Hopp til innhold

Tannlege slår alarm – dårlig tannhelse kan være livstruende for eldre

For eldre som har redusert immunforsvar kan dårlig munnhygiene gi alvorlige sykdommer. Tannlege vil ha mer fokus på munnhelse i eldreomsorgen.

Ann Kristine Bongo

ØNSKER SAMARBEID: Ann-Kristine Bongo mener at det er viktig med tett samarbeid mellom helsetjenesten og tannhelsetjenesten, for å kunne ivareta munnhelsen til syke- og eldre ved institusjoner.

Foto: Malene Gaino Buljo / NRK

Loga sámegillii.

Oral helsen til eldre har med tiden endret seg.

Før mistet de tennene tidligere, noe som førte til at de ofte hadde gebiss når de kom på institusjon. Disse var enklere å rengjøre.

– Dagens eldre har ofte egne tenner når de blir innlagt på institusjon. Mange har både kroner, store brokonstruksjoner og implantater. Disse krever god munnhygiene hvis de skal vare.

Det sier PhD og tannlegespesialist ved tannhelseklinikken i Kautokeino, Ann-Kristine Bongo.

Hun er bekymret over det som skjer med de eldres tannhelse etter at de flytter på institusjon.

– I noen tilfeller har det bare gått et halvt år fra de kommer inn på institusjon til vi ser store endringer i munnhygiene og tannhelse, sier hun.

Kan gi livstruende sykdommer

Bongo mener at helsepersonell bør ha større fokus på munnhelse hos syke- og eldre pasienter ved institusjoner.

Det er nemlig sammenheng mellom oral helse og generell helse.

– Har man mye tannstein og betent tannkjøtt, kan bakteriene komme seg lettere i blodet via munnen og da kan man bli alvorlig syk, forteller Bongo.

Ved aldring blir spyttfunksjonen redusert og munnen tørrere. Diverse sykdommer og medisiner påvirker også oral helsen.

For de som er fysisk svekket og har redusert immunforsvar kan dårlig oral hygiene være livstruende og gi sykdommer som blodforgiftning, lungebetennelse og hjerte- og karsykdommer.

Store kariesangrep gir ofte smerter hos de eldre.

– I disse tilfeller må tennene trekkes, noe som gjør at de får færre tenner og ikke klarer å tygge ordentlig. Dette går utover magen og ernæring, forklarer Bongo.

Lignende historier er også de siste årene fortalt andre steder i landet. Det forskes på dette for å få mer informasjon om hva som skjer med eldres munnhelse etter at de flytter på institusjon.

Enkelte steder i landet kartlegger de hva som skal til for å bedre oral helse og munnstell hos eldre på sykehjem (ekstern lenke).

Forskjell på pasientene

Virksomhetsleder ved Kautokeino sykehjem Marit Lovise Malin tror tannlegen kan ha rett.

– Vi har tidligere hatt fokus på det. Det er jo et forbedringspotensial, selv om det er i våre rutiner. Vi kan bli bedre med de pasientene som det kan være utfordringer med, som demente og alvorlig syke.

Marit Lovise Malin

BEDRE UTDANNING: Virksomhetsleder for Kautokeino sykehjem, Marit Lovise Malin mener at det kunne vært mer fokus på oral helse i studiene.

Foto: Malene Gaino Buljo / NRK

For mange oppleves munnen som en privat del av kroppen.

Kan det være forskjell på vikarer og faste ansatte, om de lar munnstell utebli om pasienten nekter?

– Det kan være både og. Noen pasienter gir bare ansatte de kjenner lov til å gi munnstell, mens noen er motsatt og lar nye pleiere stelle munnen, sier hun.

– Det som er forskjell er at faste ansatte har mer kunnskap og erfaring med munnstell. Samtidig har vi noen veldig ivrige vikarer, noen har studert tannpleie, tannlege og lignende.

Sykehjemmet i Kautokeino er litt annerledes enn sykehjem Malin tidligere har jobbet ved. Pasienter som kommer dit er svært syke og alderen er høy.

Hun minner også om at de ansatte har ansvar for å se til hele mennesket.

– Tannlegen har fokus på munnen og sykepleier har fokus på hele mennesket, både det psykiske, kroppslige, sosiale behov og lignende. Noen ganger må man vurdere hva som er viktigst for pasienten akkurat nå.

sopp og sår

SOPP OG SÅR: Tannlegen erfarer at de som blir så syke at de selv ikke kan pusse tennene sine mer, får dårligere tenner. De kan få flere hull og munnsykdommer som soppinfeksjon og sår.

Foto: Katrine Gahre Fjeld / Institutt for klinisk odontologi

Varierende tilbud

Det er forskjell på eldres tannhelse på landsbasis.

Det kan ha flere årsaker, men områder hvor det mangler tannlege og tannpleie vil være ekstra utsatt. Det mener spesialtannlege Katrine Gahre Fjeld ved institutt for klinisk odontologi i Oslo.

– Dessverre vet vi ikke alt om dette fordi det ikke er gjort så mye forskning på akkurat dette. Vi vet at det ofte står dårlig til med munnhelsen hos de som bor på sykehjem, sier Fjeld.

Spesialtannlege Katrine Gahre Fjeld ved institutt for klinisk odontologi i Oslo.

SPESIALTANNLEGE: Katrine Gahre Fjeld mener at det er viktig at de jobber tverrfaglig og samarbeider.

Foto: Institutt for klinisk odontologi

Hennes erfaring er at pleiepersonell vet at munn- og tannhelse er viktig, men at det varierer hvor mye det vektlegges i de ulike utdanninger.

– Hvis man er utrygg på egen kunnskap eller ferdigheter rundt tannhelse og munnstell, så er det nok dessverre lett å prioritere det vekk, sier Fjeld.

Hun har tro på felles kliniske arenaer, der tannlege -og tannpleiere i større grad inkluderes i den daglige helsetjenesten.

– Det er mange utfordringer for helsepersonell når det gjelder munnstell og oppfølging av personer med kognitive lidelser. Det er viktig at vi jobber tverrfaglig og samarbeider om dette, sier hun.

Ønsker tettere samarbeid

Tannklinikken i Kautokeino har i flere år prøvd å få til samarbeid med sykehjemmet, men det har vært vanskelig.

Bongo opplever stor utskiftning av personale og at interessen er veldig personavhengig.

– For å ta vare på munnhelsen til syke- og eldre ved institusjoner, er det viktig med tett samarbeid mellom helsetjenesten og tannhelsetjenesten, sier Bongo.

  • Sveip for å se flere bilder
porselensbro

Pasientens porselensbro har brukket av tennene på grunn av karies, som følge av manglende og feil hjelp til tannstell.

Eldre tannhelse

Porselensbroen er tatt bort og slik ser tannrøttene ut på samme pasienten.

Eldre tannhelse

Dette er tenner som helt ødelagt av karies, som følge av sykdom, funksjonstap, munntørrhet og manglende renhold.

Hun mener også at Tannhelsetjenesten bør ta et større ansvar når det gjelder å lære helsepersonell om munnstell, hvis det er nødvendig.

– Vi som har ansvar for pasientenes munnhelse må samarbeide. Det er ikke slik at om man havner på institusjon, så skal det gå utover munnhelsen, sier hun.

Fra sykehjemmets side kan ikke Malin svare for eventuell manglende samarbeid tidligere. Hun har bare vært i denne stillingen siden november i fjor. Malin ønsker i all fall velkommen et tettere samarbeid med tannhelsetjenesten.

– Mine ansatte sa at de ønsker mer enn bare tilbakemelding på tannstatus. De ønsker også å vite hvordan forebygge, sier Malin.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK