Reindrifta i sør er mer lønnsom enn i nord

Forskningen er en del av boka, «Allmenningsressurser i nord – fellesskap og grunnrente», som ble lansert på lørdag under Ordkalott litteraturfestival i Tromsø.

Det er professor og samfunnsforsker, Johan Klemet Kalstad Hætta, og Jan Åge Riseth som står bak forskningen. Riseth er mangeårig sjefsforsker ved Norce instituttet, og har doktoravhandling innenfor naturforvaltning.

Forskerne har tatt utgangspunkt i reindrifta på Røros og Kautokeino.

Mindre flokker – tjener mer

Forskningen viser til at forskjellene mellom sør og nord oppsto etter at reindriftsloven kom i 1978.

I sør virket loven etter sin hensikt. Reineierne konverterte reglene og innførte nye strukturer.

– Distriktene ble enige om at alle skulle ha nok rein til å klare seg økonomisk. Det medførte at de største reineierne slaktet ned flokkene sine for å skape mer plass. Dermed kunne de med mindre flokker øke antall rein, forklarer Kalstad til NRK.

Tall fra 2018, viser at i Kautokeino utgjorde vederlag til arbeid og egenkapital per siidaandel, 183.349 kroner.

I Røros var tilsvarende tall 599.828 kroner per siidaandel.

Større flokker – tjener mindre

I Vest-Finnmark vokste reintallet kraftig fra midten av 1970-tallet frem til 1989. Reintallet sank deretter gjennom hele 1990-tallet og frem til 2002.

Ny vekst fulgte etter det, men da stoppet reindriftsmyndighetene veksten ved å pålegge næringen til å redusere flokkene.

Under samme tidsperiode var reintallet i Røros veldig stabil, uten store svingninger.

Mistet mange dyr under krigen

John Mathis Turi har vinterbeite i Kautokeino i Finnmark. Sommerbeite har han i Storfjord kommune i Troms. Han har jobbet med reinsdyr hele livet.

– Etter andre verdenskrig var flokkene kraftig redusert. Så etterfulgte katastrofeåret i 1968, hvor mange dyr døde på grunn av ekstremt mye snø. At reinflokkene vokste etter dette var helt naturlig.

Forskningen sier det motsatte av det Turi mener. Der står det at reintallet økte i Finnmark under krigsårene. I Røros derimot mistet reineierne masse dyr fordi tyskerne slaktet rein under krigen.

Reindrifta har reddet mange

Ifølge Turi berget næringen mange fra arbeidsløshet. Ettersom flere begynte å jobbe med reinsdyr, økte også reintallet i Finnmark.

– Det var begrenset med arbeidsplasser i Kautokeino på 1970-tallet. På den tiden var det også vanlig med store familier, gjerne med 7–8 barn. Disse måtte jo jobbe et sted, så reindrifta har berget mange fra arbeidsløshet.

Ikke plass til alle

Forskerne viser til at reindistriktene i Røros selv regulerer antall reineiere.

– Distriktene vet selv hvor mange kan livnære seg av reindrifta til enhver tid. Dette har sikkert medført at lønnsomheten er så bra, sier Kalstad.

Men ifølge Johan Mathis Turi er det andre forhold i Finnmark.

– Vi har mye større områder som hvert enkelt distrikt skal dekke, til dette behøver du folk. Hadde man regnet ut så er jeg sikker på at det er gjennomsnittlig 20 mil fra vinterbeite til sommerbeite for distriktene i Kautokeino.

Dermed oppstår det mer utgifter, forklarer Turi.

– Det igjen medfører større driftsutgifter som brensel til kjøretøy når vi flytter med flokken. Derfor er det ikke så enkelt å sammenligne reindrifta.

Fôring av reinsdyr en del av drifta

Fôring av rein blir også trukket frem som et eksempel som viser forskjell mellom nord og sør.

– I sør er fôring av rein ikke vanlig. Det kan skje hvis reineier har kjøpt rein fra annet distrikt, fôring kan gjøre at reinen ikke søker seg bort fra sine nye områder.

Mens i nord har fôring av rein blitt vanlig de siste tiårene. Det kommer frem i forskningen.

Klimaendringene forårsaker beitekriser

Fôring av rein er nødvendig på grunn av klimaendringene, forklarer reineier Johan Mathis Turi. Det skaper utfordringer for reindrifta.

– De siste 5 årene har reindrifta i nord opplevd flere beitekriser. Vi ser at det finnes nesten ikke lenger tele i bakken på vinterbeitet våres, det igjen medfører trevekst. Som igjen går utover mosevekst.

Årsaken til beitekrisen har vært en kombinasjon av snø og flere lag med is i lavereliggende områder og islag i høyden. Dette fører til at reinen ikke kommer ned til beitet i disse områdene.

Men selv om reindrifta har sine utfordringer, er Johan Mathis Turi ikke redd for fremtiden.

– Forskerne kan gjerne problematisere at for mange mennesker ønsker å jobbe i reindrifta. For meg forteller dette at reindrifta er en attraktiv arbeidsplass. Andre primærnæringer i nord opplever rekrutteringsproblemer, mens vi har det motsatt.

13/11 NRK gjør oppmerksom at en av kildene i saken har nær relasjon til NRK Sápmis direktør Johan Ailo Kalstad, men dette har ikke påvirket redaksjonelle beslutninger i saken.