Hopp til innhold

Nynorsk støtte til synliggjøring av det samiske

Sentralstyremedlem i Norsk Målungdom støtter ordføreren i Hamarøy som har utfordret de andre kommunene til å synliggjøre det samiske mere.

Fredrik Hope (innfelt) gir sin fulle støtte til Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen.

Fredrik Hope (innfelt) gir sin fulle støtte til Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen.

Foto: Sander Andersen / Privat / NRK

Norsk målungdom er en landsdekkende ungdomsorganisasjon som jobber for nynorsk og dialekter. Sentralstyremedlem Fredrik Hope i Norsk Målungdom ser blant andre på flerspråklig skilting som en fremragende måte å synliggjøre et språk på.

Hope viser til Hamarøy-ordføreren som utfordrer de andre kommunene til å synliggjøre det samiske mere, og han roser den politiske ledelsen i Hamarøy/Hábmer for det initiativet som han ser på som en veldig viktig sak.

Les mer om det her: Utfordrer andre kommuner til å synliggjøre det samiske

Les også: – Vil få oss til å sperre opp øynene

– Vi i Norsk Målungdom tykkjer det er utruleg viktig at språkmangfaldet i Nord-Noreg og desse kommunane som her er nemnde blir vist fram. Og då er det å vedta samisk kommunenamn og få opp skilt med både samisk og norsk kommunenamn og stadnamn på båe språka den enklaste og greiaste måten å gjere dette på.

Bukt med fordommene

Hope tror at når kommunene vedtar samisk navn og bruken av det, vil det være enklere å ta språket tilbake, og på den måten kan man også få bukt med fordommene, og de negative ting som er knyttet til språket kan bli mindre.

Se også: NRK TV - Distriktsnyheter Nordland - 30.05.2012

– Når kommunane vedtek desse nedarva namna og får dei opp på skilt, vert dei etter kvart kvardagslege og sjølvsagde. Det er noke folk ser kvar dag. Dei vert vanleg i liva til folk, og då forsvinn mange av dei fordommane som kanskje er mot samisk, eller kvensk i dei områda det gjeld.

I større grad so vert det noko folk tykkjer er normalt og som skal vere der. Då vert det mykje lågare terskel og enklare å ta språket i bruk igjen. Og alle dei negative tinga som kanskje er knytt til språket vert mindre. Om det finns skam, vil det på sikt forsvinne. Det kan ta tid, men i eit langt perspektiv er det særs viktig.


Look to Storfjord

Språk og identitet hører sammen, sier Fredrik Hope og nevner spesielt Omasvuona/Storfjord/Omasenvuono med trespråklige skilt og trespråklig satsing i sin kommune.

Norsk-samisk-kvensk skilt i Storfjord
Foto: Laila Lanes / NRK

– Storfjord har gjort utruleg mykje rett. Det var jo sånn når vi fikk høyre at dette har dei jobba lenge med, so såg vi faktisk kva dei hadde gjort. Og det er nåke som alle kommunar som har to- eller trespråkleg situasjon bør lære av. Dei har jo fått opp samiske og kvenske skilt ved sidan av dei norske i bygdene der. Dei har dessutan eit fleirspråkleg senter i Storfjord. Og dei vil at helsearbeidarane skal lære samisk og kvensk og at ungane skal lære språka.

– Dei tar veldig mange bra grep som eg trur at andre kommunar bør sjå tel Storjord. Dei har også et bra ordspråk: Mangfold styrker. Det er det nok fleire som kan gjøra.

Dei har også et bra ordspråk: Mangfold styrker. Det er det nok fleire som kan gjøra.

– Vi er samde med det ordførar Rolf Steffensen. Skal samisk språk og kultur få auka status, må den politiske leiinga i kommunane ta ansvar for å gjere språka synlege
Det er difor skikkeleg stas at dei er so positive og at fleire vil ta tak i saka.
Men vi skal vere ei vaktbikkje og passe på om dei ikkje får fart på sakene. Skilta skal opp.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK