NRK Meny
Normal

– Kanskje ikke så positive likevel?

Nordmenn er stolte av den samiske kulturen, viser en ny meningsmåling. Flertallet vil likevel ikke at norske barn skal lære seg noen samiske ord på skolen.

Samisk kultur

Hva synes nordmenn om reindrift? Eller bør alle skolebarn lære seg noen samiske gloser? En ny meningsmåling kan gi noen svar på nordmenns syn på samer.

Foto: Terje Rakke / Visit Norway

I kveld klokken 19.45 starter en ny dokumentarserie om samenes situasjon på NRK2. Serien som har fått navnet «Den stille kampen / Jaskes Dáistaleapmi» er den første i sitt slag i Norge, som har som mål å vise samenes nyere historie på en sann, underholdende og bevegende måte.

I forbindelse med serien ble det gjennomført en meningsmåling der 1000 mennesker over 18 år fra hele landet ble spurt om syv ulike påstander om samer.

– Det er mange som har meninger om samene, men er meningene basert på fakta eller fordommer? Vi ønsket svar på dette og iverksatte derfor en meningsmåling. Noen av funnene har overrasket oss, sier prosjektleder Lise Borchgrevink for dokumentarserien.

NRK Sápmi presenterer her to av påstandene og funnene fra undersøkelsen. I seks uker fremover, parallellt med dokumentarseriens sendetid, vil vi presentere funnene fra undersøkelsen.

Meningsmåling: de fleste i nord er samer?

Resultatene fra meningsmålingen der folk ble spurt om de fleste i nord har samiske aner.

Foto: NRK/Norstat

– De fleste i Nord-Norge er samer

Den første påstanden som folk ble bedt om å svare på var slik: «Jeg tror de fleste i Nord-Norge har samiske aner.»

Resultater viser at de aller fleste nordmenn ikke tror at de fleste i Nord-Norge har samiske aner.

Ikke overraskende er det i Nord-Norge at folk er mest uenig i denne påstanden. 36 prosent av de spurte i nord er helt uenig i dette, mens 6 prosent svarer "helt enig". Totalsnittet av de som er helt uenig på landsbasis ligger på 27 prosent.

Blant de spurte på Sørlandet og Telemark er det bare én prosent som tror at folk flest i Nord-Norge har samiske aner.

Menn og kvinner svarer omtrent likt på denne påstanden.

Meningsmåling: bør alle barn lære samisk?

Resultatene fra meningsmålingen der folk ble spurt om alle barn bør lære litt samisk.

Foto: NRK/Norstat

– Alle barn bør lære litt samisk

Den andre påstanden som folk ble bedt om å rangere enighet og uenighet om var slik: «Jeg synes at det er fint om alle skolebarn i Norge må lære seg noen samiske ord og uttrykk.»

Sametingspolitikere har flere ganger tidligere tatt til orde for at alle skolebarn, uansett etnisitet, bør lære seg noen gloser samisk.

– Ikke så positive til samisk likevel?

Blant de spurte er det flest kvinner og høyt utdannende som er positive til at alle skolebarn bør lære seg litt samisk. De fleste som er uenig i dette, bor i Nord-Norge og på Østlandet utenom Oslo.

For mens et stort flertall, over 70 prosent av de spurte, sier at Norge skal være stolt av samisk kultur, er tallet noe helt annet når de skal svare på om alle barn i Norge bør lære seg litt samisk.

Av alle spurte er det totalt 60 prosent som svarer negativt på dette. 50 prosent av mennene som har delttatt i meningsmålingen sier at de er totalt uenig eller ganske uenig i at norske barn skal lære litt samisk.

Totaltsett er det bare 15 prosent av alle spurte som svarer "helt enig".

– Flertallet synes at det er en dårlig idé at alle norske barn skal lære seg litt samisk, samtidig som de fleste synes at samisk kultur er noe man bør være stolt av. Det kan se ut som om mange er positiv til samisk kultur når den er berømt, men kanskje er de ikke så postivt innstilt til samisk likevel, sier prosjektleder Lise Borchgrevink for dokumentarserien.

Håper serien vil knuse myter

Mikkel Berg-Nordlie er forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og tekstredaktør av nettstedet Samisk myteknuser. Han sier at mange har sterke meninger om minoriteter uten å egentlig kunne så mye om dem, noe som også var bakgrunnen for at myteknuseren ble lansert.

Mikkel Berg-Nordlie

NIBR-forsker Mikkel Berg-Nordlie.

Foto: Privat

Han har store forventninger til dokumentarserien som starter i kveld og håper at serien i seg selv blir en slags myteknuser.

– Jeg er glad for at den første episoden skal fortelle om fornorskninga på kysten. Det er etter min mening en nøkkelhistorie å få fortalt for å snu det bildet som mange har av samer. Jeg håper serien vil få folk til å forstå hvor naturlig det samiske egentlig er i Norge og hvorfor det er så usynlig i dag, sier Berg-Nordlie.

Et av de to funnene som NRK Sápmi presenterer i dag viser at nordmenn ikke tror at de fleste nordpå har samisk opphav. Mikkel Berg-Nordlie sier at det ikke er så overraskende.

– Det gjøres lite informasjonsarbeid i skolen om fornorskninga, som har gjort at mye av den samiske kulturen på kysten er borte. Man vet at det trengs en omlegging i skolen på dette, sier han.

Men at flesteparten ikke ønsker at norske skolebarn skal lære seg litt samisk, synes han først og fremst er trist.


– Man kan jo spørre seg om hvorfor det er slik? En forklaring kan jo være at man har en negativ innstilling til det samiske, men det virker jo ikke sånn når 70 prosent svarer at man bør være stolt av det samiske.

– Kanskje forklaringen er litt mer uskyldig. At nordmenn flest ikke ser poenget med at norske barn skal lære seg noen samiske ord og uttrykk. Det vitner i så fall om at det trengs en holdningskampanje om hvor bra det er for barn å bli eksponert for mange ulike språk i barndommen. Det er også et tankekors om man ikke ser verdien av å bli kjent med et offisielt språk i det landet man bor i, sier han.

Keskitalo: – Lang vei å gå

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) gleder seg til å se dokumentarserien som starter i dag og hun håper at også nordmenn tar seg tid til serien.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresident Aili Keskitalo sier til NRK Sápmi at man har mange utfordringer når det gjelder nordmenns forståelse av samiske forhold. Som urfolk og minoritet trenger man aksept og forståelse fra majoritetssamfunnet for å kunne utvikle den samiske kulturen og samfunnet.

– Denne undersøkelsen forteller oss kanskje at vi ikke er kommet så langt som vi noen ganger selv liker å tro, sier hun.

Keskitalo undrer seg over den andre påstanden som går på samiskopplæring i norsk skole.

– Jeg synes at det er litt underlig at det er en såpass stor motstand i den norske befolkningen mot det å lære norske barn noen samiske ord. Jeg lurer på om det samiske rent teoretisk sett oppfattes som positivt blant folk, men så fort det blir snakk om at de selv skal engasjere seg i det samiske ved å eksempelvis lære noen ord, så blir det vanskelig og irrelevant.

Sametinget planlegger å iverksette en landsomfattende språkkampanje som vil bli lansert under språkkonferansen om noen uker. Sametingspresidenten sier at det er et ledd i å øke forståelsen for det samiske språket.

– Vi tenker at holdningskampanje kan være bra, men disse utfordringene kan ikke løses med bare en enkel kampanje som varer i en viss tid. Jeg tror at alle barn i Norge må få en forståelse for det samiske samfunnet og språket i skolen, det vil gi et godt grunnlag, sier Keskitalo.

Se en smakebit fra serien her

Promovideo for dokumentarserien Den stille kampen som handler om samenes situasjon på nordkalotten i dag.

Den stille kampen