Hopp til innhold

Reindrifta i sør er mer lønnsom enn i nord

Ifølge ny forskning tjener reindriftsutøvere i Røros mer enn kollegaene i Kautokeino. – Du må kjenne til historien for å skjønne konklusjonen, svarer reindriftssame Johan Mathis Turi.

Reinflokk

Ny forskning viser at reindrifta i sør er mer lønnsom økonomisk enn reindrifta i nord.

Foto: aina bye

Forskningen er en del av boka, «Allmenningsressurser i nord – fellesskap og grunnrente», som ble lansert på lørdag under Ordkalott litteraturfestival i Tromsø.

Det er professor og samfunnsforsker, Johan Klemet Kalstad Hætta, og Jan Åge Riseth som står bak forskningen. Riseth er mangeårig sjefsforsker ved Norce instituttet, og har doktoravhandling innenfor naturforvaltning.

Johan Klemet Kalstad Hætta.

Forsker, Johan Klemet Kalstad Hætta, ser nærmere på forskningen sin før intervjue med NRK.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Forskerne har tatt utgangspunkt i reindrifta på Røros og Kautokeino.

Les også Reineiere i Kautokeino kan få eie vindturbiner i Troms: – Splitt og hersk

Maja Kristine Jåma

Mindre flokker – tjener mer

Forskningen viser til at forskjellene mellom sør og nord oppsto etter at reindriftsloven kom i 1978.

I sør virket loven etter sin hensikt. Reineierne konverterte reglene og innførte nye strukturer.

– Distriktene ble enige om at alle skulle ha nok rein til å klare seg økonomisk. Det medførte at de største reineierne slaktet ned flokkene sine for å skape mer plass. Dermed kunne de med mindre flokker øke antall rein, forklarer Kalstad til NRK.

Les også Reineiere tjente i snitt 33 kroner i timen

Mats Jonas Pavall har fanget reinsdyret med den tradisjonelle snaren

Tall fra 2018, viser at i Kautokeino utgjorde vederlag til arbeid og egenkapital per siidaandel, 183.349 kroner.

I Røros var tilsvarende tall 599.828 kroner per siidaandel.

Større flokker – tjener mindre

I Vest-Finnmark vokste reintallet kraftig fra midten av 1970-tallet frem til 1989. Reintallet sank deretter gjennom hele 1990-tallet og frem til 2002.

Ny vekst fulgte etter det, men da stoppet reindriftsmyndighetene veksten ved å pålegge næringen til å redusere flokkene.

Under samme tidsperiode var reintallet i Røros veldig stabil, uten store svingninger.

Mistet mange dyr under krigen

John Mathis Turi har vinterbeite i Kautokeino i Finnmark. Sommerbeite har han i Storfjord kommune i Troms. Han har jobbet med reinsdyr hele livet.

– Etter andre verdenskrig var flokkene kraftig redusert. Så etterfulgte katastrofeåret i 1968, hvor mange dyr døde på grunn av ekstremt mye snø. At reinflokkene vokste etter dette var helt naturlig.

Johan Mathis Turi

Reineier Johan Mathis Turi mener det er vanskelig å sammenligne reindrifta i sør og nord. Turi mener det er forskjell på klima og landskap mellom nord og sør.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Forskningen sier det motsatte av det Turi mener. Der står det at reintallet økte i Finnmark under krigsårene. I Røros derimot mistet reineierne masse dyr fordi tyskerne slaktet rein under krigen.

Reinbestanden i Finnmark økte faktisk med 3000 rein i krigsårene

Allmenningsressurser i nord – fellesskap og grunnrente

Reindrifta har reddet mange

Ifølge Turi berget næringen mange fra arbeidsløshet. Ettersom flere begynte å jobbe med reinsdyr, økte også reintallet i Finnmark.

– Det var begrenset med arbeidsplasser i Kautokeino på 1970-tallet. På den tiden var det også vanlig med store familier, gjerne med 7–8 barn. Disse måtte jo jobbe et sted, så reindrifta har berget mange fra arbeidsløshet.

Ikke plass til alle

Forskerne viser til at reindistriktene i Røros selv regulerer antall reineiere.

– Distriktene vet selv hvor mange kan livnære seg av reindrifta til enhver tid. Dette har sikkert medført at lønnsomheten er så bra, sier Kalstad.

Johan Klemet Kalstad

Johan Klemet Kalstad Hætta har forsket på reindrifta i flere omganger, første gang i 1992.

Foto: Åse Pulk/NRK

Men ifølge Johan Mathis Turi er det andre forhold i Finnmark.

– Vi har mye større områder som hvert enkelt distrikt skal dekke, til dette behøver du folk. Hadde man regnet ut så er jeg sikker på at det er gjennomsnittlig 20 mil fra vinterbeite til sommerbeite for distriktene i Kautokeino.

Dermed oppstår det mer utgifter, forklarer Turi.

– Det igjen medfører større driftsutgifter som brensel til kjøretøy når vi flytter med flokken. Derfor er det ikke så enkelt å sammenligne reindrifta.

Finnmarksvidda

Kautokeino kommune er størst i Norge, arealmessig, med sine 9 707 km². Store avstander gjør at reindrifta behøver mange mennesker i arbeid, ifølge reineier Johan Mathis Turi.

Foto: NRK

Fôring av reinsdyr en del av drifta

Fôring av rein blir også trukket frem som et eksempel som viser forskjell mellom nord og sør.

– I sør er fôring av rein ikke vanlig. Det kan skje hvis reineier har kjøpt rein fra annet distrikt, fôring kan gjøre at reinen ikke søker seg bort fra sine nye områder.

Mens i nord har fôring av rein blitt vanlig de siste tiårene. Det kommer frem i forskningen.

Tilleggsfôring av rein har økt de siste 10–15 årene. Det er blitt stadig vanligere å fôre gjennom vinteren og våren for å sikre simlenes kondisjon, og dermed både kalvingsresultatet og kalvenes overlevelse gjennom den første kritiske perioden. Det har også driftsmessige fordeler gjennom at man får tammere og mer letthåndterlig rein. Det er nok allerede slik at reindriften i Vest–Finnmark gjennomgående er avhengig av tilleggsfôring.

Johan Ingvald Hætta Tidligere seniorrådgiver ved reindriftsforvaltningen Allmennings­ressurser i nord – fellesskap og grunnrente

Klimaendringene forårsaker beitekriser

Fôring av rein er nødvendig på grunn av klimaendringene, forklarer reineier Johan Mathis Turi. Det skaper utfordringer for reindrifta.

– De siste 5 årene har reindrifta i nord opplevd flere beitekriser. Vi ser at det finnes nesten ikke lenger tele i bakken på vinterbeitet våres, det igjen medfører trevekst. Som igjen går utover mosevekst.

Les også Beitekrisen fortsetter – Aslak har ikke inntekt i år

Aslak Mathis Turi

Årsaken til beitekrisen har vært en kombinasjon av snø og flere lag med is i lavereliggende områder og islag i høyden. Dette fører til at reinen ikke kommer ned til beitet i disse områdene.

Forsekk fra Felleskjøpet

Forsekk i skutersleden er blitt vanlig syn i Finnmark blant reineierne.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Men selv om reindrifta har sine utfordringer, er Johan Mathis Turi ikke redd for fremtiden.

– Forskerne kan gjerne problematisere at for mange mennesker ønsker å jobbe i reindrifta. For meg forteller dette at reindrifta er en attraktiv arbeidsplass. Andre primærnæringer i nord opplever rekrutteringsproblemer, mens vi har det motsatt.

Les også Statsansatte brøt loven mer enn 300 ganger – sjokk for statsforvalteren

Reinflokk drives av helikopter

13/11 NRK gjør oppmerksom at en av kildene i saken har nær relasjon til NRK Sápmis direktør Johan Ailo Kalstad, men dette har ikke påvirket redaksjonelle beslutninger i saken.

Korte nyheter

  • – Konsultasjonsplikten er så streng at det er umulig å overholde den

    Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik (H) syns at Sameloven er altfor streng når det gjelder konsultasjonsplikten med samiske interesser.

    – Finnmarkskommunene har fått så mange forpliktelser at det er nesten ikke mulig å gjøre en eneste endring uten at man har brutt konsultasjonsplikten. Jeg kjenner loven godt nok til å vite at den er umulig å etterleve. De kommer sikkert til å finne et punkt den er brutt på, sier Hesjevik.

    – Alle kommunene bryter loven hver dag. Ikke fordi de vil, men fordi det ikke er til å unngå. Lager du en streng nok lov, så er vi dømt til å bryte den, mener Hesjevik.

    Karasjok kommune har i et ekstravedtak med anmodning om stans av planarbeidet i Porsanger for områderegulering av Skarvberget vindkraft. De mener at Porsanger kommune har brutt konsultasjonsplikten overfor reindriftssamene.

    – Vi har fulgt konsultasjonsplikten etter beste evne. Det får den videre prosessen vise om vi har gjort, sier Hesjevik.

    Jo Inge Hesjevik
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • – Sametinget er imot sitt eget folk i Karasjok-saken

    Tidligere sametingsrepresentant Alf Edvard Nystad (75) mener at Sametinget møter seg selv i døra i Karasjok-saken.

    – Finnmarkseiendommen (FeFo) prøver å hindre karasjokingene i å få eie sine egne områder. Sametinget er FeFos eier. Det betyr at Sametinget i denne saken er imot sitt eget folk, påpeker Nystad. Han representerte Norske Samers Riksforbund (NSR) på Sametinget i årene 1989-1997.

    Det er Finnmark fylke og Sametinget som eier FeFo.

    Utmarksdomstolen i Finnmark avsa i sin dom 21.04.23 at det er Karasjoks befolkning som eier områdene i Karasjok kommune.

    FeFo anket dommen, og nå skal saken opp i Høyesterett.

    På torsdag begynner saken i Høyesterett, hvor det skal klarlegges hvem som eier Karasjok.

    En gruppe mener at befolkningen i Karasjok er eiere. En annen gruppe mener at bare samene er eiere. FeFo mener på sin side at de er eiere.

    Det er satt av åtte dager til saken.

    Loga sámegillii

    Alf Nystad
    Foto: Anne Olli / NRK
  • – Sámediggi lea iežas álbmoga vuostá Kárášjoht-áššis

    Ovddeš sámediggeáirras Alf Edvard Nystad (75) oaivvilda, ahte Sámediggi dego iežainis deaivvada uvssas Kárášjoht-áššis.

    – Finnmárkoopmodat (FeFo) viggá caggat kárášjohkalaččaid vejolašvuođa oamastit eatnamiiddiset. Sámediggi lea FeFo oamasteaddji. Dat mearkkaša ahte dán áššis Sámediggi lea iežas álbmoga vuostá, cuiggoda Nystad. Son ovddastii Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Sámedikkis jagiin 1989-1997.

    Finnmárkku fylkkagielda ja Sámediggi dat ovttas oamastit FeFo.

    Finnmárkku Meahcceduopmostuollu celkkii duomustis 21.04.23 ahte Kárášjoga álbmot oamasta Kárášjoga eatnamiid.

    Finnmárkkuopmodat guoddali duomu, ja dál manna ášši Alimusriektái.

    Duorastaga álgá Norgga Alimusrievttis ášši, mas čielggaduvvo geat oamastit Kárášjoga eatnamiid.

    Okta joavku oaivvilda, ahte kárášjohkalaččat dat ovttas oamastit dáid eatnamiid. Nubbi joavku oaivvilda, ahte dušše sápmelaččat dat leat oamasteaddjit. FeFo bealistis oaivvilda sii dat oamastit eatnamiid.

    Gávcci beaivve leat biddjon dán diggái.

    Les på norsk

    Alf Nystad
    Foto: NRK