Vil granske om folk jukser til seg samisk stemmerett

Loga sámegillii.

Flere personer som ikke er samer har stått ulovlig i Sametingets valgmanntall og på valglistene til Frp. Det viser undersøkelser NRK har gjort i de to sørligste valgkretsene i Norge.

Kontrollen til Sametinget er nærmest fraværende – fordi det er vanskelig å kontrollere om folk faktisk har fulgt kriteriene for å melde seg inn.

Men nå vil Sametinget altså granske Sametingets valgmanntall. Målet er å undersøke om folk faktisk oppfyller kriteriene for å kunne stå i dette valgmanntallet.

– Vi ønsker også å få en formening om størrelsen og omfanget av om det faktisk finnes mennesker som bryter sameloven, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Hun viser til personer som melder seg inn og får stemmerett, selv om de etterpå innrømmer at de ikke er samer.

– Det underliggende spørsmålet her, er om det er den samiske stemmen som blir hørt i Norge, når det er folk som skriver seg inn uten å oppfatte seg selv som same.

For å melde seg inn i Sametingets valgmanntall må du svare ja på to kriterier. Det ene er at du oppfatter deg selv som same. Det andre er at du er barn av noen som står i manntallet, eller at du selv eller minst én av dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre snakket samisk hjemme.

Vil la alle i Finnmark stemme

Bengt Rune Strifeldt er stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet fra Finnmark.

Han sier han ikke har hatt kjennskap til at partifeller har meldt seg inn i valgmanntallet uten å være samer.

– Det er uheldig dersom det er folk som er innmeldt uten å oppfylle kriteriene. En viss kontroll må man likevel forvente at Sametinget selv skal ha, sier Strifeldt.

Selv meldte han seg inn i Sametingets valgmanntall i 2013, men sier at han har slitt med å finne sin samiske identitet.

– Det er vanskelig å ha kriterier som er følelsesbasert. Er man finnmarking så er man streetmix. Så det å finne den identiteten, hvordan føle seg som same, det sleit jeg med. Men i og med at jeg er finnmarking, så er jeg en god blanding, sier Strifeldt, og referer til at han er både norsk, kvensk og samisk.

– Jeg syns alle i Nordland, Troms og Finnmark burde kunne stemme ved sametingsvalget, sier Strifeldt.

Han peker på at alle i nord blir berørt av politikken som føres fra Sametinget.

Strifeldt sier han syns Sametinget har blitt et udemokratisk organ, som diskriminerer andre enn de som holder på med reindrift.

– Sametinget ble opprettet på grunn av urett fra tidligere tider. Nå har pendelen svingt den andre veien. Man retter ikke opp en urett med å begå en ny urett, sier Strifeldt.

Trøbbel for samisk demokrati?

Historiker og seniorforsker ved OsloMet, Mikkel Berg-Nordlie, har i mange år har forsket på Sametinget og valgmanntallet.

Folk som jukser seg til stemmerett kan, hvis det blir mange nok, føre til problemer for det samiske demokratiet, sier han.

– Sametinget skal jo uttrykke den samiske folkeviljen. Når du har mennesker som står i valgmanntallet som ikke er samer, som avgir stemme, og dermed er med å påvirke hva Sametinget skal mene – da rokker det ved hele grunnmuren i det samiske systemet.

Han peker på at det finnes mange måter man kan uttrykke at man er uenig med politikken som føres på Sametinget.

– Man må respektere at systemet finnes. Selv om man iblant kan være uenig med det som kommer ut fra Sametinget, så er ikke løsningen på det å gå inn og prøve å endre det fra innsiden når man ikke egentlig ikke hører hjemme der.

– Mener du det er viktig at medlemmer kjenner på en samisk identitet?

– Ja, det er jo på en måte hele poenget. Sametingets valgmanntall er der for folk som er samer. Hvis man ikke ser på seg selv om samisk, så er man vel ikke same?

– Galskap å granske

Terje Wikstrøm (Ap) er ordfører i Hammerfest kommune. Han meldte seg inn i Sametingets valgmanntall fordi han ønsker å være med å påvirke i saker han brenner for.

Han reagerer sterkt på at Sametinget nå vil granske valgmanntallet.

– Dette mener jeg illustrerer – la meg si det så sterkt: Galskapen i det. Her blir man intervjuet av NRK knyttet til hvorfor politikere har en større andel innmeldte i valgmanntallet enn befolkningen for øvrig. Og så blir det sådd tvil om man hører hjemme i manntallet eller ikke. Det illustrerer poenget mitt. Vi kan jo ikke ha det sånn!

Wikstrøm peker på at formålet med Sametinget var å sikre og legge til rette for at den samiske folkegruppen kunne utvikle sitt språk og sitt samfunnsliv.

Han ber om at han må få lov til å ha andre synspunkter på hvordan nettopp denne oppgaven skal utføres – uten at det blir stilt spørsmål ved om han er «samisk nok».

– Nå er det plutselig problematisk at flere melder seg inn? Jeg forstår snart ikke hva man holder på med oppe i Karasjok, sier Wikstrøm.

Anonyme undersøkelser

Silje Karine Muotka svarer at Sametingets undersøkelser av valgmanntallet ikke handler om Wikstrøm, men om dem som nå sier at de har meldt seg inn uten å være samer.

– Her må vi få en formening om hvor stor utfordring det er med denne situasjonen med Frp-politikere som sier de ikke oppfatter seg som same. Det er mer den type saker jeg bekymret over. Det er også min plikt å ta tak i vanskelig problemstillinger – og da må jeg ta til meg at Terje Wickstrøm ikke skjønner noe av hva vi holder på med i Karasjok.

Det er uklart om Sametinget vil gjøre noe konkret med tanke på de ulovlige innmeldingene NRK har avdekket. Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, som formelt forvalter Sametingets valgmanntall, sier at Sametinget ser på saken.

Sametingspresident Muotka sier at Sametingsrådet skal vurdere om de vil se på saken når de har møte på tirsdag. Men det er ikke noe forslag fremmet på sakslista om dette foreløpig.