Hopp til innhold

Ny leder i Samisk legeforening

Tidligere seniorrådgiver i helsedirektoratet ble valgt til leder for Samisk legeforening.

Ole Mathis Hetta

Ole Mathis Hetta er valgt som ny leder for Samisk legeforening.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Veldig morsomt at jeg ble valgt. Jeg hadde ikke forventet dette, hadde du spurt meg for seks måneder siden så hadde jeg svart at jeg hadde blitt med i styret, men jeg hadde ikke forventet å bli valgt som leder, sier Hetta.

Ole Mathis Hetta fra Siebe og Kautokeino ble valgt til ny leder i Samisk legeforening. Hetta har tidligere jobbet som seniorrådgiver i samisk samfunnsmedisin i Helsedirektoratet.

Kan jobbe mer for foreningen

Hetta sier at han ikke er knyttet til staten mer, og at han da kan jobbe mer for Samisk legeforening.

– Jeg har sluttet i jobben hos helsedirektoratet. Da er jeg ikke knyttet til staten mer og da kan jeg mer for den Samiske legeforeningen, hvor det er veldig mye politisk arbeid. Da kan jeg jobbe mer modig og med mer frihet enn da når jeg jobbet for staten, sier han.

Feirer 30 år

Hetta forteller at Samisk legeforening feirer 30 års jubileum i år, og at det til høsten blir avholdt jubileumsseminar.

– Vi feirer 30 års jubileum i år og vi har tenkt å avholde et seminar til høsten. Det blir et slags jubileumsseminar, forteller han.

Glad for tilliten

Hetta forteller at han er glad for tilliten som kollegaene hans viser han.

Ole Mathis Hetta

Her får Ole Mathis Hetta pris for særlig fortjenstfull innsats for å fremme samiske pasienters behov.

Foto: Aktiv Debatt web-tv

– Det er veldig artig å få den tilliten fra mine kollegaer. Jeg har i flere ti år jobbet med å prøve å fremme at språk og kultur er veldig viktig i helsetjenesten. Og nå kan jeg fortsette med det arbeidet.

– Jeg kan jobbe med å unngå at samisk blir påvirket av universiteter og av storsamfunnet. Vi, leger og legestudenter blir nesten akkulturert og blir nesten en del av den vestlige tenkemåten. Og da glemmer vi nesten at det samiske er annerledes enn det vestlige. Så dette må vi påminne hverandre på veldig ofte, sier han.

Språket er viktig

For Hetta er samisk spårk og kultur veldig viktig.

– Hvis man skal kommunisere med hverandre, så må man kommunisere med språk. Og hvis man skal forstå hva den andre sier med språket, så må man ha kulturforståelse og kjenne til kulturen til den personen, sier han.

Vil ha i gang samisk helsepark

Hetta sier at en av utfordringene er å få i gang arbeidet med å etablere et samisk helsepark.

– En ting som er veldig viktig er få i gang en samisk helsepark. Det har blitt diskutert i mange år. Den forrige direktøren i Helse Finnmark gjorde ikke noe med den saken og jeg tror at den nye direktøren kan fremme denne saken. Vi skal ha et møte om et par uker med Helse Nord om akkurat dette slik at vi får framgang i saken, og slik at de kan begynne å bygge det som må bygges. Vi vil også ha flere leger til helsedistriktet.

Jeg tror den er på plass om noen år, bare det å bygge parken tar tid. Men når de begynner med bygningsarbeidet, så regner jeg med at den er på plass om noen få år.

– En annen utfordring til er å få sjefene for de samiske kommunene til å forstå hvor viktig det er at de som tilbyr helsetjenester kan samisk og forstår samisk kultur og språk. Ellers får ikke folket de samme helsetjenestene som resten av befolkningen får, forteller han.

Vil endre Sápmis helsesituasjon

Hetta sier at han må jobbe med de folkene slik at han kan endre dagen situasjon.

– Jeg har et veldig stort nettverk som jeg har fått de siste årene, jeg er blitt kjent med de samiske kommunene. Så jeg må jobbe med de folkene som tar beslutningene slik at vi kan endre den situasjonen som er nå, forteller han.

– Jeg er dristig

Om egenskapene sine sier Hetta slik:

– Jeg har ikke noen spesielle egenskaper, men jeg er veldig flittig og jeg vil jobbe. Jeg mener selv at jeg også er dristig, og jeg er ikke redd for å kritisere min egen nabo om det behøves, flirer han.

Hvem er Ole Mathis Hetta

Og slik beskriver Hetta seg selv:

– Jeg er Siebe Ole Máhtte, jeg er oppvokst i Siebe og Kautokeino. Jeg har arbeidet som lege i over 40 år. De siste 30 årene har jeg jobbet veldig mye med språk og kulturforståelse innen helse, forteller han.

Foreningen var nesten borte

Hetta forteller i starten så var Samisk legeforening en sterk forening, men så ble foreningen nesten borte.

– I begynnelsen så var Samisk legeforening en sterk forening, og de hadde veldig mange forskjellige aktiviteter og prosjekter. Men en stund så var den Samiske legeforeningen nesten blitt borte. Og de siste 5–6 årene har foreningen fungert veldig bra. Jeg har troen på at vi kan fremme samisk helsetilstand. Samisk legeforening har ikke noen annet formål enn å bedre helsetilstanden og helsetjenester til den samiske befolkningen, sier han.

Fortsette arbeidet med å fremme samisk språk og kultur

Hetta forteller at han ikke vet om livet hans endres nå som han er blitt valgt til leder, men at han vil fortsette å jobbe med samisk språk og kultur innen helse.

– Jeg vet ikke om det endres så mye, jeg har allerede til nå reist mye i Norge og i de samiske kommunene. Men jeg må jo følge med hva som skjer i det samiske samfunnet, og jobbe videre med å forbedre tilstanden. Jeg skal også fremme at den samiske kulturen og det samiske språket er viktig. Og hvis man spør befolkningen i Sápmi, så mener de at dette er viktig, selv om de som styrer kommuner til tider ikke vet det, avslutter han.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat