer vrenger koftene i protest

– Ille i Tromsø

Leder av Romssa sámesearvi, Troms sameforening, Sauli Guttorm bekrefter at hetsingen av samer fortsatt er en realitet. Selv etter terroraksjonen.

–Debatten i Tromsø i fjor, som omhandlet hvorvidt Tromsø skulle innlemmes i det samiske språkforvaltningsområdet, viste klart den intoleransen samfunnet har overfor samer, sier Guttorm.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK