– Vi må forvente oss litt støy

– Det var forferdelig å finne ut at vi kanskje var samiske. Da vi vokste opp var det bare negative tanker om det samiske, det var en skam. Jeg husker at jeg var flau, jeg ville egentlig ikke vite noe om det. Det tok lang tid før jeg torde å ta tak i det.

Ordene tilhører Susann Funderud Skogvang, én av de mange som forteller sin historie i en ny og stor dokumentarserie som tar for seg samenes situasjon i Norden og Russland i tiden etter krigen frem til i dag.

Serien som har fått navn «Den stille kampen» har premiere på NRK2 førstkommende torsdag 31. oktober klokken 1945, og skal gå over seks episoder.

Den første episoden viser hvordan det å være samisk både var og er fortsatt en skam for mange, men den viser også hvordan mange samer i dag er stolte over sin bakgrunn.

Skammen over å være same

Susann Funderud Skogvang er et kjent navn i akademiske miljøer og ellers i Sápmi. Hun er en av svært få eksperter på samerett i Norge, hun er forsker og har avgitt doktorgrad om fiskerirettigheter. I tillegg er hun styreleder i den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu.

I dag kler hun på seg kofta med stolthet, og hun føler seg ekstra fin særlig når andre kan se at hun er samisk. Men det var ingen selvfølgelighet, kommer det frem i dokumentarseriens første episode som sendes på torsdag på NRK2.

Da hun vokste opp i den sjøsamiske bygda Manndalen i Kåfjord, i Nord-Troms, trodde hun at hun var norsk og at hele familien hennes var norsk.

En dag fikk hun i lekse på skolen å skrive ned ti stedsnavn fra hjemplassen. 90 prosent av stedsnavnene som elevene kom med, var på samisk. Det vekket en nysgjerrighet i henne som også kom til å forandre livet hennes. Hun oppdaget at hun og familien hennes hadde samiske røtter og at det var en skam.

– Jeg måtte overvinne det. Jeg tenkte at skammen kan ikke fortsette i flere generasjoner, jeg må tåle, sier Susann Funderud Skogvang i dokumentaren.

– Tøft for familien

I Manndalen, i likhet med mange andre små bygder i kyststrøkene av Nord-Norge, har fornorskningspolitikken som staten Norge førte fra slutten av 1800-tallet, hatt store konsekvenser. Samiske skilt fikk ikke stå i fred, men ble skutt i filler på 90-tallet. Og mange steder er den sjøsamiske kulturen forsvunnet.

Selv i sin egen familie er dette tydelig selv i dag. Av åtte søsken er det bare to som i dag kler på seg kofte og kaller seg selv for samisk. I dokumentarserien møter vi moren og søsteren til Susanne som ikke føler seg samisk.

– Det har ikke bare vært enkelt, vi har hatt mange diskusjoner. Områdene her er fornorsket, det samiske forbindes med noe fælt som vi egentlig ikke vil identifisere oss med. Og når to av oss plutselig tar på oss kofta, da trer vi en samisk identitet også over resten av familien. Og det har vært tøft, sier Susanne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samiske skilt provoserer fortsatt. I Bodø opplevde man for et par år siden at et skilt med både det norske navnet og det samiske bynavnet "Bådåddjo" ble rasert, stjålet og vandalisert flere ganger.

• Les også: Skremt over hat mot samene
• Les også: Samiske skilt provoserer
• Les også: Samisk skilt tilgriset igjen
• Les også: – Jeg er veldig lei meg

Vil vise frem samenes indre kamp

Dokumentarserien er den første i sitt slag i Norge, og skal vise samenes nyere historie på en sann, bevegende og underholdende måte. Programskaperne ønsket å fokusere på samenes kamp for anerkjennelse.

– Selv om det var mye støy rundt Alta-aksjonen, så oppdaget vi raskt at det meste har vært en "stille" og indre kamp blant samene. Det viser vi i serien ved de nære møtene med unge samer i dag, ofte sammen med deres foreldre- og besteforeldre i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Det sier prosjektleder Lise Borchgrevink. Som en ikke-samisk og Oslo-basert redaksjon ønsket de med programserien å finne ut av hva som er sannheten i forholdet mellom nordmenn og samer, hva er fordommer og hva er fakta.

– Barnemishandling i offentlig regi

I arbeidet med dokumentarserien har prosjektlederen selv fått seg flere aha-opplevelser og ny kunnskap om en historie som kanskje ikke er så godt kjent blant nordmenn flest. I møte med Susanne i Kåfjord, kom spørsmålene.

– Vi ble nysgjerrige på hvor kom denne skammen fra, og hvorfor var nasjonen Norge så opptatt av å fornorske samene? Og hvorfor gjorde de det med så fæle virkemidler? Vi har vært ekstremt nysgjerrige, men på en respektfull måte, sier Lise Borchgrevink.

• Les også: Fornorskning blir pensum
• Les også: Slakter samiskkunnskap i skolene

I seriens første episode får man et innblikk i den vonde historien om internatskolene. Samiske barn ble tatt fra foreldrene sine og sendt på internat milevis unna fra 5-6 årsalderen for å bli norske. Barn som kun snakket samisk, ble møtt av norsktalende lærere og husmødre.

Per Fugelli er norsk professor i sosialmedisin og jobbet selv som distriktslege i Finnmark på slutten av 1970-tallet.

Han så at samene ble utsatt for hverdagsrasisme og iverksatte en helseundersøkelse om den samiske befolkningen i Norge. Om internatskolene som var drevet av den norske staten, sier han i dag følgende:

– Internatskolene var på en måte barnemishandling i offentlig regi, sier han.

Håper på engasjement og debatt

Dokumentarserien som sendes i seks uker fremover, behandler mange ulike temaer i samenes nyere historie på nordkalotten.

Den samiske oppblomstringen og kulturveksten er temaet i det andre programmet. I tillegg fokuseres det på tradisjonell samisk næring og kultur, og om man kan kalle seg for urfolk om man bor i by? Det samiske språket som er utrydningstruet vies også plass, i tillegg til spørsmål om landrettigheter og politisk makt.

Prosjektleder Lise Borchgrevink sier at TV-serien skal bli stående som et referanseverk over samenes nyere historie. Hun sier at det ofte blir konfliktfylt når samiske forhold vises i riksmedia. Og litt støy vil de også tåle.

– Det er veldig mange som har mange meninger om det samiske, både blant samer og nordmenn, finner, svensker og russere. Det blir ofte konfliktfylt, noe som man selvsagt kan undre seg over hvorfor er slik, og vi kan kanskje forvente noe av det samme her. Vi håper at serien vil skape både engasjement og debatt, sier hun.

• Les også: Nødhjelp mot samehets