Hopp til innhold

Ny reindirektør tilsatt

Ivar Ekanger er ny direktør i Statens reindriftsforvaltning.

Rein spiser lav
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Ivar Ekanger

Ivar Ekanger starter i sin nye jobb som direktør i reindriftsforvaltningen 1. februar.

Foto: LMD

Landbruks- og matdepartementet har i dag konstituert Ivar Ekanger som direktør for Statens reindriftsforvaltning med virkning fra 1. februar 2014, skriver departementet i en pressemelding.


Ekanger har sin utdannelse fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.


Han innehar i dag stillingen som avdelingsdirektør i Landbruks- og matdepartementet, i avdelingen for skog- og ressurspolitikk.

Ivar Ekanger har vært ansatt i departementet siden 1981, han har vært leder i departementet siden 1992 og han har hatt utrednings- og lederoppgaver knyttet til skogbruk, miljø og klima. Han har også deltatt i flere organisasjonsutviklingsprosjekter i og utenfor departementet.

Organisasjonsendringer

Regjeringen gjennomfører en sammenslåing av Statens landbruksforvaltning (SLF) og Statens reindriftsforvaltningen (SRF), samt at enheten i Alta styrkes ved at det overføres enkelte fagoppgaver fra SLF til SRF. Dette gjøres for å styrke reindriftsforvaltningen, skriver departmentet.

Sammeslåingen skal være i kraft fra 1. juli 2014. Reindriftsstyret videreføres som i dag.

– Statens reindriftsforvaltning skal bidra til at målene i reindriftspolitikken blir nådd, og legge til rette for effektiv gjennomføring av politikken. SRF har ansvar for å forvalte reindriftsloven og virkemidlene over reindriftsavtalen. SRF har ansvaret som sekretariat og utøvende organ for Reindriftsstyret og har en sentral og viktig veiledningsrolle overfor reindriftsnæringen. I tillegg er SRF et støtte- og utredningsorgan for LMD, heter det i pressemeldingen.

For å nå gitte reindriftspolitiske målsettinger er det viktig at SRF utvikles og rendyrkes som et forvaltningsorgan med direktoratfunksjoner. Videre at SRF styrker sin kompetanse innenfor ressurs- og arealforvaltning, samt juridisk kompetanse. I tillegg vil det være viktig å ivareta og videreutvikle forvaltningens kompetanse knyttet til samisk språk og reindrift.

Ansatte må ikke flytte

En sammenslåing mellom SLF og SRF, hvor det samtidig overføres enkelte fagoppgaver til (nåværende) SRF fra SLF, vil bidra til et bredere faglig miljø og styrket kompetanse i SRF. Samtidig vil man oppnå effektiviseringsgevinster gjennom sammenslåing av fellestjenester.

Sammenslåingen innebærer ikke at personer må bytte arbeidssted eller at ansatte må slutte i sine stillinger. Videre vil en sammenslåing sikre reindriften et bedre tjeneste- og veiledningstilbud.

Regjeringens beslutning om en sammenslåing er også i tråd med Sundvollen-erklæringens målsetning om en forenkling av landbruksbyråkratiet.

– Jeg vurderer det slik at en sammenslåing av SLF og SRF vil styrke både ressurs- og kompetansen i den fremtidige forvaltningen av reindriften, og derigjennom legge bedre til rette i arbeidet med å nå de reindriftspolitiske mål, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK