Hopp til innhold

Tannlege slår alarm – dårlig tannhelse kan være livstruende for eldre

For eldre som har redusert immunforsvar kan dårlig munnhygiene gi alvorlige sykdommer. Tannlege vil ha mer fokus på munnhelse i eldreomsorgen.

Ann Kristine Bongo

ØNSKER SAMARBEID: Ann-Kristine Bongo mener at det er viktig med tett samarbeid mellom helsetjenesten og tannhelsetjenesten, for å kunne ivareta munnhelsen til syke- og eldre ved institusjoner.

Foto: Malene Gaino Buljo / NRK

Loga sámegillii.

Oral helsen til eldre har med tiden endret seg.

Før mistet de tennene tidligere, noe som førte til at de ofte hadde gebiss når de kom på institusjon. Disse var enklere å rengjøre.

– Dagens eldre har ofte egne tenner når de blir innlagt på institusjon. Mange har både kroner, store brokonstruksjoner og implantater. Disse krever god munnhygiene hvis de skal vare.

Det sier PhD og tannlegespesialist ved tannhelseklinikken i Kautokeino, Ann-Kristine Bongo.

Hun er bekymret over det som skjer med de eldres tannhelse etter at de flytter på institusjon.

– I noen tilfeller har det bare gått et halvt år fra de kommer inn på institusjon til vi ser store endringer i munnhygiene og tannhelse, sier hun.

Kan gi livstruende sykdommer

Bongo mener at helsepersonell bør ha større fokus på munnhelse hos syke- og eldre pasienter ved institusjoner.

Det er nemlig sammenheng mellom oral helse og generell helse.

– Har man mye tannstein og betent tannkjøtt, kan bakteriene komme seg lettere i blodet via munnen og da kan man bli alvorlig syk, forteller Bongo.

Ved aldring blir spyttfunksjonen redusert og munnen tørrere. Diverse sykdommer og medisiner påvirker også oral helsen.

For de som er fysisk svekket og har redusert immunforsvar kan dårlig oral hygiene være livstruende og gi sykdommer som blodforgiftning, lungebetennelse og hjerte- og karsykdommer.

Store kariesangrep gir ofte smerter hos de eldre.

– I disse tilfeller må tennene trekkes, noe som gjør at de får færre tenner og ikke klarer å tygge ordentlig. Dette går utover magen og ernæring, forklarer Bongo.

Lignende historier er også de siste årene fortalt andre steder i landet. Det forskes på dette for å få mer informasjon om hva som skjer med eldres munnhelse etter at de flytter på institusjon.

Enkelte steder i landet kartlegger de hva som skal til for å bedre oral helse og munnstell hos eldre på sykehjem (ekstern lenke).

Forskjell på pasientene

Virksomhetsleder ved Kautokeino sykehjem Marit Lovise Malin tror tannlegen kan ha rett.

– Vi har tidligere hatt fokus på det. Det er jo et forbedringspotensial, selv om det er i våre rutiner. Vi kan bli bedre med de pasientene som det kan være utfordringer med, som demente og alvorlig syke.

Marit Lovise Malin

BEDRE UTDANNING: Virksomhetsleder for Kautokeino sykehjem, Marit Lovise Malin mener at det kunne vært mer fokus på oral helse i studiene.

Foto: Malene Gaino Buljo / NRK

For mange oppleves munnen som en privat del av kroppen.

Kan det være forskjell på vikarer og faste ansatte, om de lar munnstell utebli om pasienten nekter?

– Det kan være både og. Noen pasienter gir bare ansatte de kjenner lov til å gi munnstell, mens noen er motsatt og lar nye pleiere stelle munnen, sier hun.

– Det som er forskjell er at faste ansatte har mer kunnskap og erfaring med munnstell. Samtidig har vi noen veldig ivrige vikarer, noen har studert tannpleie, tannlege og lignende.

Sykehjemmet i Kautokeino er litt annerledes enn sykehjem Malin tidligere har jobbet ved. Pasienter som kommer dit er svært syke og alderen er høy.

Hun minner også om at de ansatte har ansvar for å se til hele mennesket.

– Tannlegen har fokus på munnen og sykepleier har fokus på hele mennesket, både det psykiske, kroppslige, sosiale behov og lignende. Noen ganger må man vurdere hva som er viktigst for pasienten akkurat nå.

sopp og sår

SOPP OG SÅR: Tannlegen erfarer at de som blir så syke at de selv ikke kan pusse tennene sine mer, får dårligere tenner. De kan få flere hull og munnsykdommer som soppinfeksjon og sår.

Foto: Katrine Gahre Fjeld / Institutt for klinisk odontologi

Varierende tilbud

Det er forskjell på eldres tannhelse på landsbasis.

Det kan ha flere årsaker, men områder hvor det mangler tannlege og tannpleie vil være ekstra utsatt. Det mener spesialtannlege Katrine Gahre Fjeld ved institutt for klinisk odontologi i Oslo.

– Dessverre vet vi ikke alt om dette fordi det ikke er gjort så mye forskning på akkurat dette. Vi vet at det ofte står dårlig til med munnhelsen hos de som bor på sykehjem, sier Fjeld.

Spesialtannlege Katrine Gahre Fjeld ved institutt for klinisk odontologi i Oslo.

SPESIALTANNLEGE: Katrine Gahre Fjeld mener at det er viktig at de jobber tverrfaglig og samarbeider.

Foto: Institutt for klinisk odontologi

Hennes erfaring er at pleiepersonell vet at munn- og tannhelse er viktig, men at det varierer hvor mye det vektlegges i de ulike utdanninger.

– Hvis man er utrygg på egen kunnskap eller ferdigheter rundt tannhelse og munnstell, så er det nok dessverre lett å prioritere det vekk, sier Fjeld.

Hun har tro på felles kliniske arenaer, der tannlege -og tannpleiere i større grad inkluderes i den daglige helsetjenesten.

– Det er mange utfordringer for helsepersonell når det gjelder munnstell og oppfølging av personer med kognitive lidelser. Det er viktig at vi jobber tverrfaglig og samarbeider om dette, sier hun.

Ønsker tettere samarbeid

Tannklinikken i Kautokeino har i flere år prøvd å få til samarbeid med sykehjemmet, men det har vært vanskelig.

Bongo opplever stor utskiftning av personale og at interessen er veldig personavhengig.

– For å ta vare på munnhelsen til syke- og eldre ved institusjoner, er det viktig med tett samarbeid mellom helsetjenesten og tannhelsetjenesten, sier Bongo.

  • Sveip for å se flere bilder
porselensbro

Pasientens porselensbro har brukket av tennene på grunn av karies, som følge av manglende og feil hjelp til tannstell.

Eldre tannhelse

Porselensbroen er tatt bort og slik ser tannrøttene ut på samme pasienten.

Eldre tannhelse

Dette er tenner som helt ødelagt av karies, som følge av sykdom, funksjonstap, munntørrhet og manglende renhold.

Hun mener også at Tannhelsetjenesten bør ta et større ansvar når det gjelder å lære helsepersonell om munnstell, hvis det er nødvendig.

– Vi som har ansvar for pasientenes munnhelse må samarbeide. Det er ikke slik at om man havner på institusjon, så skal det gå utover munnhelsen, sier hun.

Fra sykehjemmets side kan ikke Malin svare for eventuell manglende samarbeid tidligere. Hun har bare vært i denne stillingen siden november i fjor. Malin ønsker i all fall velkommen et tettere samarbeid med tannhelsetjenesten.

– Mine ansatte sa at de ønsker mer enn bare tilbakemelding på tannstatus. De ønsker også å vite hvordan forebygge, sier Malin.

Korte nyheter

  • PST goziha Arctic Frontiers konferánssa

    Dán vahkku lágiduvvo «Arctic Frontiers» konferánsa Romssas.

    Arctic Frontiers lea deaivvadan- ja čoahkkinarena sihke politihkáriidda, dutkiide ja ealáhusjođiheaddjiide davviguovlluin.

    Dábálaččat leat Ruoššabeal olbmot maid bovdejuvvon, muhto maŋŋá go soahti álggahuvvui Ukrainas, de eai leat sii beassan searvat.

    Dán jagi muitala Arctic Frontiers direktevrra Anu Fredrikson ahte dilálašvuohta lea duođalaš.

    – Eahpitkeahttá mii leat duođalaš dilálašvuođas. Árktalaš ovttasbargu nu go mii dan dovdat lea orustuvvon gaskabohtosaččat. Mis measta ii leat oba ge Ruoššabeale ovddasteaddjit.

    Politiija sihkarvuođabálvalus, PST, leat ráhkkanan konferánsii, ja sii gozihit dan.

    PST jođiheaddji Romssaguovllus, Gunnar Fugelsø muitala NRK:ii ahte sii čuvvot konferánssa.

    – Dat dutkan mii ovdanbukto konferánssas doallá alla dási, ja soaitá leat miellagiddevaš stáhtaide maiguin mis ii leat oktavuohta mii guoská sihkarvuođapolitihkkii.

    Les saken på norsk her:

  • Fare for elg på veien i deler av Finnmark

    Tana kommune melder på sin nettside at det har kommet en del snø den siste tiden. Det fører til at elgen trekker til veiene.

    Kommunen oppfordrer derfor folk til å kjøre forsiktig for tiden.

    På Facebook-siden, Vei og føreforhold i Øst-Finnmark, opplyser viltnemnda at ved flytting av elgfareskilt, så ble det observert fire elg mens de flyttet på skiltene.

    I meldingen på Tana kommunes nettside opplyser de at ved elgpåkjørsel skal man ringe politiet på 02800.

    Det er politiet som kontakter ettersøkslaget, som gjennomfører søk og eventuell avliving av vilt som er blitt påkjørt i trafikken.

    Tana kommune ber veifarende om å merke stedet påkjørselen har skjedd før man kjører videre. Ettersøkspersonell vil eventuelt ta kontakt for nærmere opplysninger om det er behov for det.

    Dersom elgen eller annet vilt blir liggende på veien eller bil blir stående på stedet, så skal man sikre ulykkesstedet med varseltrekant og nødblink. De som ferdes på veien bør også ha på seg refleksvest.

    Det er en del elg som trekker ned til veiene i deler av Finnmark for tiden. I Nesseby kommune ble flere elg observert langs veien da viltnemnda flyttet elgfareskiltene på mandag.
    Foto: Stig Johnsen