Reineiere tjente i snitt 33 kroner i timen

Reindriftsnæringen i Norge peker på antall rovdyr som et av to hovedproblemer for å kunne jobbe med rein på heltid.

I Norge har vi rundt 250.000 tamrein. I fjor søkte reindriftsaktører erstatning for rundt 65.000 reinsdyr som de mente var drept av rovdyr. Av disse ble rundt 18.000 erstattet av myndighetene. Dette kostet dem rundt 81 millioner kroner.

Tidligere omtalte NRK historien til Mats Jonas Pavall i Nordland, som kan se seg nødt til å avslutte en flere hundre år gammel familiearv. Han hevder selv at de mister rundt 40 prosent av reinsdyrene sine til rovdyr.

– Jeg går rundt med en angst, siden man ikke vet hva man skal gå til. Man blir fanget. Dette er ikke noe jeg vil at barna mine skal oppleve, sier Mats.

Reindriftsutøvere i hans fylke gikk i 2017 med et gjennomsnittlig overskudd på rundt 60.000 kroner i året, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet. Det tilsvarer en timelønn på rundt 33 kroner per årsverk.

Riksrevisjonen har tidligere slått fast at inntekter utenfor reindriften er en vesentlig betingelse for mange for å kunne forbli i næringen.

For en drøy uke siden besøkte stortingsrepresentant, Sandra Borch (Sp), selv aktørene i Nordland fylke.

– I enkelte områder har jo reindriften nærmere 40 prosent tap til rovdyr. Man burde forebygge dette med å fjerne rovdyr framfor at man må betale erstatning, mener Borch.

• Les: Mener det ikke er mulig å leve av reindrift om ti år

Hevder statsråd trosser Stortinget

Stortinget har vedtatt at Norge skal ha et visst antall rovdyr i Norge. Blant annet rundt 1200 kongeørn, står det i forskriften. Men myndighetene har fortsatt et stort rom for å redusere rovviltbestanden, mener Borch.

– Her er det et politisk handlingsrom som statsråden ikke tar tak i, sier hun.

Borch mener statsråd, Sveinung Rotevatn, som har det øverste ansvaret for å forvalte rovdyrbestanden, ikke tar hensyn til de som ønsker å drive den samiske kulturen videre og at han trosser Stortinget.

– Stortinget har vedtatt to rovdyrforlik som sier at det ikke skal være rovdyr i beiteprioriterte områder. Det vil si at regjeringen bryter med det et bredt flertall i Stortinget har vedtatt, sier Borch.

– Norge har jo internasjonale forpliktelser for et bredt rovdyrmangfold, er ikke det viktig?

– Vi har også internasjonale forpliktelser overfor reindriften og samisk kultur å forholde oss til, sier hun.

Hun viser til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27, som handler om menneskerettigheter og at minoriteter i et land ikke skal nektes å «dyrke sin egen kultur».

Myndighetene: – Rovdyrpolitikken er konfliktfylt

Klima- og miljødepartementet sier til NRK at statsråd, Sveinung Rotevatn ikke kunne stille til intervju. De henviser oss til sin statssekretær, Maren Hersleth Holsen (V), som jobber med rovdyrsaker.

– Vi vet at rovdyrpolitikken er konfliktfylt og vi er veldig opptatt av at den skal balansere to hensyn, sier hun.

Hun mener at mediebildet av rovdyrforvaltningen kan gi et feil inntrykk.

– På landsplan tar vi ut nesten 200 rovdyr årlig. Det er vel rundt 85 prosent av søknadene om å ta ut rovdyr som blir godkjent.

Statssekretæren mener dagens forvaltning ivaretar reindriftas interesser på en god måte.

– Vi er opptatt av at det skal være en samisk reindrift. Vi forvalter rovviltsdelen av dette på en måte som vi mener at man skal klare å drive reindrift og klare å ha rovdyr.

Hun mener de ikke trosser Stortingets vedtak, men erkjenner at grensene i enkelte områder kan tydeliggjøres.

– I Nordland er det komplisert bilde med en soneinndeling for de ulike rovdyrartene som til dels gir en uklar soneforvaltning. Vi har nå kalt inn planen for å vurdere om det bør gjøres endringer.

• Les også: Frykter at reindrifta bryter sammen

Jussprofessor: Mulig menneskerettighetsbrudd

– Hvis det er slik at de ikke tjener mer enn 60.000 kroner, selv om de jobber skjorta av

seg med reindriften, og om det er et resultat av offentlige inngrep eller politikk, så er ikke menneskerettighetene ivaretatt, mener professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT), Øyvind Ravna.

Professoren sier videre at det er problematisk at man har to hensyn som strider mot hverandre.

– Norge har internasjonale forpliktelser for å ivareta levergrunnlaget for minoriteter og urfolk. Samtidig har man forpliktelser for et biologisk mangfold. Fra mitt ståsted burde man ikke lage slike regler som gjør det umulig å drive reindrift.