Hopp til innhold

Nå skal mytene om samene knuses

Antirasistisk senter reagerer på de hatefulle debattene om samiske spørsmål ved å lansere en internett side som skal ta livet av mytene om det samiske.

Internettside som skal knuse samiske myter lanseres 23. mai. Det er Antirasistisk senter som står bak lanseringen.

23. mai lanseres internettsiden Samisk Myteknuser.

– Hatefulle og hatske debatter er noe vi har vært vitne til i debattene i det offentlige rommet omkring samiske spørsmål.

Det sier dagligleder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli. Denne debatten ønsker senteret å gjøre noe med, derfor oppretter de en internettside. En internettside som skal ta livet av mytene som fortsatt florerer om samer.

Tromsø-debatten er utgangspunktet

Nettsiden blir hetende «Samisk myteknuser». Det helt direkte utgangspunktet for denne samiske myteknuseren er debatten som var i Tromsø under lokalvalget da det ble diskutert om Tromsø skulle inn i det samiske språkområdet eller ikke.

– Da tror jeg vi var mange som ble overrasket over intensiteten i debatten, og at det faktisk i noen tilfeller førte til fysiske overfall og trusler, forteller Partapuoli.

Kari Helene Partapuoli

Dagligleder ved Antirasistisk Senter Kari Helene Partapuoli ønsker å bidra til en saklig debatt.

Foto: NRK


Hun opplever at det er et stort behov for en faktabasert debatt om de samiske spørsmålene.

En debatt basert mindre på følelser, påstander og myter, men i stedet basert på fakta.

– Verktøy for saklig debatt

Partapuoli tror på ingen måte en nettside vil kunne demme opp for mytene og fordommene.

– Men vi håper at det kan bli et verktøy for å få en mer saklig debatt.

Håpet er at myteknuseren skal være med på å sette samehetsen mer på agendaen en den er nå.

Myte: «Samene vil ha egen stat.»

Så langt er det funnet frem til 22 myter som skal presenteres og knuses på nettsiden fra lanseringsdatoen 23. mai.

Noen av mytene som skal knuses er:

  • Samene vil ha egen stat.
  • Alle Samer har reinsdyr.
  • Samer har særrettigheter.
  • Oslo er den største samebyen

Har erfaring med mange fordommer

Sandra Márjá West er en av de samiske veiviserne, som reiser rundt og informerer skoler og andre institusjoner om samisk kultur og samfunnsforhold.

Hun har erfart mange fordommer i sitt arbeide med å fomidle informasjon om samer.

– En av de fordommene vi møter mest er at mange tror at alle samer har rein og bor på vidda. En annen veldig vanlig en er at samer har særskilte rettigheter, forteller West.

En samisk myteknuser på nett tror og håper West vil være til god hjelp. Spesielt håper hun at nettsiden blir godt kjent, slik at så mange som mulig vet om den.

Ingenting overrasker henne lenger

Sandra Márjá West

Sandra Márjá West jobber med å informere skoler om samisk kultur. Hun håper nettsiden blir godt kjent.

Foto: Sámi allaskuvla

– Jeg tror at en nettside vil være et veldig bra verktøy. Det kan selvfølgelig ikke være det eneste verktøyet. Men det vil nok hjelpe på, dagens barn og unge er mye på nettet.

Fordommer overrasker ikke West lenger, hun husker selv fra tiden hun gikk på grunnskolen. Eneste hun lærte var at samer har rein og eget Sameting.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget