Hopp til innhold

– Reindriftens stemme strykes bort

– Reindriftsnæringens mulighet til å påvirke i saker som kan ha store konsekvenser for næringen, blir strøket bort med forslaget om å avvikle områdestyrene, mener områdestyret i Nord-Trøndelag.

Rein på beite

Rein på beite. Illustrasjonsfoto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Det ser ut at departementet ønsker å ofre den samiske urbefolkning sin medbestemmelse i forvaltningen av deres egen kulturbærende næring, for å sikre en mer effektiv forvaltning. Dette kan ikke aksepteres.»

– Store konsekvenser

Inger Marit Eira-Åhren

Leder i områdestyret i Nord-Trøndelag Inger Marit Eira-Åhrén.

Foto: privat

Det skriver områdestyret for reindriften i Nord-Trøndelag i sin høringsuttalelse til landbruks- og matdepartementets forslag om å avvikle ordningen med områdestyrer og å overføre områdestyrets oppgaver til fylkesmannsembetene. Høringsfristen var 15. januar og departementet har fått 60 høringsuttalelser.

– Konsekvensen blir at reindriftsnæringen får sin stemme bort fra all forvaltning som berører næringen. Næringens mulighet til å påvirke inngrep og andre type saker som kan ha store konsekvenser for næringen, blir strøket bort, sier leder i områdestyret i Nord-Trøndelag Inger Marit Eira-Åhrén.

Også fylkesmannen i Finnmark tror at reindriften som sektor nok på sin side vil kunne oppleve å få svekket gjennomslagskraft for sine interesser gjennom denne inklusjonen. Det skriver fylkesmannen i sin høringsuttalelse.

Fylkesmannen i Finnmark Gunnar Kjønnøy vil ikke kommentere høringsuttalelsen sin.

Vil endre reindriftsforvaltningen

I april i fjor kom regjeringen med et forslag om forandringer av reindriftsforvaltningen i landet. Forslaget innebærer en avvikling av ordningen med områdestyrer og overføring av områdestyrets oppgaver til fylkesmannsembetene.

Overføringen av områdestyrets myndighet til fylkesmennene forutsettes å skje parallelt med en administrativ overføring av de lokale forvaltningskontorene til fylkesmannen i de fem nordligste fylkene. Fylkesmannen vil dermed bli den statlige regionale fagmyndigheten i offentlig forvaltning av reindrift.

Det sentrale nivået med Reindriftsstyret og Reindriftsforvaltningen i Alta forutsettes opprettholdt som før, men slik at Reindriftsforvaltningen skifter navn til Statens reindriftsforvaltning. Landbruks- og matdepartementet vil fortsatt ha det overordnede faglige ansvaret for den offentlige forvaltningen av reindriften.

Savner konsekvensutredning

Det som etter områdestyret i Nord-Trøndelags vurdering er den største svakheten ved høringsdokumentet, er det totale fravær av vurderinger av de konsekvenser lovforslaget vil kunne få for reindriften som kulturbærer for den samiske urbefolkningen generelt, og den sørsamiske minoritet spesielt.

«Reindriften står i en særstilling, og har etter Ilokonvensjon 169 krav på spesiell beskyttelse av det norske samfunnet, og bør også ha en medbestemmelse i de statlige forvaltningsprosessene som angår sin egen næring. Dette sikres igjennom dagens forvaltningsmodell med områdestyrene som kollegiale organer.»

– Må legge bort forslaget

Områdestyret er av den oppfatning at reindriftens innsigelsesrett i arealsaker, må håndteres med den nødvendige avveining mellom næringens interesser og generelle samfunnsinteresser. Den oppgaven løses etter deres vurdering best av et kollegialt organ med en sammensetning slik områdestyrene har i dag.

Områdestyret for reindriften i Nord-Trøndelag anbefaler departementet å legge bort dette forslaget, skriver de i høringsuttalelsen.

«Områdestyret for reindriften i Nord-Trøndelag vil derfor på det sterkeste anbefale departementet å legge bort dette lovforslaget, og enten videreføre forvaltningen slik den er i dag, eller samordne den med fylkesmannsembetet i kombinasjon med en videreføring av områdestyrene som beslutningsorgan med samme ansvarsområde som i dag.»

Landbruks- og matdepartementet vil ikke kommentere saken fordi de trenger bedre tid til å gjennomgå høringsuttalelsene.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP