Hopp til innhold

Tannlege slår alarm – dårlig tannhelse kan være livstruende for eldre

For eldre som har redusert immunforsvar kan dårlig munnhygiene gi alvorlige sykdommer. Tannlege vil ha mer fokus på munnhelse i eldreomsorgen.

Ann Kristine Bongo

ØNSKER SAMARBEID: Ann-Kristine Bongo mener at det er viktig med tett samarbeid mellom helsetjenesten og tannhelsetjenesten, for å kunne ivareta munnhelsen til syke- og eldre ved institusjoner.

Foto: Malene Gaino Buljo / NRK

Loga sámegillii.

Oral helsen til eldre har med tiden endret seg.

Før mistet de tennene tidligere, noe som førte til at de ofte hadde gebiss når de kom på institusjon. Disse var enklere å rengjøre.

– Dagens eldre har ofte egne tenner når de blir innlagt på institusjon. Mange har både kroner, store brokonstruksjoner og implantater. Disse krever god munnhygiene hvis de skal vare.

Det sier PhD og tannlegespesialist ved tannhelseklinikken i Kautokeino, Ann-Kristine Bongo.

Hun er bekymret over det som skjer med de eldres tannhelse etter at de flytter på institusjon.

– I noen tilfeller har det bare gått et halvt år fra de kommer inn på institusjon til vi ser store endringer i munnhygiene og tannhelse, sier hun.

Kan gi livstruende sykdommer

Bongo mener at helsepersonell bør ha større fokus på munnhelse hos syke- og eldre pasienter ved institusjoner.

Det er nemlig sammenheng mellom oral helse og generell helse.

– Har man mye tannstein og betent tannkjøtt, kan bakteriene komme seg lettere i blodet via munnen og da kan man bli alvorlig syk, forteller Bongo.

Ved aldring blir spyttfunksjonen redusert og munnen tørrere. Diverse sykdommer og medisiner påvirker også oral helsen.

For de som er fysisk svekket og har redusert immunforsvar kan dårlig oral hygiene være livstruende og gi sykdommer som blodforgiftning, lungebetennelse og hjerte- og karsykdommer.

Store kariesangrep gir ofte smerter hos de eldre.

– I disse tilfeller må tennene trekkes, noe som gjør at de får færre tenner og ikke klarer å tygge ordentlig. Dette går utover magen og ernæring, forklarer Bongo.

Lignende historier er også de siste årene fortalt andre steder i landet. Det forskes på dette for å få mer informasjon om hva som skjer med eldres munnhelse etter at de flytter på institusjon.

Enkelte steder i landet kartlegger de hva som skal til for å bedre oral helse og munnstell hos eldre på sykehjem (ekstern lenke).

Forskjell på pasientene

Virksomhetsleder ved Kautokeino sykehjem Marit Lovise Malin tror tannlegen kan ha rett.

– Vi har tidligere hatt fokus på det. Det er jo et forbedringspotensial, selv om det er i våre rutiner. Vi kan bli bedre med de pasientene som det kan være utfordringer med, som demente og alvorlig syke.

Marit Lovise Malin

BEDRE UTDANNING: Virksomhetsleder for Kautokeino sykehjem, Marit Lovise Malin mener at det kunne vært mer fokus på oral helse i studiene.

Foto: Malene Gaino Buljo / NRK

For mange oppleves munnen som en privat del av kroppen.

Kan det være forskjell på vikarer og faste ansatte, om de lar munnstell utebli om pasienten nekter?

– Det kan være både og. Noen pasienter gir bare ansatte de kjenner lov til å gi munnstell, mens noen er motsatt og lar nye pleiere stelle munnen, sier hun.

– Det som er forskjell er at faste ansatte har mer kunnskap og erfaring med munnstell. Samtidig har vi noen veldig ivrige vikarer, noen har studert tannpleie, tannlege og lignende.

Sykehjemmet i Kautokeino er litt annerledes enn sykehjem Malin tidligere har jobbet ved. Pasienter som kommer dit er svært syke og alderen er høy.

Hun minner også om at de ansatte har ansvar for å se til hele mennesket.

– Tannlegen har fokus på munnen og sykepleier har fokus på hele mennesket, både det psykiske, kroppslige, sosiale behov og lignende. Noen ganger må man vurdere hva som er viktigst for pasienten akkurat nå.

sopp og sår

SOPP OG SÅR: Tannlegen erfarer at de som blir så syke at de selv ikke kan pusse tennene sine mer, får dårligere tenner. De kan få flere hull og munnsykdommer som soppinfeksjon og sår.

Foto: Katrine Gahre Fjeld / Institutt for klinisk odontologi

Varierende tilbud

Det er forskjell på eldres tannhelse på landsbasis.

Det kan ha flere årsaker, men områder hvor det mangler tannlege og tannpleie vil være ekstra utsatt. Det mener spesialtannlege Katrine Gahre Fjeld ved institutt for klinisk odontologi i Oslo.

– Dessverre vet vi ikke alt om dette fordi det ikke er gjort så mye forskning på akkurat dette. Vi vet at det ofte står dårlig til med munnhelsen hos de som bor på sykehjem, sier Fjeld.

Spesialtannlege Katrine Gahre Fjeld ved institutt for klinisk odontologi i Oslo.

SPESIALTANNLEGE: Katrine Gahre Fjeld mener at det er viktig at de jobber tverrfaglig og samarbeider.

Foto: Institutt for klinisk odontologi

Hennes erfaring er at pleiepersonell vet at munn- og tannhelse er viktig, men at det varierer hvor mye det vektlegges i de ulike utdanninger.

– Hvis man er utrygg på egen kunnskap eller ferdigheter rundt tannhelse og munnstell, så er det nok dessverre lett å prioritere det vekk, sier Fjeld.

Hun har tro på felles kliniske arenaer, der tannlege -og tannpleiere i større grad inkluderes i den daglige helsetjenesten.

– Det er mange utfordringer for helsepersonell når det gjelder munnstell og oppfølging av personer med kognitive lidelser. Det er viktig at vi jobber tverrfaglig og samarbeider om dette, sier hun.

Ønsker tettere samarbeid

Tannklinikken i Kautokeino har i flere år prøvd å få til samarbeid med sykehjemmet, men det har vært vanskelig.

Bongo opplever stor utskiftning av personale og at interessen er veldig personavhengig.

– For å ta vare på munnhelsen til syke- og eldre ved institusjoner, er det viktig med tett samarbeid mellom helsetjenesten og tannhelsetjenesten, sier Bongo.

  • Sveip for å se flere bilder
porselensbro

Pasientens porselensbro har brukket av tennene på grunn av karies, som følge av manglende og feil hjelp til tannstell.

Eldre tannhelse

Porselensbroen er tatt bort og slik ser tannrøttene ut på samme pasienten.

Eldre tannhelse

Dette er tenner som helt ødelagt av karies, som følge av sykdom, funksjonstap, munntørrhet og manglende renhold.

Hun mener også at Tannhelsetjenesten bør ta et større ansvar når det gjelder å lære helsepersonell om munnstell, hvis det er nødvendig.

– Vi som har ansvar for pasientenes munnhelse må samarbeide. Det er ikke slik at om man havner på institusjon, så skal det gå utover munnhelsen, sier hun.

Fra sykehjemmets side kan ikke Malin svare for eventuell manglende samarbeid tidligere. Hun har bare vært i denne stillingen siden november i fjor. Malin ønsker i all fall velkommen et tettere samarbeid med tannhelsetjenesten.

– Mine ansatte sa at de ønsker mer enn bare tilbakemelding på tannstatus. De ønsker også å vite hvordan forebygge, sier Malin.

Korte nyheter

  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Gåatome-aehpie Romsa jïh Finnmárksne

    Les på norsk.

    Daelie lea gåatome-aehpie gellie båatsoesïjtine Romsa jïh Finnmárksne. Liemkede vearelde, dorjeme bovtsh eah maehtieh gåatome gaavnedh, dan åvteste jïenge deavesne sjïdteme.

    Romsasne lea gåatome-aehpie vïjhte båatsoesïjtine: Sállir, Stuoranjárga, Stállonjárga, Uhcanjárga jïh Fagerfjell.

    Tsiehkie lea seamma Jillie- Finnmárksne aaj.

    Edtjebe gellie dajvh minngebe våhkoen kraanskodh, jukte læstoe dajvigujmie gusnie gåatomeaehpie lea maahta stuerebe sjïdtedh, Staatehaaltoje Finnmárksne tjaala.

    Luvlie-Finnmárksne reektehtsh vuesiehtieh gåatometsiehkie lea geerve uktsie dajvine.

    Staatehaaltoje Romsa jïh Finnmárksne vaajtele almetjh tjeapetji leah gosse edtjieh vaerine årrodh.

  • Sámi spábbačiekčit leat hárjánan cielahuvvot

    Les saken på norsk: Samiske fotballspillere vant til rasisme

    Nuorra sámi spábbačiekčit vásihit ollu cielaheami, sihke spábbačiekčanšiljus ja olggobealde šillju.

    Kárášjoga spábbačiekčanjoavku Nordlys IL vásiha ahte leat geahččit geat fasttes kommentáraid dadjet sihke duopmáriidda ja čikčiide.

    – Mii leat gullan jævla fjellfinn, samejævel og helvetes same, dadjá Ole Rune Hætta.

    Hætta jođiha spábbačiekčanjoavkku, man oaivvilda lea šaddan hárjánit cielahuvvot.

    Finnmárkku spábbačiekčanbiire lea dál bargagoahtán ođđa prošeavttain mii galgá váikkuhit dasa ahte buohkat geat gullet spábbačiekčamii galget dovdat gullevašvuođa.

    Prošeavttas lea earenoamáš fokus čatnat oktavuođaid dáččaid, sámiid ja kveanaid gaskkas.

    Oassin spábbačiekčanbiire prošeavttas lea earret eará ahte atnit guokte bearráigeahčči eanaš ahkemearriduvvon spábbačiekčamiin.

    Bearráigeahččit galgába čuovvut čikčiid, duopmáriid, hárjeheaddjiid ja gehččiid láhttema ja dieđihit eahpesávahahtti dáhpáhusaid.

    – Dát šaddá midjiide hui deaŧalaš áŋgiruššan, dadjá Finnmárkku spábbačiekčanbiirre jođiheaddji, Roger Finjord.

    Diehtun: Ole Rune Hætta bargga NRK Sámis, muhto ii leat mielde doaimmahuslaš barggus dáinna áššiin.

    Roger Finjord. Daglig leder i Finnmark fotballkrets.
    Foto: Frank Rune Isaksen / Frikant Mediedesign